Stor uenighet om psykisk helsevern

Norsk psykologforening vil ha flere avtalehjemler på plass så raskt som mulig, og truer med å boikotte ytterligere utredning i regi av Helse Sør-Øst.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 3.9.2017, oppdatert 10.9.2017

Norsk forening for allmennmedisin mener det må settes langt strengere krav til organiseringen av avtalespesialistene innen psykisk helsevern.

Det stormer etter at Helse Sør-Øst har foreslått å fase ut avtalespesialister i flere fagfelt, til tross for politiske løfter om å øke antallet spesialisthjemler. Psykisk helsevern er  foreløpig «satt på vent». Det liker Psykologforeningen dårlig.

– Våre tillitsvalgte har inntrykk av at både arbeidet med denne planen, og den forrige regionale planen for avtalespesialister, er skinnprosesser. De er med i arbeidsgruppen, men uten å bli hørt og ha reell deltakelse. Arbeidet er såpass ressurskrevende at det må vurderes om de tillitsvalgte skal delta i ytterligere utredninger. Dette tar tid og er helt unødvendig, sier Rune Frøyland, visepresident i Norsk psykologforening til Journalen. Han presiserer at det kun er i denne saken at foreningen vurderer en utredningsboikott.

Psykologisk spesialistbehandling er det dårligst organiserte tilbudet vi har. Petter Brelin.

Fikk ikke delta

Fastlegene, som henviser storparten av pasienter til avtalespesialistene, fikk ikke delta i utredningsgruppen, noe Legeforeningen har protestert kraftig på i sin høringsuttalelse til Helse Sør-Øst. En uttalelse fra et nettverk av de såkalte praksiskonsulentene, allmennleger som skal være bindeledd mellom fastlegene og sykehusene, ble imidlertid tatt inn i rapporten. Der framsettes det en rekke krav som bør oppfylles før det opprettes nye hjemler, blant annet at spesialistene må forplikte seg til å ta inn et visst antall andel nye pasienter, gjøre raske vurderinger av om behandling i spesialisthelsetjenesten virkelig er nødvendig, delta i felleskonsultasjoner, og være flinkere til å sende ut epikriser. Samtidig advares det mot langtidsterapier for å unngå «kronifisering».

Privat spesialistpraksis må også ta ansvar for ansvar for de som venter på behandling. De er ofte mer lidende enn de som har gått i behandling lenge. Petter Brelin.

Detter avviser Psykologforeningen.

– Vi mener at praksiskonsulentene ikke er representative for fastlegene og i liten grad har kunnskap om tilbudet i en avtalepraksis i psykologi, det lave antallet psykologhjemler i forhold til fastlegeavtaler, og hvilke områder avtalespesialistene skal dekke i tillegg til henvisninger fra fastleger, sier foreningens visepresident.

– Beskrivelsene med tanke på organisering av avtalepraksis i psykologi må vurderes i lys av at det er for avtalehjemler, sier han.

Må stille krav.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, sier at han i all hovedsak stiller seg bak praksiskonsulentene, og at det trengs bedre oversikt over pasientenes behov og spesialistenes arbeid før det opprettes nye hjemler. Han understreker at det etter hans mening foreligger en reell underkapasitet på psykiatere og psykologer.

– Men vi støtter Helse Sør-Øst i å vente med opptrapping av antall hjemler til det er lagt føringer for hvordan tjenesten skal utvikles. Dette gjelder også i de allerede eksisterende hjemlene, sier han.

Brelin mener også at en styrking av psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus må sees i sammenheng med innføring av pakkeforløp og andre pågående prosesser, og at det er nødvendig å se nærmere på den svært ulike geografiske fordelingen av spesialistene.

– Det er særlig i perifere strøk at det er mangel på psykologer og psykiatere. Derfor er det nødvendig å se nærmere på demografiske forhold.

Etterlyser samarbeid.

Brelin etterlyser også et tettere samarbeid med DPS-ene, sykehusene og ikke minst med fastlegene.

– Psykologisk spesialistbehandling er det dårligst organiserte tilbudet vi har. Henviser jeg en pasient til en øre-nese-hals-lege får pasienten svar på henvisningen, mens pasienten selv må finne seg en psykolog som er villig til å ta vedkommende inn i behandling. Dette er helt uholdbart og noe vi må få en slutt på, sier han. I dag er det opp til den enkelte avtalespesialist å prioritere mellom pasientene, men de får ikke rett til helsehjelp, slik de gjør på en offentlig poliklinikk.

– Privat spesialistpraksis må også ta ansvar for ansvar for de som venter på behandling. De er ofte mer lidende enn de som har gått i behandling lenge, sier han.

Brelin trekker også fram at mens de aller fleste avtalespesialister og sykehuspoliklinikker i somatiske fag i dag kommuniser med fastlegene via Norsk helsenett, er dette langt fra tilfellet når det gjelder psykologer og psykiatere.

Bedre samarbeid.

NFA-lederen mener at en bedre koordinering og et bedre samarbeid med fastlegene er veien å gå, gjerne ved at fastlegen ,av og til vurderer pasienten sammen med psykologen eller psykiateren. – Forskning har vist at dette kan ha god effekt. Da kan vi lage en felles plan og bli samsnakket om psykoterapiteknikker og medisiner. Kanskje kan terapien avsluttes eller fortsette hos fastlegen, sier han.

Gamle myter.

Psykologforeningen anklager derimot Helse Sør-Øst for å spre gamle myter, og bruke dette for å motarbeide Bent Høies forventninger om flere avtalehjemler.

– Rapporten bærer preg av å ha et svært lavt presisjonsnivå, sier Frøyland, og viser til uttalelser som at ”noen” mener at enkelte avtalespesialister samarbeider lite, ”noen” går for lenge i terapi, eller at spesialistene kan ha pasienter uten prioritering.

– Helse Sør-Øst sier selv at kapasitetsproblem og at unge får ødelagt mange leveår, faller ut av arbeidslivet og blir uføre. Likevel lar de være å gjøre noe med dette, noe de kunne gjort ved å opprette flere hjemler, sier Frøyland.­

Del gjerne!

1 kommentar til “Stor uenighet om psykisk helsevern

Legg inn en kommentar