Publisert i %1$s I forbifarten

– Vi jukser og stjeler og holder på så godt vi kan

Norges mest uetiske lege må være Ravn Eikanger som starter en undergrunnsklinikk i samarbeid med en dommedagsprofet. Pasienten som interesserer ham aller mest, er hans egen kone, som er i ferd med å dø. 

Skribent person Per Helge Måseide   Fotograf photo_camera Erik Aavatsmark, Tordenfilm date_range Publisert 14.3.2017, oppdatert 1.4.2017

Tidligere i vinter har vi kunnet følge et underlig drama på nedlagte Valkyrien stasjon. Legen Ravn (Sven Nordin) er lykkelig gift med legen og forskeren Vilma (Pia Halvorsen) som får en livstruende sykdom. Da hun nektes videre behandling setter Ravn i gang en særdeles eksperimentell behandling, samtidig som han bygger opp en privat legeklinikk i samarbeid med en tidligere pasient.

At man bruker et medisinsk miljø synes jeg er en spennende og ny tematikk i norsk dramasammenheng.

Det er på tide å ta en prat med sjeflege Sven Nordin som er på landeveien med Riksteatrets forestilling «En mann ved navn Ove».

– Hva slags fyr og lege er Ravn Eikanger?

– Kona hans er jo forsker, men han er ikke forsker selv. Jeg vil si en håndverker, en akuttmedisiner. Vi begynte med at han skulle ha bakgrunn fra å være krigskirurg, men det gikk vi litt vekk fra. Men han har utdannelse innen kirurgi.

– Hvorfor skulle han ikke være krigskirurg? 

– Da måtte vi ha laget noe mer «back-story» fra den tiden da han og Vilma traff hverandre. Men det var så mye annet som skjedde at vi ikke hadde tid til å bygge opp universet med Ravns utdannelse og tidligere karriere. Vi måtte droppe det til fordel for andre tema som vi syntes var viktig å få med, blant annet forholdet til Leif, konspirasjonsteoriene og forskningen til Vilma. Det ble vel egentlig et spørsmål om å få det med innenfor rammen av åtte episoder.

– Vi hadde også en mor med i serien som ble skrevet ut etter hvert. Hun ble det heller ikke plass til. Sånn er det ofte i serieverdenen. Man må prioritere ut fra hva som er viktigst.

–  Hvor kommer Ravn fra?

– Vi ville ikke ha ham som ansatt på et spesielt sykehus, og filmet mye av sykehusscenene på Ullern videregående. Han er jo Oslo-gutt, kommer fra Oslo øst, og ikke fra en veldig ressurssterk familie med tidligere leger. Han er kanskje en fyr som er blitt lege mot alle odds, og som ikke har en sterk akademisk bakgrunn. Det kan jo være derfor han ser så opp til Vilma, fordi hun er så mye mer skolert enn ham, og litt høyere i hierarkiet. Hun er en velrenommert forsker som jobber med Nobelpris-materiale og har en mer akademisk bakgrunn, mens Ravn kommer fra litt enklere kår, da.

– En litt enkel kirurg, med andre ord. Men han slår jo også inn på en forskerkarriere? 

– At han begynner å eksperimentere på egen hånd er jo drevet av kjærligheten til Vilma.   Det er jo helt spesielt å få henne ut av koma, men det blir jo ikke forskningsresultater som kan verifiseres eller brukes i medisinsk sammenheng, for han vet jo ikke egentlig hva det er som har fått liv i henne igjen. Og her er vi jo inne på den frie diktningen.

Realisme

Sven Nordin er opptatt av at det skulle være en form for realisme i serien. Han forteller at de har fått mange tilbakemeldinger om at de lyktes med det.

– Det har vært en ambisjon å få det til å se troverdig ut, så man ikke skal avskrive serien fullstendig, selv om man som lege ikke kunne ha behandlet pasienten slik. Da ville han jo ha vært død for lenge siden.

– Vi lener oss på at vi ikke lager en legedokumentar, vi lager jo en fiction-serie som delvis beveger seg inn i det som vi kaller sci-fi verden, hvor mye av det Ravn holder på med ikke hadde latt seg gjøre i det virkelige liv. Til vårt forsvar tar vi oss store kunstneriske friheter fordi vi tenker at storyen er så bra at i et tenkt univers kunne dette kanskje vært en mulighet, sier Nordin, og ler: – Vi jukser og stjeler og holder på så godt vi kan. Men det trøkket, og den energien, i Valkyrien, det har mange likt.

Leger som supervisere

– Når det gjelder å behandle utstyr, pipettere, bruke mikroskop og laboratorieutstyr så har vi hatt med oss supervisere som er leger og forskere, slik at vi gjør tingene riktig. Det gjelder for eksempel det å bruke en defibrillator slik den skal.

– Alle nærbildene på snitt og sying er i hendene på en venn av meg, Henrik Moen, som er ortopedisk kirurg. Det er han som gjør alle de tingene som man ser nærbilder av.

– Jeg har lest at dette manuset var veldig spesielt for deg, og at du også har brukt mye tid på å gå inn i manusutviklingen?

– At man bruker et medisinsk miljø synes jeg er en spennende og ny tematikk i norsk dramasammenheng. Ofte er det en politiserie hvor jakten på en seriemorder er det drivende element. Det er ikke så ofte at vi går inn i et akademisk miljø og viser hvordan virkeligheten ser ut der.

– Og så synes jeg at den kjærlighetshistorien mellom Ravn og Vilma er veldig spesiell. En mann som er villig til å gå over så mange etiske grenser for å redde sin kone fra å dø at han er går «underground» og utfører ting som medisinsk-juridisk er helt ulovlig er en drivende sterk linje i Valkyrien.

Jeg kjenner meg jo litt igjen i hans handlekraftighet på en eller annen måte. Jeg føler vel at jeg er en person som gjør mye, som tar sjanser, som tør å utfordre meg selv innen teater og film og tv-verdenen, og tør å gå litt nye veier.

Dommedagsprofetier

Valkyrien handler også om fremtidsangst. Det er tette bånd mellom Ravn og beredskapsmannen Leif, som forbereder seg på verdens undergang. Sven Nordin tror at dette har gjort at serien også har appellert til ungdom.

– Disse «doomstay preppers-folkene» er en realitet. Det finnes mange unge som er fullt og hellig overbevist om at verden kommer til å gå til helvete, det er bare snakk om tid, og som er i gang med å forberede det som skal skje etter apokalypsen og samfunnskollapsen. Det synes jeg også er utradisjonell og ny tematikk. Jeg tror mange unge mennesker er opptatt av hvor utrygg verden er blitt på grunn av forurensing og forbruk av ressurser i et sånt tempo at man kan spørre om hva som blir det igjen til de kommende generasjoner.

– Så jeg synes at hele manuset og hele Valkyrien tar opp i seg en del ganske nattsvarte sider i fremtidsutviklingen i vestlige samfunn. Det var noe som trigget min interesse.

– Er det noe du kjenner deg igjen i, i selve legerollen? 

– Jeg kjenner meg jo litt igjen i hans handlekraftighet på en eller annen måte. Jeg føler vel at jeg er en person som gjør mye, som tar sjanser, som tør å utfordre meg selv innen teater og film og tv-verdenen, og tør å gå litt nye veier. Jeg flyttet til Sverige noen år, og jobbet med svensk tv og svensk teater uten å vite helt hva det kom til å innebære. Når det gjelder å ta noen sjanser, å tørre å tenke utenfor boksen, kan jeg kjenne meg igjen i Ravn. Fordi han føler at han har en «mission», er han villig til å gå nokså langt for å gjennomføre det han mener er riktig.

– Og så vipper det vel kanskje over i noen sammenhenger, at han går for langt. Han  tråkker jo over noen etiske linjer som ikke er bra. Det var i utgangspunktet ikke meningen, tror jeg, men det ene drar det andre litt med seg, og har man først sagt A så har man også sagt B, det er også noe man kan kjenne igjen.

Med på sykehuslivet

Som ledd i forberedelsene til serien fikk Sven Nordin tillatelse av sykehusdirektør Per Bleikelia til å være tre dager på Ringerike sykehus. For å følge sykehuslivet fra innsiden, sier han.

– Leger og sykepleiere, ja, alle som jobber på sykehus, jobber jo med veldig alvorlige ting som kan få ekstreme konsekvenser hvis ting går galt eller ikke blir gjort riktig. I en sånn sammenheng tror jeg det er viktig at man klarer å takle stress. At selv om verden kan se dramatisk ut når man jobber for å redde mennesker for å dø, så er det likevel en veldig dedikert ro og profesjonalitet i alle ledd. Det tenkte jeg var viktig i rollekarakteren for Ravn, som er øverst i næringspyramiden. Det er han som alle støtter seg på når pasientene kommer inn, og det er han som må ta avgjørelsene om hva som skal skje. Så jeg tenkte at å få oppleve litt av hva som er stemningen på et sykehus og en operasjonssal, det var veldig fint. Så det hadde jeg stor glede av.

At vi har et helsevesen som forsøker å ivareta alle, det må vi bare være utrolig glade for.

Klippet stumpene

Det nærmeste Sven Nordin kom å bli kirurg på ordentlig var da han fikk assistere ved en amputasjon av en tå. – Jeg fikk bare lov til å klippe stumpene, det var ikke verre enn det, sier han.

– Har du hatt noen legedrøm eller noen relasjon til det å være lege før du begynte med de serien? 

– Nei, men både leger og skuespillere arbeider i spennende yrker som byr på nye utfordringer der man skal lære seg nye ting, sier Sven Nordin, som for øvrig har en bror som er anestesi-sykepleier.

– Ser du annerledes på legerollen og helsevesenet etter Valkyrien? 

– Nei. Jeg har alltid hatt tillit til helsevesenet og blir ofte litt lei meg når folk kritiserer det. Jeg synes vi har et fantastisk system hvor alle har tilgang til helsetjenester, og jeg sier at «la oss betale vår skatt med glede» når vi ser hvor vanskelig det kan være å bli syk i et (annet) land. Hvis man ikke har dyre og ordentlige forsikringer så er man skikkelig ille ute.

– At vi har et helsevesen som forsøker å ivareta alle, det må vi bare være utrolig glade for. Jeg liker den sosialdemokratiske modellen med at staten betaler helsetjenestene våre. Og jeg synes i veldig stor utstrekning at vi har flinke leger og sykepleiere i dette landet. Så min beundring for alle som jobber innenfor det systemet har alltid vært stor, og har ikke blitt mindre etter at jeg har jobbet med Valkyrien.

_________

SVEN NORDIN

  • Født 1957 på Grefsen. 
  • 1979: Statens teaterhøgskole. 
  • En rekke store roller på National-theatret, bla. «Brand», «Romeo» i Romeo og Julie. 
  • Kjente film-, radio- og TV-karakterer, «Kjell Bjarne» i filmene om Elling, «Nils» i TV-serien Mot i Brøstet.
  • 2009: Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. 2016: Wenche Foss’ ærespris.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar