Her er AKS-sykepleierne Kim Gaarde og Ingri T. Seip på jobb på Drammen sykehus. De ønsker nasjonale retnings­linjer for AKS-utdanningen velkommen. Foto: Erik M. Sundt/Sykepleien
Publisert i %1$s Tema

– Urealistiske utdanningsmål for AKS-sykepleiere

En lang rekke utdanningsinstitusjoner er kritiske til foreslått innhold i utdanningen til de første sykepleierne som skal få spesialistgodkjenning.

Skribent person KRISTIN STRØMSHEIM GRØNLI   date_range Publisert 1.10.2019

Kunnskapsdepartementet har foreslått en ny master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) som skal føre til spesialistgodkjenning. Masteren skal være spesielt rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester.

I forslaget til retningslinjer for utdanningen er det lagt opp til at den skal omfatte et vidt spenn både når det gjelder fagområder og pasientgrupper.

Departementet skriver selv at «utdanningen skal være analog til legenes spesialisering i allmennmedisin der legen skal ha avansert kunnskap på en rekke fagområder». 

Ved Universitetet i Sørøst-Norge er det allerede mulig å ta en AKS-master. De fem første til å fullføre denne masteren har gått inn i rollen med avansert klinisk sykepleie i akuttmottaket på Drammen sykehus. Oppgavene er under utforming, og inkluderer diagnostisering og foreskriving av smertestillende for avgrensede pasientgrupper.

– Vi vil gjerne ha på plass nasjonale retningslinjer for denne utdannelsen, slik at det kan bli et visst samsvar mellom kravene som stilles til AKS-sykepleiere, sier Ingri T. Seip, AKS-sykepleier ved Drammen sykehus.

Avansert bredde

Ifølge forslaget til nasjonale retningslinjer skal sykepleierne tilegne seg både avansert kompetanse og breddekompetanse innen de fleste felt – somatiske og rusrelaterte såvel som pykiske.

Kompetansen skal være knyttet til alle aldersgrupper og pasientfaser – både akutt, kronisk, forebyggende, helsefremmende, rehabiliterende og lindrende. 

I tillegg til dette skal sykepleierne bygge opp inngående kunnskap om samhandling, samarbeid og tjenestekoordinering.

Siden det er snakk om en mastergrad, skal de også utvikle akademiske ferdigheter og levere et vitenskapelig arbeid (masteroppgave) på 30 studiepoeng.

En stor andel av utdanningen – 800 timer – skal være praksisstudier. Totalt skal utdanningen ha et omfang på 120 studiepoeng, eller to års studier på heltid.

Spørrende, tvilende og kritiske 

Et titalls utdanningsinstitusjoner har kommet med høringsuttalelser om masterutdanningen. De stiller seg enten spørrende, tvilende eller kritiske til at den skisserte utdanningen er mulig innen rammene av 120 studiepoeng.

Det eneste unntaket er Universitetet i Agder (UiA). De påpeker at det er omfattende og komplekse kunnskapsområder som skal dekkes, men tror likevel det er gjennomførbart. 

Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo mener den foreslåtte mastergraden vanskelig vil kunne gi tilstrekkelig fordypning til å dekke den skisserte bredden.

«Innholdet slik det er formulert i kompetanseområdene og formålet dekker et svært bredt felt. I kombinasjon med en 30 studiepoengs masteroppgave og 800 timer praksis, tilsvarende et helt semester – 30 studiepoeng, så er det vanskelig å se at de resterende 60 studiepoengene er tilstrekkelig for å dekke avansert kompetanse i kompetanseområdene, metode, vitenskapsteori og etikk,» heter det i deres uttalelse.

– Bekymret

OsloMet mener det i realiteten kan se ut til at masteroppgaven blir en fordypning i ett av de tre områdene somatisk helse, rus eller psykisk helse, noe som i så fall ikke vil være i tråd med intensjonen om allmennspesialisering.

Lovisenberg diakonale høgskole «er i tvil om 120 studiepoeng er tilstrekkelig for å oppnå sluttkompetanse i tråd med bredden som læringsutbyttene beskriver i forskriftsutkastet».

NTNU er bekymret over den omfattende tematiske bredden som det legges opp til, og er «i tvil om krav til innhold i masterutdanningen er gjennomførbart innen rammen av 120 studiepoeng og hvorvidt det stilles uforholdsmessige krav til kandidatenes sluttkompetanse som ikke lar seg realisere i praksis».

– For høyt ambisjonsnivå

Fra Universitetet i Tromsø (UiT) har det kommet to høringsuttalelser som begge er svært kritiske.

«Rapportens forslag synes som en ønskedrøm om generell og bred klinisk kompetanse, men vi ser lite innsikt i hvordan dette vil være mulig å oppnå innen rammen av 120 studiepoeng i henhold til internasjonale krav til masterstudium og internasjonale forventninger om hva et masterstudium innebærer av arbeidsbelastning for studentene.»

– Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med på å starte en sånn type masterutdanning, men den måtte hatt ett litt annet innhold, sier Kjersti Sunde Mæhre, assisterende instituttleder ved Bachelorutdanningen i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorg ved UiT. Foto: Privat

Det skriver Kjersti Sunde Mæhre, assisterende instituttleder ved Bachelorutdanningen i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorg ved UiT, sammen med Randi Børresen, studieleder for Master i sykepleie ABIOK og sykepleiefaglig fordypning.

– Det kan oppfattes som om master i AKS har en intensjon om å sammenfatte allerede eksisterende masterutdanninger innen sykepleie i én utdanning. En generalist innen avansert klinisk sykepleie vil aldri kunne løse alle de oppgavene som skal løses innen alle disse spesialområdene, sier Mæhre til Journalen.

Hun er klar på at hun mener ambisjonsnivået er for høyt.

– Dette er veldig urealistisk. Det er umulig å bli spesialist innen alle disse fagfeltene i løpet av 120 studiepoeng, sier Mæhre.

Hun forteller at UiT leverte to uttalelser fordi det var ulike syn på hvor kritisk man skulle være til forslaget.

– Uforenlig

Den andre høringsuttalelsen fra UiT er levert på vegne av fagmiljøene ved flere av masterutdanningene ved Institutt for helse- og omsorgsfag.

«Den enorme bredden i kunnskap og kompetanse som skisseres, er etter vårt syn uforenlig med NOKUTS avklaringer for hva som skal til for å nå et avansert nivå. Det vil ikke være mulig å nå et avansert nivå på alle disse kunnskap- og kompetanse-feltene i løpet av et 120 studiepoengs studieprogram. Spissformulert vil man i denne AKS-modellen utdanne kandidater som kan «litt mer av alt» enn det bachelorkandidater kan», heter det her.

Avsenderne stiller seg svært undrende til bruken av begrepet «avansert» i det framlagte forslaget til retningslinjer. Begrunnelsen er at dette bryter med sentrale statlige føringer for masterprogram – og hva som er forutsetninger for avansert kompetanse i norsk høyere utdanning.

I tillegg til utdanningsinstitusjonene er det flere av sykehusene og andre høringsinstanser som uttrykker bekymringer om utdanningens omfang.

Utdanningsinsitusjonene stiller seg også i stor grad tvilende til om praksisfeltet de kommende årene har kapasitet og veiledningskompetanse til å ivareta bredden i studiet.

Generalistspesialist

– Vi er i ferd med å arbeide fram en løsning for AKS-utdanning med begynnende fordypning i et underemne som er relevant for kommunehelsetjenesten, sier rektor Lars Mathisen ved Lovisenberg diakonale høgskole. Foto: Privat

Lars Mathisen er rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole. Han forteller at høgskolen har begynt å planlegge hvordan de skal få til å tilby et slikt studium.

– Her er det snakk om å lage en generalistspesialist, samtidig som det skal være en akademisk kvalifisering hvor det ligger krav om fordypning. Dilemmaet er åpenbart, sier han.

Mathisen understreker at høgskolen slutter seg til analysen som er gjort og utfordringsbildet som er tegnet opp av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

– Spørsmålet er hvordan vi skal løse dette i en utdanningssammenheng. Vi fokuserer på bred og fleksibel generisk kompetanse med begynnende fordypning i pasientmålgrupper gjennom valgemner. Vi vil organisere masteren i et treårig deltidsstudium med gode vekselvirkninger mellom utdanning og tjenesteyting, samt å føre ulike yrkesgrupper inn i veilederroller inntil vi har utdannet nok rollemodeller innen AKS, sier Mathisen.

Han understreker at han tror det er mulig å få til en god AKS-utdanning, og viser til at lignende utdanningsløp allerede finnes i flere andre land.

– Sykepleierfaget er i sin essens en generalisttilnærming. Vi har til nå etablert spesialiseringer som følger de medisinske spesialitetene, men det går an å argumentere for at det er å bevege seg litt bort fra kjernen i faget, sier Mathisen.

Han har selv utdanning i en annen spesialitet innen avansert klinisk sykepleie fra USA.

– Det var et krevende studium. Men den erfaringen gir tro på at man kan lykkes med lignende tilbud i Norge, sier Mathisen.

Rekruttere og heve status

Departementet ønsker med spesialistgodkjenning for AKS-sykepleiere å signalisere at dette er en viktig utdanning som helsemyndighetene ønsker at man skal ta.

«Offentlig spesialistgodkjenning kan virke både rekrutterende og statushevende. Samtidig legges det til rette for at sykepleiere med denne utdanningen kan få en utvidet og definert rolle i tjenesten i tråd med utdanningen», skriver departementet i hørings-brevet om spesialistgodkjenningen.

Flere høringsinstanser etterlyser en tydeligere avklaring av hva som skal være spesialistsykepleiernes selvstendige oppgaver opp mot legens ansvar.

Tross i kritikken er det bred enighet blant utdanningsinstitusjonene og de andre høringsinstansene om behovet for økt kompetanse innen helsefag i kommunene.

Det er også god oppslutning om at en spesialistgodkjenning kan være hensiktsmessig, både med tanke på den forventede mangelen på sykepleiere og økte krav til kompetanse og funksjon.

– Jeg er veldig glad for samstemtheten om at denne typen kompetanse trengs, sier Marit Kirkevold, instituttleder ved OsloMet. Foto: Anbjørg Kolaas

– Vi er glade for at de fleste høringsinstansene er enige i at denne typen kompetanse trengs, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier Marit Kirkevold, instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet.

Hun har deltatt i arbeidet med å jobbe fram et forslag til nasjonale faglige retningslinjer om AKS-utdanning, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har ledet arbeidsgruppen.

– Det er riktig at de fleste høringsuttalelsene stiller spørsmål ved bredden i utdanningen slik den nå er skissert. Det mener jeg er rimelige bekymringer, sier Kirkevold.

– Går gjennom på nytt

Alle innspillene fra høringen vil bli vurdert og lagt vekt på når forslaget til forskrift skal revideres og vedtas, ifølge Kirkevold.

– Høringsinnspillene viser at retnings-linjene må bli klarere på hva som er hensikten med denne utdanningen, nemlig å møte et behov som ikke er tilfredsstillende ivaretatt i dag, fordi pasientene har mer komplekse og sammensatte behov som dagens tjenester ikke helt er rustet til å håndtere, sier hun.

– Målet med mastergraden er ikke å utdanne sykepleiere til å gjøre legeoppgaver, men å styrke sykepleietjenesten. Når det er sagt, er ikke oppgaveglidning et ukjent fenomen i helsesektoren, understreker Kirkevold.

Sammen med en arbeidsgruppe gjennomgår Helsedirektoratet nå hele forslaget til retningslinjer på nytt, inkludert hver enkelt av beskrivelsene av læringsutbytte, og arbeider med en klargjøring av hvordan veiledet praksis kan løses, forklarer Kirkevold.

Hun er ikke overrasket over den store graden av konsistens i høringsuttalelsene.

– Mange har påpekt at omfanget ser veldig eller for ambisiøst ut. Det har vært utfordrende å finne balansen mellom bredde og fordypning. Det vet vi er vanskelig i allmennmedisinen også. Vi har kanskje ikke truffet helt, og ikke vært tydelige nok, sier Kirkevold.

– Må være mulig

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en av høringsinstansene som mener det er mulig å gjennomføre den skisserte utdanningen innenfor de rammene som er beskrevet i forslaget til retningslinjer.

– Andre land har fått til å legge denne typen utdanning innenfor rammene av 120 studiepoeng, sier Eli Gunhild By, leder for Norsk sykepleierforbund. Foto: Monica Kvaale/NSF

– Det som er viktig for oss, er at vi får en utdanning som gir pasientene et bedre tilbud – spesielt de som har flere sykdommer samtidig, som er en voksende del av befolkningen, sier Eli Gunhild By, leder i NSF.

Hun har ingen spesiell kommentar til at utdanningsinstitusjonene har en annen oppfatning enn forbundet. By mener forslaget til masterutdanning er i tråd med det som er gjort i andre land med tilsvarende utdanning.

– Da må det være mulig å få til i Norge også. NSF oppfatter bred enighet om at vi trenger en slik utdanning her i landet, sier By.

FAKTA:
To høringer om AKS-sykepleiere

Kunnskapsdepartementet har lagt frem forslag til nasjonale retningslinjer for en ny masterutdanning for sykepleiere, kalt avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).

Opptak til masterstudiet skal kreve fullført bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende sykepleierutdanning og autorisasjon som sykepleier med minimum to års klinisk praksis.

Departementet ønsker også å innføre offentlig spesialistgodkjenning for de som gjennomfører utdanningen. Høringen om masterutdanningen er gjennomført, mens høringen om spesialistgodkjenningen har frist 1. oktober.

Førstnevnte høring handler om «Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie».

Den andre og pågående høringen handler om «Forslag til forskrift om spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie».

Del gjerne!

Legg inn en kommentar