EVEN HOLTH RUSTAD, LEDER NORSK MEDISINSTUDENTFORENING (NMF)
Publisert i %1$s Kronikk

– I sommer tar jeg jobben din!

– Mens dere leger teller ned til en etterlengtet sommerferie, ligger vi medisinstudenter på lur. Egentlig har vi ligget på lur helt siden nyttår, noen av oss før det også. Vi har ringt rundt og mast, og sendt søknader i øst og vest. På veien har mange falt fra og gitt opp, men noen heldige har fått lønn for strevet. De har vunnet kampen om å få erstatte deg når du drar på ferie.

Skribent person Redaksjonen   date_range Publisert 26.6.2014

Intuitivt virker det som du er den heldige. Du skal tross alt ha ferie, det skal ikke vi. Men husker du de gode gamle dager, da du fortsatt syntes det var gøy å undersøke pasienter i akuttmottaket? Og da du med glede jobbet gratis overtid for å være med på en spennende operasjon? Der er fortsatt vi. Selv om noen hadde tilbudt meg betaling for å tilbringe sommeren på Tusenfryd, ville jeg fortsatt valgt å gjøre jobben din.

Du har kanskje hørt om søknadsbasert turnus. Kanskje har du til og med vært borte i noen av de 20 000 turnussøknadene som er i omløp hvert år. Da vet du også at det ser pent ut på en sånn søknad å ha vært sommervikar. Hvis den blir lest, altså, men det må vi nesten regne med at den blir; vi driver tross alt ikke med korrupsjon her i landet. Men i lys av vår noe endrede arbeidslivssituasjon er det plutselig ikke bare gøy og lønnsomt å være legevikar, det er en stor fordel i videre konkurranse om turnusstillinger. Det sier litt om hvor utrolig lyst vi har på jobben din. For all del, du må gjerne gå ut i ferie allerede i mai. Og du trenger ikke komme tilbake.

Når du først har ansatt en medisinstudent til å gjøre jobben din i sommer, hvordan skal du forholde deg til henne, og hva kan du bruke henne til? Det er forresten helt greit å ansette menn også, men statistisk sett er vikaren din en kvinne. Medisinstudenter med midlertidig lisens har gjennomført minst 4,5 år av medisinstudiet, og skal ha vært gjennom både teoretisk og praktisk undervisning i alle kliniske fag. Noen har også hatt en periode med utplassering i lokalsykehus, men det gjelder ikke alle. Stort sett er vi altså ganske ferske, og de fleste av oss har aldri hatt noe særlig pasientansvar. Derfor er det veldig viktig å legge til rette med trygge arbeidsforhold og god veiledning. Hvis det er på plass kan vi gjøre det aller meste. Det vi mang­ler av erfaring og klinisk skjønn gjør vi opp for ved å være vandrende leksikon av rykende fersk puggekunnskap. Og vi er nøyaktige, noen ganger på grensen til det pinlige. Vi bruker kanskje litt lang tid på å ta en innkomstjournal, men så har vi til gjengjeld undersøkt hver eneste kubikk­centimeter av pasienten når vi først er ferdige. På den måten kan vi oppdage ting som ingen andre har sett etter, men som likevel får behandlingsmessig konsekvens for pasienten.

Det er en bakside ved at sommervikariater som medisinstudent med lisens er så populære. Vi finner oss i det aller meste arbeidsgiver ber oss om, enten det er å gjennomføre opplæringsvakter uten lønn, jobbe uforsvarlig mye overtid eller ta på oss mer ansvar enn vi egentlig burde. En undersøkelse gjennomført av Norsk medisinstudentforening viser at hver femte student i sommervikariat hadde jobbet uten lønn i forbindelse med ansettelsen. Enten som et slags utvidet jobbintervju, eller som opplæring til selve sommervikariatet. Ingen tør å si ifra eller protestere, av frykt for å ikke få jobb. Det setter oss i en vanskelig situasjon der det er veldig enkelt for arbeidsgiver å utnytte oss. Jeg vet at sykehusøkonomien ofte er trang, men det får være grenser for hvor dårlig vi skal behandle hverandre for å spare penger.

Et annet problem er når studenter føler seg presset til å gjøre ting de strengt tatt ikke er kompetente til. Jeg har for eksempel en kollega som var tilstedevakt alene på en medisinsk overvåkningsavdeling fordi ingen av de andre legene hadde anledning. Det gikk bra den gangen, men hun var overhodet ikke komfortabel med situasjonen, og det kunne gått riktig galt. Det var ikke vondt ment fra arbeidsgivers side, men like fullt kunne min kollegas karriere blitt avsluttet den natten, før den i det hele tatt hadde be­gynt. Noen oppgaver må faktisk gjøres av leger selv om det er sommer, og ferie er ingen unnskyld­ning for uforsvarlig drift.

Som erfaren kollega, eller som arbeidsgiver, har du et ansvar for å ta vare på de unge og håpefulle medisinstudentene som inntar sykehusene om sommeren. Det er egentlig ikke så mye som skal til. Sett deg inn i hva hun kan og er interessert i, og du vil finne ut at den nyansatte sommervikaren kan bli en stor ressurs for avdelingen. Kanskje du til og med har sikret deg en ny, ung lege til spesialiteten din innen sommeren er over?

 Even Holth Rustad
leder i Norsk medisintudentforening

Vil du skrive en kronikk til Journalen?
Kronikk skal være på 4500 tegn, leveres med portrett av kronikkforfatteren. Kommentar/leserinnlegg skal være på 2500 tegn.
Ta kontakt med redaktør Per Helge Måseide. Kronikker som kommer på trykk honoreres med en boksjekk.

 

 

Del gjerne!

1 kommentar til “– I sommer tar jeg jobben din!

  • Oddmund Suhrke

    Jeg håper ikke det er så ille som Rustad beskriver. Selv opplevde jeg ikke slike Texasforhold, men hadde ryddige og lærerike vikariater de to somrene med midlertidig lisens. Men det er viktig at ansvarslinjene er tydelige. Det er ikke sykepleiere og tilfeldige kolleger som skal bestemme studentens arbeidsoppgaver. Her er det selvsagt behov for løpende veiledning hvis man skal settes til oppgaver som ikke kan forutsettes kjent fra før. Men studentene har ulik bakgrunn, og må tørre å si fra når man trenger hjelp.

  • Legg inn en kommentar