Juan G. Hernandez og paramedic Arne Herfjord under NATO-øvelsen Trident Juncture i oktober. Foto: US Marines.
Publisert i %1$s Nyheter

Vil utvide helse-beredskapslov

Et utkast til ny helseberedskapslov vil gi myndighetene svært vide fullmakter ved kriser og katastrofer. Som følge av erfaringer fra NATO-øvelsen Trident Juncture skal militære og sivile myndigheter pålegges et tettere samarbeid.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 25.4.2019

Cyberangrep, risikoen for store naturkatastrofer som følge av klimaendringer og kritisk legemiddelmangel har gjort at trussel­bildet Norge står overfor har endret seg. Dette er noe av bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet utarbeide forslag til en oppdatert helseberedskapslov. 

I et utkast som er sendt på en uformell innspillsrunde til sentrale aktører, er Helsedirektoratet krystallklare på at dagens lov ikke er tilstrekkelig: «Beskrivelser av varsling, rapportering og informasjons­deling er ikke dekkende nok til å sikre effektiv hånd­tering av kriser som omfattes av loven», skriver direktoratet 

Utkastet til ny lov høster kritikk. Norsk presseforbund, som ikke har vært med i arbeidet, mener forslaget er et angrep på pressefriheten. Jusprofessor Eivind Smith er skeptisk til et forslag om å kunne tilsidesette norsk lov. 

Forslagene omfatter at:

  • Pressen skal kunne tvinges til å publisere «koordinert informasjon»
  • Helsepersonell skal kunne tvinges til å jobbe helt til de er 75 år, mot 65 år i dag.
  • En rekke aktører som i dag ikke er omfattet av loven skal inn under denne og pålegges å delta i utarbeidelse av beredskaps­planer og øvelser. 
  • Kommuner og helseforetak vil få skjerpede krav til avtaler og kriselagre for å sikre at pasienter får tilgang til spesielt viktige legemidler og medisinsk utstyr.

Loven vil i tillegg til sykehus, fastleger og avtalespesialister også omfatte bemanningsbyråer, privatpraktiserende leger og tannleger, samt private som leverer tjenester. Helse­direktoratet ønsker at Forsvaret, ­Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk og Norsk helsenett skal omfattes av loven, noe de ikke gjør i dag.  

Pålegges kriselagre

Mangel på legemidler blir et stadig større problem, samtidig som myndighetene har få sanksjonsmuligheter. Bare i 2018 registrerte Statens legemiddelverk 684 meldinger om redusert tilgang på legemidler, noe som er nær en tidobling siden 2008, og en dobling bare siden 2016, går det fram av lovutkastet. 

I tillegg til sviktende forsyning kan det også oppstå et akutt «etterspørsselssjokk» ved at en katastrofe et annet sted fører til unormalt stor etterspørsel etter bestemte legemidler.

Mens det i dag er etablert ordninger som skal sikre forsyninger av legemidler til sykehus fra grossister. Medisinene som fast­legene skriver ut, og som pasientene deretter kjøper på apoteket, er ikke beredskapssikret på samme måte.

Direktoratet påpeker at erfaringer fra internasjonale helsekriser de siste årene, har vist at det kan oppstå mangel på forbruksmateriell og medisinsk utstyr, for eksempel smittevernutstyr, slik man blant annet erfarte under pandemien i 2009 (svine­influensa) og utbruddet av ebolavirus­sykdom i Vest-Afrika i 2014.

Både helseforetak og kommuner vil nå bli pålagt å ha avtaler som sikrer forsyninger for spesielt viktige legemidler og medisinsk utstyr for minimum tre måneder, mot to måneder i dag. I tillegg må de også opprette egne legemiddellagre som skal vare i én måned.

Forebyggende

Loven tar inn over seg erfaringer fra den gigantiske NATO-øvelsen Trident ­Juncture i høst. Blant annet skal det bli tydeligere at helsevesenet har et ansvar for å yte helse­tjenester til soldater og annet militært ­personell, og ikke bare til sivile. 

Lovforslaget omfatter både krig, kata­strofer og kriser, men også situasjoner der en krise nærmer seg eller er i ferd med å eskalere til en katastrofe. Da skal loven kunne brukes forebyggende, noe dagens lov ikke kan. Helsedirektoratet skriver at det dermed skal mindre til for at lov­bestemmelsene tas i bruk, samtidig som den favner videre, sammenliknet med hva som er tilfellet med dagens lov. Loven skal også gjelde utenfor landets grenser, for eksempel hvis det blir nødvendig å evakuere norske borgere fra et norsk cruiseskip i utlandet. 

Direktoratet peker på at loven kunne ­kommet til anvendelse høsten 2015 da tusenvis av flyktninger strømmet over grensen fra Russland i Sør-Varanger.

Lovutkastet inneholder også bestemmelser om samkjøring av personopplysninger fra en rekke registre. I tillegg kommer krav til å overgi eiendommer og inventar til myndig­hetene i fredstid for inntil sju dager. I dag er dette kun tillatt i krig. 

Et økende antall naturkatastrofer som følge av klimaendringer er én av årsakene til at Helsedirektoratet foreslår en kraftig utvidet helseberedskapslov. Skjermdump fra TV 2.

Kritisk jusprofessor

Lovutkastet inneholder også et punkt om at norsk lov kan settes til side av regjeringen, en såkalt derogasjon. Dette skal ikke bare kunne skje ved krig, kriser og katastrofer, men også hvis det inntreffer «en uønsket situasjon med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersonene, gruppene, organisasjonene eller statene som rammes.»

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, uttrykker en viss ­skepsis til forslaget:

– Dette virker nokså vagt eller vidt – er det ikke «uakseptabelt» at jeg snart vil kunne bli påkjørt av en bil, for eksempel?

Smith etterlyser en nærmere drøfting av hvilke unntaksbestemmelser som allerede foreligger.

– Det finnes allerede mange bestemmelser som åpner for tilpasning etter skjønn. Ut fra faren for misbruk i en ukjent fremtid kan det derfor være grunn til å advare mot å tilføre en ny vid hjemmel uten at det først er bedre klarlagt hvilke grenser som skal gjelde for avvik fra gjeldende lov, skriver han i en epost.

– Dette virker nokså vagt eller vidt – er det ikke «uakseptabelt» at jeg snart vil kunne bli påkjørt av en bil, for eksempel?

Innspill

Utkastet til den kraftig utvidede helseberedskaps­loven, ble nylig sendt på en uformell innspillsrunde til helseforetakene, fagforeninger, Forsvaret og organisasjons­livet. I forkant har det også vært møte­virksomhet med berørte parter, blant annet med Legeforeningen, som ikke vil kommentere utkastet på det nåværende tidspunkt.

– Det er svært prinsipielle spørsmål som ­reises. Legeforeningen vil følge dette arbeidet tett, sier avdelingsdirektør Lars Duvaland.

Innen 22. april skal de berørte instansene gi tilbakemeldinger, før et omarbeidet lovforslag etter planen skal oversendes Helse­departementet 1. juni. 

Les mer: Presseforbundet med skarp kritikk.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar