«Media, myndigheter, eiere og pasienter vil ha klare, korte svar på vanskelige spørsmål og da bærer det av og til galt av sted» Kristoffer Lassen
FOTO: Vidar Dons Lindrupsen
Publisert i %1$s Tema

Til kamp mot meningsløse kvalitetsregistre

Gastrokirurg og selverklært «registerjunkie»,  Kristoffer Lassen ved Universitetet i Tromsø, var lei av tidkrevende og meningsløse kvalitetsregistre. I stedet for å klage, samlet han et knippe kolleger og lagde like gjerne sitt eget. Nå, etter tre års iherdig arbeid er resultatet klart: «Norges mest sexy register – lite, lekkert og elegant», i følge ham selv.

Skribent person Kristin Mack-Borander   date_range Publisert 17.9.2013

– Jeg fattet interesse for kvalitetsmåling etter å ha kjent på kroppen hvordan mye av kvalitetssikringen ikke fungerte etter hensikten. Dessuten så jeg registreringstrettheten som rådet i miljøet. Dette fikk meg til å samle gastrokirurger fra alle de norske universitetssykehusene til en arbeidsgruppe. Målet var å lage en kvalitetsregistrering som var både medisinsk meningsfull og praktisk gjennomførbar. Vi ville rett og slett vekke til live igjen entusiasmen for å registrere!

– Hvordan gikk dere fram?
– Det første spørsmålet som krevde avklaring var: Hva er egentlig kvalitet? Dette gav oss en lang liste med punkter. Så startet prosessen med å koke disse punktene ned til et stadig færre antall. Etter hvert hadde vi et tyvetalls kvalitetsindikatorer som alle var gode. Noen av dem var imidlertid tilnærmet umulig å måle, dermed var det til å kutte mer. Til slutt satt vi igjen med i underkant av ti kvalitetsvariabler som vi mente var både praktisk målbare og klinisk verdifulle.

– Kill your darlings, altså?
– Nettopp! For oss var det viktigere å få hundre prosent besvarelse på noen få, men meningsfulle variabler, enn seksti prosent svar på et stort antall kvalitetsvariabler. Vi er ikke motstandere av å registrere, men vi er opptatt av at det registreres riktig. Det er ikke mangel på kvalitetsregistre i Norge, problemet er at de ofte ikke måler det fagfolk mener er kvalitet. I en travel jobb  hverdag blir det fort til at leger tenker at dette gidder de ikke fordi utfyllingen oppleves meningsløs. Dermed får man store hull i statistikken, i tillegg medfører det masse byråkrati. Kreftregisteret for eksempel, må drive enormt mye purringer. Det ligger bunkevis av skjemaer fra Kreftregisteret på gastrokirurgiske avdelinger rundt om i landet som skulle vært sendt.

– Kan slik kvalitetssikring på avveie i verste fall bidra til å kamuflere kvalitetssvikt?
– Det vet jeg ikke, men mange kvalitetsindikatorer slik de er nå, er i alle fall ikke sensitive nok. Ventetid på operasjoner og antall korridorpasienter gjør seg godt på et skrivebord eller en avisforside, men dette er indikatorer som måler kvaliteten på prosess og ikke på selve behandlingen. En operasjon kan være utført like godt uavhengig av om pasienten ligger i korridoren eller på et rom. Man måler forskjellige kvaliteter, men vi har ikke kapasitet til å måle alt. Vi må være kresne med hvordan vi bruker tiden vår.

– Så helsemyndighetene har et vailditets­problem – de måler ikke det de sier at de måler?
– Korrekt. Eller om du vil: De måler kvalitet slik de har definert den; det er ikke åpenbart at alle andre aktører er enige i den kvalitetsvariabelen som er valgt.

– Ulike kvalitetssikringssystemer er også blitt kritisert for å fokusere for mye på kvantitet og for lite kvalitet? Den enkelte lege opplever vel kanskje at kvaliteten på behandlingen først og fremst speiles i møte med den enkelte pasient?
– Ja, det stemmer. En viktig utfordring er derfor å gjøre det kvalitative kvantifiserbart i den grad det er mulig.

Kristoffer Lassen
FOTO: Vidar Dons Lindrupsen

– I England har man nå lagt ut lister over samtlige karkirurger med fullt navn, antall operasjoner de har foretatt og hvor mange pasienter som døde. Hva synes du om det?
– Jeg tror vi gradvis er på vei i samme retning i Norge. Nylig ble det for eksempel offentliggjort registerdata som viser hvilke resultater de ulike avdelinger ved norske sykehus har på operasjon av colon– og rektumcancer. Selv mener jeg at en slik utvikling er et gode, så sant ett viktig pre  miss er oppfylt – nemlig at fagmiljøene selv får definere hva som er kvalitet. I tillegg er det fagfolk som skal eie tallene og kontrollere bruken av dem. For eksempel må man ta hensyn til sammensetningen av pasientgruppen og hvorvidt pasientene er sammenliknbare. La oss si at mine operasjonsresultater viser at jeg har høyere dødelighetstall enn mine kolleger. Hvis dette skyldes at jeg opererer risikopasienter som ingen andre vil ta, ja da må det komme frem i registeret.

– Men da faller vel helsemyndighetene av las­set, de vil ha enkle svar?
– Ja, media, myndigheter, eiere og pasienter vil ha klare, korte svar på vanskelige spørsmål og da bærer det av og til galt av sted. Ofte er såkalt kvalitet først og fremst noe som er lett å måle – ikke nødvendigvis noe som er viktig å måle for å bedre pasientbehandlingen. Kroneksempelet er epikrisetid hvor antall dager etter ut  skrivelse defineres som en kvalitetsindikator, mens innholdet strengt tatt kan være hva som helst.

Nasjonalt folkehelseinstitutt takket nei til en forespørsel om å kommentere de forholdene som
Lassen tar opp.

Del gjerne!

1 kommentar til “Til kamp mot meningsløse kvalitetsregistre

  • bjørn tvedt

    Hvilke pragmatiske kvalitetsparametre satt de igjen med?

  • Legg inn en kommentar