Redaktør Per Helge Måseide
Publisert i %1$s Redaktøren

Umenneskelig behandling

Internerte på Trandum transittmottak ved Gardermoen opplever til dels sterkt kritikkverdige forhold før uttransportering.

 date_range Publisert 15.12.2015


Av Per Helge Måseide, redaktør

Det er Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, som gjennom flere uanmeldte tilsynsbesøk i vår avdekket grove brudd på hvordan de internerte håndteres. Helsemessige forhold står sentralt.

Sivilombudsmannen kritiserer ikke de enkeltpersonene som yter helsetjenester, sikkert under svært vanskelige forhold. De får tvert i mot gode tilbakemeldinger på den jobben de gjør.

Internatet er siste stopp for personer uten lovlig opphold. De er fratatt friheten på grunn av mistanke om uriktig identitet eller mistanke om at de vil forsøke å unndra seg å bli utvist fra landet. Frihetsberøvelsen skjer imidlertid ikke som følge av straffbare handlinger. Halvparten oppholder seg på internatet i ett døgn, mens andre er der i betydelig lengre tid.

Sivilombudsmannen peker på en rekke grunnleggende utfordringer knyttet til etterlevelsen av internasjonale konvensjoner. Flere forhold er tidligere kritisert av FNs torturkomité.

Enkelte internerte håndteres som om de var på glattcelle, i et nakent rom med avtrede i gulvet. Noen må sove må lyset på. Uten at det foreligger spesiell mistanke må internerte kle helt av seg etter besøk, også når de har vært under oppsyn av ansatte ved internatet. Underlivsområdet blir inspisert jevnlig.

Et viktig profesjonsetisk spørsmål er hvordan håndtere rollen som behandler opp mot rollen som sakkyndig på vegne av myndighetsorganer. Det er uhyre viktig at både helsepersonell, pasienter og andre ansatte oppfatter dette skillet, og at helsepersonell eller deres oppdragsgiver ikke blander rollene. Sivilombudsmannen peker på et slikt rollebytte ved ustedelse av såkalte ”fit to fly”-erklæringer før uttransportering. Disse er også utformet på en måte som ikke dokumenterer hva som faktisk har vært undersøkt.

Et annet kritisert forhold er omfanget av helsehjelpen og måten denne er organisert på. To sykepleiere er ansatt av Politiets utlendingsenhet. Leger er ansatt i et eget firma. Også her er det utfordringer knyttet til avhengigheten til oppdragsgiver, mener Sivilombudsmannen. Samtidig er kapasiteten så liten at ikke alle internerte får vurdert sin helsetilstand ved ankomst dersom. Dette er forhold som Norge også har fått kritikk for tidligere.

Personer som skal uttransporteres har kun rett til et minimum av helsetjenester. Det er åpenbart nødvendig å øke kapasiteten på helsetjenestetilbudet, og det mest nærliggende er at ansvaret blir et kommunalt anliggende. Det er avgjørende at det ikke kan oppstå tvil om helsepersonellets faglige integritet og uavhengighet. Dette er spesielt viktig når problemstillingene er så ladede som på Trandum.

Sivilombudsmannen er også kritisk til at legesøkningen skjer ved hjelp av et lite tilgjengelig lappesystem, og at legekonsultasjoner ikke kunngjøres i forkant slik at man kan forberede seg på hva man skal si. Systemet er også en utfordring i forhold til taushetsplikten.

Uavhengig av hva man mener om flyktning- og innvandringsspørsmål må alle mennesker håndteres på en måte som ikke kan karakteriseres som overgrep. Internasjonale konvensjoner ved frihetsberøvelse må respekteres. Og helsehjelpen, selv om den er av beskjedent omfang, må ytes i tråd med allmenne profesjonsetiske prinsipper. Dét er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved om skjer i dag.

Myndighetene bør snarest ta tak i forholdene ved Trandum. Vi kan ikke ha det slik at Norge gang på gang får kritikk for ikke å overholde internasjonale konvensjoner for hva som er human behandling.

Forholdene slik de er i dag kan ingen leve med.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar