SUSS, senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet, har hatt som formål
• Å redusere uønskede svangerskap og aborter hos unge
• Å redusere smitte av seksuelt overførbare sykdommer
• Å tilby helsehjelp til ungdom innen seksuell og reproduktiv helse.
SUSS var landsdekkende og tjenestetilbudet
på telefon, sms og e-post, ble drevet av psykologistudenter, psykologer, legestudenter og leger.
I 2013 hadde senteret 11 000 henvendelser og det var 25 000 besøk på nettsiden www.suss.no. I fjor søkte SUSS om 6,5 millioner kroner over statsbudsjettet for å drifte tjenesten. Ifølge NRK fikk de 5,3 millioner kroner, men samtidig beskjed om at de måtte forberede seg på kutt. Fra og med 28. november er det slutt. Årsaken at Helsedirektoratet ikke lenger ønsker å støtte hjelpetjenesten økonomisk.
SUSS har også samarbeidet med NRKs Juntafil, som har 195 000 lyttere i uken. Det er ikke uten videre helt enkelt å forstå Helsedirektoratets begrunnelse for å trekke tilbake statsstøtten til SUSS: manglende aktualitet, alternative tjenester og pris.
Ifølge fastlege Ole Rikard Haavet, som har forsket på ungdomshelse i 20 år, har tjenesten holdt et høyt faglig nivå, samtidig som det ikke finnes noe tilsvarende lavterskeltilbud til den samme aldergruppen.
Noen vil kanskje stille spørsmål ved om ikke det er nok seksualundervisning i verden, og om ikke nettstedet www.klara-klok.no, som Helsedirektoratet driver, kan gjøre samme nytten?
Det er vanskelig å se for seg at en spørrespalte med én ukes svarfrist eller et radioprogram erstatter direkte kontakt med en fagperson. Som de fleste har erfart, Internett har ikke redusert pasientenes behov for å høre legens råd, tvert imot kommer ofte pasienter med informasjon som de ønsker kvalitetssikret. Årsaken er nok den personlige dialogen og tillitsforholdet mellom lege og pasient.
SUSS har tilbudt anonyme telefonsamtaler og en svarfrist på nett og sms på ett døgn. Samtidig som unge har hatt tilgang til noen å snakke med om tabubelagte tema, har medisin- og psykologistudenter fått verdifull trening i vanskelige samtaler med usikker ungdom.
Det meste kan startes opp i helsetjenesten under henvisning til «økt satsing på», og det meste kan nedlegges under henvisning til «har ikke råd til».
Det er mye som taler for at god samlivsundervisning i hvert fall ikke øker omfanget av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter.
Kanskje er det på tide at helseministeren tar en SUSS-telefon til helsedirektøren?