Publisert i %1$s NyheterTema

Vurderer norske røntgenbilder fra Praha

Den svenske radiologen Charlotta Erenmalm, ansatt i Telemedicine Clinic, mener jobben med å vurdere røntgenbilder fra kontoret sitt i Praha foregår omtrent som hvis hun hadde jobbet som sykehusradiolog. Bortsett fra at hun kan forlate dataskjermene og ta seg en joggetur eller gå et ærend hvis hun blir ukonsentrert.

 date_range Publisert 22.9.2015

Tekst: Per Helge Seglsten

Vi snakker med Charlotta dagen etter at hun er kommet tilbake fra Radiologi-veckan i Malmø, til villaen hun og ektemannen deler i Praha – og tre-fire timer etter at hun har satt seg til rette foran sine tre dataskjermer på hjemmekontoret. Det er herfra hun foretar de aller fleste røntgenbildeundersøkelsene, og denne morgenen har hun blant annet avkreftet nyrestein hos en pasient fra Oslo etter å ha vurdert en CT-urografi.

Frilansradiolog

Hun beskriver tilværelsen som frilansradiolog som veldig lik tilværelsen hun hadde mens hun jobbet som sykehusradiolog i Zürich, fra 2000 til 2006, da hun begynte i TMC. Hun har like bra utstyr, og løser arbeidsoppgavene på samme måte. Forskjellen er friheten og fleksibiliteten. Hun velger selv når arbeidsdagen skal begynne.

– Jeg setter meg vanligvis til på hjemme-kontoret mitt i halv åtte-tiden om morgenen, slår på mine tre monitorer, og logger meg inn på datasystemet til TMC. Der kommer det opp en liste over bilder som skal vurderes.

Oppdragene tildeles den enkelte radiologen fra «case management» – hovedkontoret i Barcelona,
etter hvilken spesialistprofil radiologen har. Charlotta hører inn under den såkalte body-avdelingen, og bildene hun får tildelt er utelukkende knyttet til abdomen og thorax.

Charlotta får betalt per undersøkelse, men betalingen avhenger også av hvilke typer undersøkelser hun gjør, slik at det er vanskelig å si hvor mye hun får betalt per undersøkelse. Hun synes imidlertid hun har en «bra» lønn uten at hun føler hun må stresse med undersøkelsene.

Mer effektiv

– Jeg jobber i rolig tempo, men jeg merker at jeg er mer effektiv enn da jeg jobbet som sykehusradiolog. Om jeg ikke rekker å komme igjennom alle bildene jeg er blitt tildelt, eller blir trett, så melder jeg fra om at jeg ikke blir ferdig, uten at det ligger noe dramatikk i det. Det varierer hvor mange timer jeg jobber hver dag – det er jo det som er poenget med å jobbe på denne måten. Men jeg jobber nok i snitt åtte timer hver dag, sier Charlotta.

Flere av kollegene hennes jobber på sykehus på dagtid, og tar en eller flere kvelder i uken for TMC. De fleste jobber mest hjemmefra, men man har også mulighet til å jobbe fra kontorfellesskapet i TMCs hovedkontor i Barcelona.

Charlotta forteller at en av hennes svenske kolleger reiser ned en gang i måneden. Selv nøyer hun seg med å jobbe fra hovedkontoret et par ganger i året, for å holde kontakten med radiologer fra andre seksjoner og administrasjonen. Kollegene i sin egen avdeling har hun langt oftere kontakt med.

– Om det er undersøkelser jeg vil diskutere med kolleger, «skyper» jeg dem og så får vi opp samme bilder på skjermen. Jeg kan også be om å få kontrasignert en undersøkelse, enten på eget initiativ, eller fordi krav om kontrasignering ligger inne i bestillingen. Og en gang i uken møtes alle radiologene i avdelingen til telefonkonferanse hvor de diskuterer ukens mest interessante tilfeller, forteller Charlotta, som vurderer røntgenbilder fra Norge, Sverige, Danmark, Færøyene og England.

Tre ganger i året har TMC såkalte «Error meetings», etter modell fra britiske sykehus hvor man gjennomgår feiltolkninger og dårlige vurderingssvar man har fått tilbakemeldinger om.

– Vi driver også opplæring av radiologer, for eksempel ved små sykehus med liten bemanning, sier Charlotta Erenmalm.

– Det synes jeg er en morsom og givende del av jobben.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar