Publisert i %1$s Tema

– Sykehusene blir fasit på krigens brutalitet

I dragkampen om hva som er sant, spiller massemedienes reportasjer fra sykehusene i Gaza og Midt-Østen en viktig rolle. – Sykehusene blir fasiten på krigens brutalitet, sier seniorforsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). 

 date_range Publisert 18.7.2014

Foto: NUPI
– Både sykehus og likhus er en viktig kilde til å fastslå omfanget av krigshandlinger, sier Henrik Thune.  Foto: NUPI

TEKST: PER HELGE MÅSEIDE (PUBLISERT I NR. 3/2009).

Lunde forteller at både sykehusene og likhusene spiller en viktig rolle for å fastslå omfanget av krigshandlingene. – Både sykehus og likhus er en kilde til sannheten om krigen. Antallet skadede og drepte er en svært viktig dokumentasjon på intensiteten av krigføringen, sier han.

Leger i nøkkelrolle. – Når vi presenteres for ofre som er innlagt på et sykehus, er rammene kjente. Da identifiserer vi oss lettere med ofrene enn hvis vi for eksempel ser krigshandlinger fra en landsbygd. Sykehus-settingen skaper en nærhet som styrker identifikasjon med ofrene, sier Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag (NJ). Han forklarer at leger er i en nøkkelrolle:

– Leger har både førstehåndskjennskap til hvem som rammes av krigshandlingene, profesjonell autoritet og høy status som øyenvitner. De er samtidig i en nøkkelrolle når det gjelder å kategorisere ofrene som stridende eller som sivile, eller som voksne og spedbarn, sier Idås, som benytter begrepet identifikasjonsbro om de mekanismene som settes i sving mellom ofrene og TV-seerne.

Kynisk spill. Sykehus utnyttes kynisk av alle parter i Midt-Østen som en del av krigføringen. – Det er lett å bruke sykehus i propagandaøyemed for å få opinionen med seg. Både sykehus og skoler brukes som krigsmål, og som instrumenter i krigføringen. Sykehus har vært brukt som lagringsplasser for våpen og for å gi beskyttelse til soldater, sier Thune og viser til at slike hendelser lett fører til svært aggressive, men uakseptable, gjengjeldelsesaksjoner fra den angripende part. – Selv om skoler i Gaza og sykehus i Irak er blitt brukt for å beskytte militssoldater og lage våpen, har både Israel og USA vært altfor raske til å inkludere slike sivile mål i krigføringen. Som henholdsvis okkuperende og intervenerende stater påhviler det Israel og USA et særlig alvorlig ansvar med hensyn til å ivareta Genève-konvensjonene, sier han.

Sivile lidelser. Det er i en semesteroppgave ved masterstudiet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo at Trond Idås analyserer hvordan pressen og helsevesenet i stadig sterkere grad dras inn i moderne krigføring, både under det amerikanske angrepet på den irakiske byen Fallujah i 2004 og i Gaza i 2008/09. Idås opplyser at det er mange årsaker til dette:

– En fellesnevner er at vestlige stater ønsker å unngå at rapporter om siviles lidelser skal føre til at opinionen engasjerer seg i konflikten på en slik måte at fortsatte krigshandlinger blir umuliggjort. Derfor oppstår det ofte stor uenighet om hvor mange sivile som rammes, noe som også skjedde i Gaza, sier han. Idås mener moderne og lett transportabelt opptaksutstyr, som mobiltelefoner, har gjort det enda vanskeligere for krigførende stater å forhindre at levende bilder av krigens ofre slipper ut.

Skjøt mot sykehus. Gazakrigen er ikke første gang sykehus spiller en sentral rolle i moderne krigføring, og mediedekningen av denne. I den irakiske byen Fallujah sendte TV-kanalen Al Jazeera direkte fra taket på sentralsykehuset, som eneste uavhengige TV-kanal fra krigshandlingene, mens de øvrige journalistene var innrullert i de amerikanske styrkene, såkalt embedding. Under en direktesending 10. april 2004 begynte amerikanske styrker å skyte mot TV-journalistene, og det ble senere stilt krav om at journalistene måtte ut av byen dersom det skulle bli fred, opplyser Trond Idås.

NB! Saken ble publisert på papir i nr. 3/2009. 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar