Foto: E-magine arts
Publisert i %1$s Kronikk

Terningkast fem til legemiddel-melding

Bent Høies legemiddelmelding har klare svakheter, men er på rett kurs, skriver medisinstudent Naresh Sugandiran.

 date_range Publisert 30.5.2015

Naresh Sugandiran Medisinstudent, UiO Twitter: @Nagulens
Naresh Sugandiran
Medisinstudent, UiO
Twitter: @Nagulens

Nylig ble en stortingsmelding om legemiddelpolitikk lansert. Det er mye god og ny politikk i den. Sist det kom en stortingsmelding om legemiddelpolitikk var under Bondevik 2-regjeringen i 2005. Siden da har det helsepolitiske landskapet forandret seg enormt.

Vi blir stadig flere eldre. I 2060 vil hver femte nordmann være over 70 år, og nesten hver tiende nordmann over 80 år. Samtidig vet vi at beboere på sykehjem i snitt bruker sju legemidler. Vi vet også at ⅓ av disse, bruker minst ett unødvendig legemiddel.

Flere studier viser at det foregår uheldig forskrivning. Uheldig bruk av legemidler kan føre til alvorlige bivirkninger og i verste fall kan det føre til at liv går tapt. Dette er gode grunner for å se nøyere på legemiddelbruken blant denne gruppen.

Noe av Regjeringens innsats på dette området vil komme som en forskriftsfesting av kommunenes ansvar til å gjennomføre legemiddelgjennomgang. En legemiddelgjennomgang har som mål å kartlegge sykehjemsbeboerens bruk av legemidler og evt redusere unødvendige legemidler han eller hun står på. Dette er et godt forslag, dessverre følger det ikke penger med dette forslaget. Å tro at kommunene kan dekke inn kostnadene med legemiddelgjennomgangen ved at det blir mindre utgifter pga redusert legemiddelbruk, er i overkant optimistisk.

Det har lenge vært kjent at regjeringen ønsker å bruke helsepersonell på en mer effektiv måte enn i dag. Siste forslag i denne retningen er et forslag om farmasøytutlevering. Farmasøytutlevering innebærer ikke bare at farmasøyter på selvstendig grunnlag kan utlevere enkelte legemidler som i dag er reseptpliktige, men også at enkelte reseptfrie legemidler bare kan utleveres av en farmasøyt i apotek.

Jeg mener at farmasøytutlevering er nødvendig for å møte dagens og fremtidige utfordringer. En av utfordringene i dag er at vi ikke klarer å øke bruken av paracetamol på bekostning av ikke-imflammatoriske smertestillende legemidler (NSAIDs). De gir oftere bivirkninger og kan være skadelig i kombinasjon med en rekke andre legemidler.

John Twohig
John Twohig

I dag kan du få kjøpt NSAIDs som ibuprofen, naproksen og voltarol uten resept på apoteket. Skal man klare å flytte forbruket i retning av mer paracetamol på bekostning av NSAIDS, mener jeg at det kan være lurt å tenke «enkle barrierer». Ved en innføring av farmasøytutlevering for NSAIDs, innfører man også en barriere. Dette vil medføre at du må snakke med farmasøyten før du får lov til å kjøpe NSAIDs. Et annet viktig aspekt er pasientsikkerhetsperspektivet. Med farmasøytutlevering kan en være sikker på at folk som kjøper NSAIDs får viktig informasjon om bivirkninger og interaksjonsfarer i motsetning til dagens «plukk og kjøp»-ordning i apotek. Derfor mener jeg at forslaget om farmasøytutlevering kan bli et viktig forslag for å sikre en riktigere bruk av legemidler.

Legemiddelmeldingen er på 161 sider og dekker flere temaer som er naturlig å ta for seg i en melding om legemiddelpolitikk. Men meldingen har åpenbart sine svakheter. Innovasjons- og forskningskapitlene er desidert de svakeste kapitlene i stortingsmeldingen. Dessuten preges stortingsmeldingen av noen småmangler og virker litt inkonsekvent enkelte steder.

Den aller tydeligste bristen kommer i argumentasjon om legemiddelforskriftens § 14-14, også omtalt «som moralparagrafen». I dag er det fire tilstander som legemiddelindustrien ikke kan søke om forhåndsgodkjent refusjon for. Disse er: Erektil dysfunksjon, rusmiddelavhengighet, nikotinavhengighet og naturlig hårtap.

14-14 blir av enkelte omtalt som moralparagrafen fordi man ikke betraktet/betrakter disse tilstandene som sykdom. Regjeringen ønsker å fjerne rusavhengighet og erektil dysfunksjon fra denne listen slik at legemidlene mot disse tilstandene kan bli omfattet av blåresept-ordningen. Jeg mener at det er moraliserende å etterlate nikotinavhengighet i § 14-14. Regjeringens argumentasjon for å la nikotinavhengige være igjen i «moralparagrafen» er også noe merkelig. Kort oppsummert går den ut på at, den nikotinavhengige har råd til å kjøpe avvenningsmidler hvis han/hun sparer pengene som vedkommende hadde brukt på røyken. En slik argumentasjon kan også brukes ovenfor de rusmiddelavhengige. Derfor mener jeg at argumentasjonen og resonnementet blir feil.

Som statsviterne sier, en stortingsmelding er hva Regjeringen tenker av politikk innenfor et spesielt område. Tankene til Høie & Co er gode, men langt fra feilfrie. Til tross for noen småmangler her og der ser det ut som helseministeren har staket ut kursen for en riktigere legemiddelpolitikk, derfor får meldingen en 5’er av meg.

Stortingsmeldingen inneholder mange tanker, vurderinger og forslag til tiltak. Terningkastet er gitt etter en totalvurdering av hele meldingen og det er flere momenter enn det som dekkes av denne teksten som er vurdert, men som ikke kommer frem av teksten. Dette omfatter blant annet Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter i allmennpraksis, lettlest legemiddelpakning, fjerning av spesialistkrav for individuell refusjon osv.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar