Danske Amgros sparer det danske helsevesenet for store beløp.
Publisert i %1$s Tema

– Større rabatter enn vi turte håpe på.

– De siste fem årene har vi sett en stor endring i legemiddelindustriens holdning til biotilsvarende medisiner i Danmark, sier administrerende direktør Flemming Sonne i Amgros. Mitt inntrykk er at industrien er i ferd med å akseptere dem, sier han.

 date_range Publisert 21.12.2017, oppdatert 5.1.2018

PER HELGE SEGLSTEN

– Jeg tror vi er kommet dit at vi ikke behøver å kaste millionene ut vinduet når vi nå har mulighet til å spare dem på å bruke biotilsvarende alternativer i stedet, sier Flemming Sonne, administrerende direktør i Amgros.

Amgros i Danmark tilsvarer det norske Legemiddelinnkjøps-samarbeidet LIS, som nå er lagt inn under Sykehusinnkjøp. I følge telleverket de har gående nonstop på sine egne nettsider, kommer de til å spare Danmarks helseforetak for mer enn tre milliarder danske kroner i år. Et tresifret antall millioner – kanskje så mye som en halv milliard danske kroner – av denne besparelsen vil skyldes rabattene på biotilsvarende medikamenter for TNF-hemmerne infliksimab (Remicade) og etanercept (Enbrel) som ventelig vil bli innført i Norge i 2018.

– Vi har fått langt større rabatter enn vi turte å håpe på da vi sendte ut anbud på de første biosimilære medikamentene. Vi hadde estimert med rabatter på rundt 50 prosent, men de ligger jo faktisk på rundt 70 prosent, sier Sonne. –  I prosent er dette selvsagt lavere enn rabattene på generiske kjemiske medikamenter, men så er jo også produksjonskostnadene langt høyere for biologiske produkter. Om det er mulig å opprettholde så høye rabatter, vil fremtiden vise, sier han.

Med så store beløp i potten, er det viktig å få byttet til den billigste medisinen så fort som mulig, forteller Sonne.

– I Amgros legger vi anbudene opp med deadline nesten på datoen når patentene på originalpreparatene går ut, slik at vi kan få de nye medikamentene hurtig implementert.

jeg tror vi er kommet dit at vi ikke behøver å kaste millionene ut vinduet.

Og utløpsdatoene for patenter på biologiske medisiner står i kø fremover. I Danmark – som i Norge – venter man flere nye biotilsvarende medisiner på markedet allerede i 2018. Biotilsvarende medikamenter med traztuzumab (Herceptin) og rituksimab (MabThera) vil for eksempel kunne føre til langt billigere behandling av flere typer kreft.

Sonne regner imidlertid ikke med at det kommer til å bli noen stor debatt om innføringen av disse medikamentene. Han tror diskusjonen om hvorvidt biotilsvarende medisiner er trygge eller ikke, er i ferd med å bli et tilbakelagt kapittel i Danmark.

– Legemiddelindustrien har helt klart gjort en målrettet innsats for å opprettholde omsetningen på originalpreparatene så lenge som mulig. Men nå er jo flere av originalprodusentene også selv i ferd med å produsere biotilsvarende alternativer til konkurrentenes originalprodukter. Så markedet endrer seg, og jeg har inntrykk av at det i dag er en langt større aksept i legemiddelindustrien til biotilsvarende legemidler enn tidligere. Jeg synes det er «sjovt» å se hvordan holdningene er endret de siste fem årene fra den skepsisen vi opprinnelig så til biotilsvarende medikamenter.

Selv om Danmark er det landet som har kommet lengst i å ta i bruk biotilsvarende legemidler, med Norge på andreplass, har skepsisen til slike medikamenter tidligere vært betydelig. De siste årene har man imidlertid lagt ned en målrettet innsats for å spisse informasjonsarbeidet ved innføringen av biotilsvarende medikamenter, forteller Flemming Sonne.

Men jeg tror vi er kommet dit at vi ikke behøver å kaste millionene ut vinduet når vi nå har mulighet til å spare dem på å bruke biotilsvarende alternativer i stedet.

– I Danmark har RADS (Rådet for anvendelse af dyr sygehusmedicin) løpende vurdert biotilsvarende legemidler, i tillegg til at Lægemiddelstyrelsen har uttrykt et positivt syn på slike medikamenter. Men i 2015 ble det nedsatt en såkalt «taskforce» bestående av representanter fra RADS (som fra 2017 er erstattet av Medicinrådet) Amgros, legespesialister, kliniske farmakologer og representanter fra Lægemiddelstyrelsen. Denne gruppen arbeidet målrettet med å få ut god informasjon til de aktuelle pasientgruppene.

– Man gikk i dialog med pasientforeningene, og hadde klinikere på de aktuelle behandlingsområdene med i dialogen, for å få deres synspunkter på om det var noe i veien for å bruke det biotilsvarende alternativet. Og i de fleste tilfeller var jo konklusjonen at det var det ikke.

– Nå er det i samarbeid med Medicinrådet nedsatt en ny «taskforce» for å sørge for god informasjon i forbindelse med innføringen av MabThera, og jeg tror at å sette ned slike arbeidsgrupper kommer til å være en viktig del av informasjonsstrategien for alle nye biotilsvarende medikamenter fremover,  sier Sonne og tilføjer, at Norge selv må vurdere, om man kan bruke erfaringerne fra Danmark.

– Det er viktig at pasientene føler seg trygge på at de biotilsvarende medikamentene er sikre. Jeg kjenner ikke til at det er flere bivirkninger med biiotilsvarende legemidler enn originalpreparater, men i Dannmark er det jo Lægemiddelstyrelsen som overvåker dette, sier Sonne.

Han mener at om legemiddelindustrien skal slåss mot biotilsvarende, bør de kunne gjøre det ved å sette ned prisene på originalproduktene, ikke ved å så tvil om de biotilsvarende konkurrentene

– Generelt er det sunt å være skeptisk, slik legemiddelindustrien og enkelte leger har vært skeptiske til biotilsvarende legemidler. Men jeg tror vi er kommet dit at vi ikke behøver å kaste millionene ut vinduet når vi nå har mulighet til å spare dem på å bruke biotilsvarende alternativer i stedet, sier Sonne. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar