Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk museum og Oslo legeforening har gitt ut et temahefte med artikler om utviklingsplanene for Oslo universitetssykehus. Noen av hovedpunktene mine er:
- Planleggingen er nå i noe som kalles en konseptfase. Vi mener at i tillegg til resultatmål (nytt sykehusbygg), må også følgende mål tas med i konseptfasen:
Brukerperspektivet: hvordan bør syke husene utformes og hva må inkluderes for at pasientbehandlingen skal bli best mulig og arbeidsforholdene skal være best mulig? Dette vil gi føringer for størrelse og beliggenhet. Samfunnsperspektivet: hva er den samlede effekten av prosjektet for samfunnet som helhet? Kostnadsbildet er ganske forskjellig for de ulike alternativene. Med de foreliggende planene er ikke kapasiteten økt etter utbyggingen. - Befolkningsfremvekst og aktivitetsøkning er tatt med, men om en forventet aktivitetsøkning påstås det at mye av denne «elimineres av potensialet i samhandling, bruk av hotellsenger og effektivisering», uten at metode er beskrevet. Helsebyråden i Oslo har i VG karakterisert tallene som «helt urealistiske».
Vi vil advare mot en tildekkende språkbruk hvor befolkningen og bydelene omtales som «opptaksområder» som kan flyttes mellom ulike sykehus for å tilfredsstille sykehusenes behov og begrensninger. Oppmerksomheten må rettes mot befolkningens behov for helsetjenester – ikke utelukkende på sykehusenes areal-kabal. - Traumemiljøet ved Ullevål sykehus er i verdensklasse. Fagfolkene her mener at de vedtatte planene vil føre til en oppsplitting av landets fremste akutt medisinske kompetansemiljø, både på medisinsk og kirurgisk side og i de spe sialiserte støttefunksjoner rundt denne virksomheten.
- Beredskapsfunksjonen vil splittes og dermed svekkes. Den samlede kompetansen i akuttilbudet i regionen svekkes. Deres bekymringer må tas på alvor, og man må finne en løsning som ikke forringer dagens tilbud.
- For sykehusene er det lagt til grunn en utnyttelsesgrad av somatiske senger på 90 %. Dette vet vi er risikabelt både med tanke på infeksjonsfare, over belegg og korridorpasienter.
- I en konseptfase skal det vurderes flere, reelle alternativer. Her foreligger bare ett!
Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt helseforetakene å etablere gode ordninger for kvalitetssikring. Gode og kritiske rapporter er viktige, og det er vesentlig at de konsulentfirmaene som brukes har en fri stilling og kompetanse til å vurdere alternativene på en god og uavhengig måte.
Målet må være at de planene en jobber med er realistiske og gjennomførbare, også økonomisk, slik at en ikke en langt uti prosessen ender med prosjekter som strander på grunn av økonomi.
Jeg håper temaheftet oppleves interessant og informativt. Og jeg håper du leser det og følger med i debatten om sykehusstruktur fremover. Det er både våre arbeidsplasser, samarbeidspartnere og vårt eget helsetilbud vi snakker om!
Jeg ønsker alle medlemmene en riktig god sommer!