Nå skal voksne få sitt eget vaksinasjonsprogram. Det anbefaler Folkehelseinstituttet. Ill: Colourbox.
Publisert i %1$s Nyheter

Voksne skal få barnevaksiner

Snart vil alle voksne nordmenn få tilbud om å bli regelmessig vaksinert mot blant annet kikhoste og stivkrampe. Risikogrupper og alle over 65 år skal få vaksine mot den farlige pneumokokk-bakterien på lik linje med influensavaksinen.

Skribent person PER HELGE MÅSEIDE   date_range Publisert 8.11.2018, oppdatert 12.12.2018

På sikt kan flere nye vaksiner, blant annet mot vannkopper komme på plass.

Dette framgår av en rapport som Folkehelseinstituttet (FHI) nylig oversendte Helse- og omsorgsdepartementet. Her anbefaler FHI et helt nytt nasjonalt vaksinasjonsprogram for voksne. Kostnadene for staten vil bli betydelige.

Programmet skal ta utgangspunkt i hvordan influensavaksinasjons-programmet er organisert og sørge for at de som ikke har tatt barnevaksinene får tatt dem og at de som allerede er vaksinert får regelmessige oppfriskningsdoser for å bevare effekten.

Å øke vaksinasjonsdekningen mot pneumokokker hos risikogruppene og friske eldre over 65 år, på samme måte som for influensa, vil få første prioritet i det nye programmet. Det skal bli lettere å få satt vaksinene, og det skal være billig.

At flere får vaksiner skal føre til at eldre skal holde seg friske lengre, at det blir færre legebesøk og at antibiotikaforbruket vil avta.

Konkret foreslår Folkehelseinstituttet:

  • Grunnvaksinering av personer som ikke tidligere har gjennomført barnevaksinasjonsprogrammet og som derfor aldri er blitt vaksinert mot difteri, stivkrampe, polio, kikhoste, meslinger og røde hunder.
  • «Påfyll» av barnevaksinene mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvert tiende år.
  • Vaksinering av risikogrupper og alle over 65 år mot influensaviruset og pneumokokk-bakterien.

I tillegg kan det på sikt bli aktuelt å innføre vaksinasjon av alle ungdommer mot hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom), vaksinasjon mot vannkopper hos unge, og da spesielt unge kvinner som planlegger graviditet, og vaksinasjon mot helvestesild hos de over 50 år.

Effekten taper seg
I dag følger barn et fastsatt vaksinasjonsprogram fra de er 6 uker gamle til de er 15 år. Vaksinene omfatter både sykdommer som man kan bli alvorlig syk av som barn, og som man kan bli syk av senere i livet.

Flere av vaksinene må settes flere ganger for å gi full effekt. Med så er det stopp, i hvert fall for de aller fleste av oss, selv om risikoen for å bli syk øker etter hvert som årene går. I følge den nye rapporten skyldes dette at beskyttelsen som vaksinene gir avtar gradvis samtidig som risikoen for å bli smittet holder seg like stor. Og deler av befolkningen, som nyankomne innvandrere og eldre, har aldri fått barnevaksinene mot blant annet kikhoste og meslinger.

Fordi det ikke eksisterer et samlet vaksinasjonsprogram for voksne er helsepersonell nødt til å lese seg opp på Folkehelseinstituttets nettsider om hvilke vaksiner som skal settes når, for eksempel når en voksen person får et kutt eller dyrebitt, og det er lenge siden stivkrampevaksinen ble satt. Det samme gjelder dem som har et immunsystem som ikke fungerer slik det skal, eller som av ulike grunner risikerer å bli ekstra syke eller dø av de sykdommene som vaksinene skal beskytte mot.

Livstruende
Allerede i dag anbefaler Folkehelseinstituttet at alle personer over 65 år, samt de som har økt risiko for å bli alvorlig syke, bør vaksinere seg mot influensa hvert år og mot pneumokokk-bakterien hvert tiende år, eventuelt enda hyppigere. Bakterien kan forsårsake alvorlig eller livstruende lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) og  hjernehinnebetennelse.

Folkehelseinstituttet skriver i rapporten at det har vært mangel på den mest brukte vaksinetypen mot pneumokokker og at dette kan bli en begrensede faktor på kort sikt. Vaksinen skal gradvis rulles ut i det nye voksenvaksinasjons-programmet i løpet av en tiårs-periode, først hos de med størst risiko for alvorlig sykdom, og så i aldersgruppene over 65 år.

Egenandel
Som Journalen tidligere har skrevet foreslo FHI tidligere i høst overfor departementet at det skal bli gratis å få satt influensavaksinen. Vaksinen sendes i dag til fastlegene og kommunene for 40 kroner. Likevel kan prisen for å få satt vaksinen komme helt opp i 500 kroner. Folkehelseinstituttet foreslo derfor at det på kort sikt blir innført en fastpris for å få satt influensavaksinen.

For det nye vaksinasjons-programmet blir det snakk om at de som skal vaksinere seg betaler en fast egenandel på rundt 150 kroner.

Prisen for å oppnå 75 prosent vaksinerte i de aktuelle alders- og risikogruppene kan bli betydelig. Den 10-årige oppfriskningsvaksinen mot blant annet kikhoste og stivkrampe (dTP-IPV) kan koste staten 56 millioner, pneumokokkvaksinen 16,7 millioner. I tillegg foreslår FHI at åtte personer skal ansettes til en pris av 11 millioner. Totalt I tillegg kommer vaksinasjon av innvandrere mot røde hunder og meslinger, noe som ikke er kostnadsberegnet.

Kommunene vil få ansvar for å følge opp programmet, og både Kommunenes Sentralforbund (KS), Norsk sykepleierforbund (NSF) og Norsk forening for samfunnsmedisin (NORSAM) har vært involvert i prosessen. Det er også gjennomført to spørreundersøkelser; en blant fastlegene og en i befolkningen. Denne  viser at tre av fire ønsker å få satt vaksinene hos fastlegen, mens en av fire ønsker å få satt dem på en helsestasjon.

Obligatorisk vaksinasjon er ikke utredet.

Voksenvaksinasjons-programmet vil ikke omfatte reisevaksiner.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar