Teenager boy lying in bed using tablet pc
Publisert i %1$s Tema

Stresset og søvnløs av mobilbruk

Kan depresjon, diabetes, hjertesykdom eller overvekt skyldes søvnangel - fordi vi bruker mobilen og nettbrett dag og natt? Spillutvikler Gaute Godager mener fastlegene bør bli flinkere til å spørre om pasientenes nettvaner.

 date_range Publisert 5.1.2017, oppdatert 11.2.2017

PER HELGE SEGLSTEN

Mobiltelefonen fylte 50 år i Norge 1. desember, og på åpningen av Telenors jubileumsutstilling kunne man også hilse på tidligere kommuneoverlege Harald Lysdal i Hemsedal som ble abonnent nummer én, og fikk Norges aller første mobiltelefonnummer (kong Olav var abonnent nummer to) da NMT-nettet åpnet i 1981. På den tiden ble vekten på mobiletelefonene målt i kilo, og ingen kunne overraskes over at uvøren mobilbruk kunne gi muskel- og skjelettplager.

I dag er det ikke mobilens vekt som skaper helseproblemer, men den hyppige bruken.

I 1996, tre år etter at den første brukervennlige nettleseren gjorde internett tilgjengelig for folk flest, kom de første rapportene om internettavhengighet. Men mens man i 2006 bekymret seg over SMS-avhengighet, er det i dag SNS-avhengighet – avhengighet av sosiale nettverkssider – som er «the talk of the town». Mobiltelefonen har imidlertid fått så mange funksjoner og bruksområder at det trolig blir feil å trekke fram en type bruk som det som fører til avhengighet. Noen bruker mye tid på å sjekke Facebook-feeden sin, mens andre er like ivrige etter å handle aksjer, gamble på nettcasino, spille Candy Crush, prøve å slå Magnus Carlsen i sjakk, eller sjekke nyheter.

I 2014 viste en undersøkelse markedsføringsselskapet Tecmark gjorde blant 2000 briter, at de var på mobiltelefonen sin 221 ganger i døgnet, eller drøyt hvert fjerde våkne minutt. I en lignende undersøkelse Norges Handelshøyskole gjorde her i landet i 2015, ble svaret at nordmenn sjekket mobilen 150 ganger i døgnet i snitt. Sannsynligvis er tallet enda høyere, for vi har en tendens til å underdrive mobilbruken vår.

Fysisk påvirkning

Det er ikke bare det som skjer på skjermen som får folk til å bruke så mye tid på skjermteknologi at det går ut over nattesøvnen. Skjermene påvirker også brukerne rent fysisk på en måte som gjør det vanskelig å legge fra seg mobiler og nettbrett, forteller psykolog Gaute Godager (bildet), som har bakgrunn som spillutvikler og gründer av spillselskapet Funcom.

Godager peker særlig på tre faktorer:

• Forskning har vist at det blålige lyset fra data- og mobilskjermene fører til at man blir våkne, og mange har derfor problemer med innsovningen etter å ha brukt mobilen om kvelden.

• Skjermbruk fører til manglende selvmonitorering. Når du holder på med noe som opptar deg på et skjermmedium, så klarer du ikke å legge merke til andre behov kroppen har, som søvn, sult eller slitenhet.

• Skjermmediene øker aktiveringsnivået, og det tar tid å komme ned fra dette høye nivået. Så ser du på en spennende film , eller spiller et gøyalt spill, eller hva det måtte være du holder på med, så blir det ofte vanskelig å falle til ro etterpå.

– Dette bidrar til at man blir sittende på skjermmediene sine oftere og lenger enn man hadde tenkt, og sjekker mobilen 221 ganger i døgnet. Og har man det med å bruke mobiler, nettbrett og TV ut over kvelden kan konsekvensen bli at man lever med kronisk søvnmangel, sier han.

Symptom, ikke diagnose

Godager mener det er en mye høyere intensitet i underholdningen i dag enn før.

– Menneskehjernen er ikke laget for så høye stressnivåer som det vi blir påført av den typen skjermunderholdning vi bruker nå. Så at folk kommer til legen med plager som skyldes at de sover for lite på grunn av mye nettbruk, høres ikke ulogisk ut i det hele tatt.

– Men hvis folk kommer til legen med fysiske helseproblemer fordi de er blitt avhengige av mobilen sin, eller av å være på sosiale medier, så vil det være en annen psykologisk årsak til det igjen. Det er kjernen i mitt poeng om hvordan man skal jobbe med dette. Man må jobbe med det som er rundt, de systemiske årsakene, sier Godager.

I dag regnes nettavhengighet som et symptom på andre, underliggende psykologiske problemer, og har ikke fått status som en egen diagnose. Og så lenge det ikke er en egen diagnose er Godager usikker på om det har noen hensikt at helsevesenet lager sjekklister for leger for å avdekke nettavhengighet eller mobilavhengighet.

Men om man skulle lage et slikt verktøy, så foreslår han at man undersøker om det er mulig å ta utgangspunkt i selvrapporteringsskjemaene Audit og Dudit, som brukes til å identifisere problemer med alkohol og narkotika.

– Men er det fastlegens oppgave å grave i pasientenes nettbruk for å avdekke skadelig bruk eller misbruk?

– Ja, det synes jeg absolutt. Det er jo fastlegens oppgave å finne årsaken til din helseplage, og så sende deg riktig vei. Leger bør generelt bli flinkere til å grave i folks liv for å finne disse årsakene. Leger pleier jo dessuten å være opptatt av livsstilssykdommer, og så hyppig mobilbruk at det gir helseplager, må jo falle inn under det begrepet.

Enkle grep kan hjelpe mot søvnmangel 

Tall fra reseptregisteret viser at bruken av sovemedisin øker kraftig blant nordmenn. Mellom 2004 og 2015 økte tallet på nordmenn som fikk skrevet ut slike medikamenter fra 342 000 til 421 000. Den største prosentvise økningen finner vi blant de yngste. I aldersgruppene mellom 10-24 år er det en økning på mellom 85 og 307 prosent.

Søvnekspert og psykolog Ane Wilhelmsen-Langeland (bildet) mener leger kan gjøre mer for å avdekke sammenhengene mellom helseplager og søvnmangel.

– Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland sykehus har både søvndagbøker og spørreskjemaer på nettsidene sovno.no, og jeg tror leger flest er klar over at disse redskapene finnes. Men om det brukes i særlig grad, er jeg usikker på, sier hun.
– Jeg tror vel heller bevisstheten rundt dette er nokså lav hos leger, og det ser vi jo også ved at mange får utskrevet sovemedisin i stedet for å bli gitt søvnhygieneråd som ville kunne fungere bra, sier Wilhelmsen-Langeland.

Et land av søvnløse

– Vi er i ferd med å bli en nasjon av søvnløse, sier psykolog og seniorforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet. Han leder et forskningsprosjekt som kan gjøre det mulig å behandle søvnproblemer uten psykologer eller sovemedisiner.

SHUTI (Sleep Healthy Using the Internet, uttales «Shut eye») er en nettbasert selvhjelps-pakke som har vist lovende resultater.

– Den første delen av prosjektet, som vi akkurat er ferdig med nå, har omfattet 200 pasien-ter som ble randomiserte til to grupper, der den ene har fulgt SHUTI-programmet, og den andre har fulgt vanlige søvnråd. Det viser seg at de fleste av insomni-pasientene som har fulgt Shuti har blitt kvitt plagene sine, forteller Sivertsen (bildet).

Selvhjelpspakken består grovt sett av tre deler:

• Den første delen er søvnhygieneråd om alt fra lys, temperatur, spising, drikking, trening, og at man ikke bør bruke skjermmedier den siste timen før man skal sove.

• Del to handler om å endre søvnvanene og etablere en stabil døgnrytme ved hjelp av søvnrestriksjoner. Det kan være et ganske tøft regime hvor man skal legge seg sent og stå opp tidlig. Målet er at man etter å ha frarøvet kroppen søvn i noen uker, tvinger den til å sove sammenhengende.

• Del tre handler om å gi hjelp til å håndtere bekymringer eller negative tanker som ofte kommer når man slukker lyset for natten.

Del to av prosjektet pågår fremdeles. Det gjennomføres i langt større skala, og tar sikte på å omfatte ca. 1500 insomnia-pasienter fra hele landet. Det er fremdeles mulig å melde seg på som deltager i prosjektet, via nettsiden www.sovnmestring.no.

Børge Sivertsen håper selvhjelpspakken kan implementeres som et nasjonalt behandlingstilbud i helsetjenesten i løpet av kort tid. – Vi er i samtaler med Helsedirektoratet, sier han.

Den enkleste medisinen?

Har man som lege mistanke om at pasientens mobilbruk er usunn, kan man også begynne med et tiltak som ikke krever at man skaffer seg innsikt i pasientens privatliv. Godager forteller at det for et års tid siden ble testet ut et tiltak på NTNU-studenter med søvnproblemer. Det var svært vellykket.

– Studentene fikk beskjed om å gjennomføre to tiltak: 1) Ikke sov på dagtid. 2) Legg deg til samme tid hver kveld uansett. 80 prosent av dem som deltok i forsøket fikk tilbake søvnhygienen sin i løpet av 14 dager ved bare å utføre de to enkle oppgavene. De fikk ingen råd om nettbruk eller mobiltelefonbruk.

– Det høres jo ut som en enkel medisin som en lege kan gi om man mistenker at pasientens fysiske plager skyldes søvnmangel som følge av nettbruk?

– Ja. Og klarer de ikke å følge de to enkle oppgavene, så får man henvise dem til noen som kan utrede dem for avhengighet.

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar