Publisert i %1$s Fra foreningenLederen

Sykdom er ikke en vare

Er kjøp og salg av varer en god tilnærming for å bedre helsetjenesten, spør Kristin H. Hovland, leder i Oslo legeforening. Hun er kritisk til kampanjen #syktvelkommen.

 date_range Publisert 22.12.2016

Språkbruk om helsetjenester og leger er utfordrende for tiden, synes jeg. Når vi bruker ord og måleparametere som passer til kjøp og salg i helsetjenesten – kan det påvirke slik at vi styrer mot feil mål?

Forbrukerrådet har for tiden kampanjen #syktvelkommen. Hovedkonklusjonen deres fra en undersøkelse i 2015 er at «norsk helsevesen er i verdensklasse, men likevel har hver tredje av oss hatt en negativ opplevelse med helsevesenet i løpet av de siste fem årene». Nå oppfordrer de folk til anonym deling i sosiale medier om hvordan de ble møtt av fastlegen eller på sykehuset: «Jo flere av dere som blir med oss, jo sterkere skyts får vi i vårt krav om endring». Hensikten, skriver de, er å bevisstgjøre helsepersonell på hvordan de kommuniserer med pasientene. I tillegg ønsket de å få helseminister Bent Høie (H) på banen.

Høie følger opp i Dagens Medisin 2.12.16 med å si: «Glad de (legene, min anm.) følger oppfordringen». Helseministeren mener resultatene av fokus på bedre kommunikasjon mellom lege og pasient allerede har begynt å vises. Han mener bl.a. at god ledelse er avgjørende for hvordan de som jobber i helsetjenesten møter og involverer pasientene.

Høie sier han oppfordret Forbrukerrådet til å engasjere seg i hvordan folk opplever helse- og omsorgstjenesten. Ellers jobber Forbrukerrådet med kjøp og klager av varer og «bistår forbrukerne og påvirker myndigheter og næringsliv i en forbrukervennlig retning». Er kjøp og salg av varer en god tilnærming for å bedre helsetjenesten? Hvordan tenker Forbrukerrådet å følge opp kampanjen? Hvordan vil Høie forsikre seg om at det er god ledelse på alle nivåer? Og hva innebærer god ledelse for ham?

Tilliten i sykehusene er på et historisk bunnivå. I høst har vi sett en konflikt hvor «virkeligheten» er kommunisert svært forskjellig fra Spekter og Legeforeningen. Jeg håper  Høie følger opp dette med god kommunikasjon og ledelse – og så ønsker jeg Spekter #syktvelkommen og oppfordrer til en god kommunikasjon videre. Forhåpentligvis har vi samme mål – god pasientbehandling og gode arbeidsforhold. Dette kan bare skapes sammen med de ansatte.

Spitzer skriver om gode og dårlige måleparametere i en organisasjon, og bruker begrepet «gaming» om en triksing for å tilstrebe tilfredsstillende resultater. I stedet for å fokusere på forbedringer for organisasjonens beste, ligger fokuset i å sørge for gode resultater som skal vises til toppledelsen. Måten måleparameterne er formulert på, stimulerer til en uønsket atferd i organisasjonen.

For at avdelingen skal synes veldrevet, trekkes gode nyheter frem, mens dårlige nyheter undergraves. Lederne styrer etter gitte måleparametere og blir eksperter i å vri og manipulere på tallene for å tilstrebe tilfredsstillende resultater. Prestasjonsmålinger setter i gang uønskede mekanismer og det finnes utallige eksempler på varianter av «gaming» i ulike bransjer. Vi ser det bl.a. på ventelistetriksing på sykehusene. Eller på reaksjonene mot ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Det er særlig viktig å avdekke og åpent diskutere disse uheldige måleparameterne (inkludert både utilsiktet og tilsiktet «gaming») som finnes i praktisk talt alle organisasjoner, slik at en kan ta tak i problemene. Organisasjonene må finne måleparametre som samsvarer med det å drive organisasjonene i riktig retning. Jeg oppfordrer Høie og helseledere til å finne bedre egnede parametre enn de vi har i helsesektoren i dag.

KRISTIN H. HOVLAND, LEDER I OSLO LEGEFORENING

Del gjerne!

Legg inn en kommentar