Publisert i %1$s Tema

Varsling går ofte bra

Når noen varsler om kritikkverdige forhold i arbeidslivet generelt, viser det seg at det i mellom 50 og 70 prosent av sakene også skjer noe positivt. Mellom 7 og 18 prosent av varslerne opplever negative konsekvenser.

 date_range Publisert 12.3.2015


TRYGVE MONSEN

Dette er noe av konklusjonene som professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen trekker etter flere års forskning om hva som skjer når noen melder fra om det de mener er kritikkverdige forhold.

I to bøker, «Varslere» fra 2005 og «Åpenhet, ytring og varsling» fra 2012 har Skivenes i samarbeid med forskningsleder Sissel C. Trygstad i Fafo undersøkt omfanget av varsling og hva som skjer når noen melder fra. Og tallene viser at det ikke alltid får dramatiske konsekvenser for den som sier ifra.

– Når kritikkverdige forhold opp­dages, er normen i norsk arbeidslivet at det varsles. Slik varsling har effekt i mellom 50 og 70 prosent av sakene, sier professor Skivenes.

– Det mangler ikke dramatiske enkelthistorier om varslere som rammes hardt etter at de har meldt fra om det de mener er kritikkverdige saker. Men det viser seg at ikke mer enn mellom 7 og 18 prosent av varslerne har negative erfaringer, sier Skivenes.

Det er ikke uvanlig at tillitsvalgte og verneombud bistår arbeidstagere som varsler.
Siden 2007 har arbeidsmiljøloven hatt bestemmelser om de rettigheter arbeidstakere har når kritikkverdige forhold oppdages.

Videre er det bestemmelser om hvordan varslere skal behandles. Det heter blant annet at «gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt», og at arbeidsgiver «har plikt til å legge forholdene til rett for varsling».

Forholdene opphørte. Nesten syv av ti tillitsvalgte og verneombud mener at de kritikkverdige forholdene opphørte eller at det skjedde en klar forbedring når noen melder fra. Bare tre prosent svarte at det ble en forverring av forholdene etter at noen sa fra.

Det er også blitt tryggere å varsle, fremgår det av forskningen til Skivenes og Trygstad.
Varslingsrutiner blir vanligere i arbeids­l­­ivet, viser det seg. Dette forklares særlig med at bestemmelsene om varsling er kommet inn i lovverket. Viktig er det også at varsling i økende grad ansees som å være en del av en god virksomhetsstyring.

Innenfor helse og omsorg er det plikt til å melde fra om skader, uhell, nesten-uhell og uventede og unaturlige dødsfall. ■

FAKTA
VARSLER
En varsler er:
(1) En arbeidstaker som sier ifra
(2) til en person eller instans som kan gjøre noe,
(3) med et begrunnet kritikkverdig forhold på arbeidsplassen, og
(3) at arbeidstaker har sagt ifra internt i virksomheten uten at det innen rimelig tid har resultert i diskusjoner om, eller endringer i, det kritikkverdige forholdet. Sistnevnte kan fravikes.
(Ref. Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad)

VARSLING 
ARBEIDSMILJØLOVEN
§ 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten
(1) Arbeidstaker har rett å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
(2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
(3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

HELSEPERSONELLOVEN
§17. Opplysninger om
forhold som kan medføre fare for pasienter
Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar