Publisert i %1$s Kronikk

Vold mot barn – legens rolle

Den 4 årige gutten krøp raskt under bordet. Far satt ved siden av, men det var som om barnet ikke enset ham, der han lå sammenkrøpet i fosterstilling på legekontoret. Han har ADHD, mente far.

 date_range Publisert 19.3.2015

Melanie Ekholdt Huynh overlege, BUP Vest, Diakonhjemmets sykehus
MELANIE EKHOLDT HUYNH overlege, BUP Vest, Diakonhjemmets sykehus

Vold er handlinger som krenker, skremmer og skader. Barn kan bli utsatt for fysisk vold, seksualisert vold og psykisk vold av sine omsorgspersoner.

Dessverre avdekker BUP sjelden vold.

I 2006 fant en at 60 % av 18-åringene som hadde vært til behandling ved BUP. hadde hatt voldserfaringer i hjemmet, men bare 0,4 % av sakene var registrert i BUPs journaler (Reigstad, Jørgensen & Wichstrøm, 2006). Hvordan kan det være slik? Når voksne lar være å snakke om det usagte, hvordan kan barna snakke om det?

Om barna ikke har ord, så kommer kroppslige symtpomer som søvnvansker, kløe og vondter i kroppen og uro. Slik som den lille 4-årige gutten som krøp under bordet når jeg tok frem steto-skopet. Faren mente han hadde ADHD. Utredningen ved spe- og småbarnsteamet konkluderte med reaktiv tilknytnings-forstyrrelse. Til tross for intensiv samspillhjelp i hjemmet, vedtok Fylkesnemda omsorgsovertakelse. Barnet strevde for mye. Foreldrene forsto for lite av hva barnet trengte.

I tillegg til kroppslige plager strever barn som har opplevd vold, ofte både med sosiale vansker og konsentrasjon. Traumatiserte barn som viser mye tegn på fysio-logisk aktivering, kan være generelt urolige og uoppmerksomme. Dette kan mistolkes som hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD). I artikkelen «Hvordan kan vold mot barn avdekkes i psykisk helsevern», beskriver psykolog Liv Røberg hvordan volds-eksponering ofte resulterer i uro, aggressivi-tet og konsentrasjonsvansker hos barn.

En psykologkollega ber meg utføre en legeundersøkelse på en åtte år gammel gutt som plages med enkoprese (manglende kontroll på avføringen, red.anm.).

Han kommer med sin mor. Når jeg ber ham kle av seg for å veie ham, stivner han til. Rister på hodet og tårene triller. Men ingen ord. Mor gir ham en god og lang klem, men han er utrøstelig.

I 10 minutter trillet tårene uten en lyd. I henvisningen fra fastlegen var det be-skrevet belastningsfaktorer som skillsmisse og far med somatisk sykdom. Her virket barnet betydelig mer stresset enn det jeg kunne forvente. Jeg formidlet til mor diverse årsaker til stress hos barn, alt fra skillmisse til det å ha blitt utsatt for vold. Noen dager senere fortalte mor at hun hadde bedt stefar flytte ut fordi han hadde slått og mobbet sønnen.

Stress kan føres opp på en kontinuerlig linje fra normalt stress til betydelig stress. Normalt stress kan være når besteforeldre dør eller en venninne flytter. En mor som er deprimert eller en stefar slår og mobber, derimot, er en betydelig belastning. Barns adferd i en uvant litt stresset situasjon, slik som et besøk på legekontoret, kan også vurderes. Stress kan vises i alt fra normal adferd til uvanlige reaksjoner på vanlige undersøkelser.

 Å lege betyr å hele. Leger og helsesøstre er de eneste i samfunnet som har mandat til å be barnet kle av seg foran oss. Vi kan dermed se hele barnets hud og kropp fra topp til tå. På huden kan jeg se alt fra eksem, til eksoriasjoner (kloremerker, red.anm.) uten eksem, til blåmerker. Jeg kan kjenne på pulsen som noen ganger er langt over hvilepuls og se på hvordan barnet puster når jeg undersøker mage, lever og tarmer. Er det en stresset kropp? Eller puster barnet mens det smiler til meg?

Legeundersøkelsen kan gi viktig informasjon om barnet er utsatt for stress, belastninger og vold. Kroppen taler sitt språk, selv om ordene i første omgang mangler.

Barnehage, skole og PPT lar ofte være å stille ukomfortable spørsmål om hjemme-situasjonen. Leger er i en unik posisjon der de har mandat til å spørre om det meste under familie og sosialt.

Derfor kjære kolleger, tilby legeundersøkelser til barn dere henviser til BUP eller andre instanser. Jo flere barn som blir undersøkt av lege, jo lettere vil det være å avdekke psykisk og fysisk vold.

FAKTA
Kroppslige symptomer på vold og stress
 Søvnproblemer og kroppslig uro.
 Hodepine og slitenhet.
 Magesmerter og dårlig appetitt.

Reaksjoner på legekontoret
 Et engstelig, irritabelt eller sint barn.
 Årvåkenhet ovenfor overraskende stimuli (blodtrykksmansjett, reflekshammer o.l.)

 

Vil du skrive kronikk i  Journalen?
Kronikk skal være på 4500 tegn, leveres med portrett av kronikkforfatteren. Kommentar/leserinnlegg skal være på 2500 tegn. Ta kontakt med redaktør Per Helge Måseide (se kolofon s. 3). Kronikker som kommer på trykk honoreres med en boksjekk.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar