Jon Henrik Laake
Publisert i %1$s Tema

Stanses av lovverket

Et strengt lovverk hindrer forsøk på god kvalitetsregistrering, sier overlege Jon Henrik Laake ved Akuttklinikken, OUS, Rikshospitalet.

Skribent person Kristin Mack-Borander   date_range Publisert 17.9.2013

I mitt fag, intensivmedisin, er problemet ikke for mye måling, men tvert i mot for lite. Vi skulle gjerne målt mye mer. Det råder nok en viss registreringstretthet blant kollegene, men det har å gjøre med et spinkelt datagrunnlag. Fagfolk føler at det de måler medfører grove kategoriseringer slik at bildet vi sitter igjen med blir for unyansert. Andre land,  som for eksempel Finland og Storbritannia registrerer mer fra hver enkelt pasient, og får større utbytte av sine registre, sier han.

Kjempeproblem. – Jeg satt i mange år i styringsgruppen i Norsk Intensivregister. Det å få etablert et kvalitetsregister som utgikk fra fagmiljøet var enormt tidkrevende. Vi måtte forholde oss til et lovverk som er nokså firkantet. Pasientene i intensivavdelinger er gjerne så syke at de ikke kan snakke. Men Datatilsynet og Helsedirektoratet forholder seg til et lovverk som gjør det vanskelig å innhente opplysninger uten pasientens samtykke. Dette utgjorde et kjempeproblem og førte til at prosessen tok svært lang tid, noe som også er tilfelle dersom man skulle ønske å utvide registeret. Dette ble aktualisert i 2009 under svineinfluensaepidemien. Vi ante ikke hvordan epidemien ville komme til å arte seg og ønsket å sikre oss data. Den tekniske løsningen var ferdig til bruk. Direktoratet og Helse- og omsorgsdepartementet satte imidlertid foten ned og vi fikk en dårligere løsning.
– Sett fra mitt ståsted, er hovedproblemet et lovverk som gjør at forsøk på etablering av god kvalitetsregistrering oppleves som en evig ørkenvandring.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar