Publisert i %1$s NyheterTema

Satser på dyr kreftbehandling

Onkologene ved et privat kreftsenter i Oslo er siste håp for stadig flere pasienter. Nå økes kapasiteten for å ta imot de som blir avvist av det offentlige.

Skribent person KRISTIN STRØMSHEIM GRØNLI   date_range Publisert 11.12.2018, oppdatert 12.12.2018

Stephen Trygge Storvik har svært god effekt av immunterapien han får ved Aleris. Foto: Aleris Helse

Alvorlig syke kreftpasienter får rett som det er beskjed om at det offentlige ikke vil betale for immunterapi eller annen livsforlengende behandling. Disse pasientene kommer ofte til Aleris kreftsenter på Frogner i Oslo. Her kan de få behandling som ennå ikke tilbys av det offentlige, eller som det offentlige har sagt nei til.

– Totalt har vi behandlet rundt 300 slike pasienter siden 2014, forteller Marius -Normann, fagansvarlig onkolog.

Pasientstrømmen til kreftsenteret varierer med hvilke medisiner de offentlige syke-husene tar i bruk, men den generelle utviklingen er at pågangen blir stadig større.

Tid er noe alvorlig syke kreftpasienter har lite av

Derfor har senteret nettopp ansatt en ny kreftlege. Fra 1. desember har de tre onkologer.

– Flere i komplett remisjon
Siden tilbudet ved senteret ikke har eksistert så lenge, er det tidlig å si hvordan det har gått med pasientene som har vært innom. Flere av dem klarer seg veldig bra, forteller Normann.

– Vi har drevet med dette siden 2014, så vi har ikke data på fem års overlevelse. Men vi har en del pasienter som har av-sluttet behandlingen, og som er i komplett remisjon, sier han.

Alle tjenester hos oss har en kostnad, og kontroller og oppfølging etter kreftsykdom er noe pasientene får hos det offentlige

En vesentlig større andel av pasientene har fått en betydelig forsinkelse av sykdomsforløpet, ifølge onkologen.

Aleris har ikke full oversikt over hvordan det går med pasientene, og kan derfor ikke oppgi tall. Det offentlige tar nemlig over så snart behandlingen ved det private helseforetaket er fullført.

– Alle tjenester hos oss har en kostnad, og kontroller og oppfølging etter kreftsykdom er noe pasientene får hos det offentlige. Da vet vi ikke alltid hvordan det går med dem, sier Normann.

Finnes på apoteket
De aller fleste som kommer til det private kreftsenteret har fått beskjed fra et offentlig sykehus om at det offentlige ikke kan tilby mer livsforlengende behandling.

Samtidig kan en livsforlengende medisin faktisk være tilgjengelig på apoteket. Den offentlig ansatte kreftlegen kan bare ikke ordinere den.

Etter at markedføringstillatelsen er på plass, kan det nemlig gå år før det offentlige får bestemt seg om en medisin skal godkjennes for refusjon.

– Tid er noe alvorlig syke kreftpasienter har lite av, sier Normann.

Selv om Beslutningsforum sier nei, vil medisinen fortsatt være på det norske markedet.

Eksperimentell behandling
Senteret tilbyr også eksperimentell behandling, det vil si behandling med immun-terapi utenfor godkjent indikasjon, såkalt «off-label».

– Ulike typer immunterapi fungerer mot ulike typer kreft, men mange typer terapi er i familie. Derfor vil de fleste typer immunterapi virke på tvers av flere diagnoser. Her gjenstår en god del forskningsarbeid før vi får oversikt, sier Normann.

Hos pasientene som får slik eksperimentell behandling ved Aleris, er sykdommen typisk langt fremskredet. Andre behandlinger har utspilt sin rolle, samtidig som pasienten har relativt god allmenntilstand.

– På bakgrunn av studiedata, pasientens genetiske profil og allmenntilstand kan vi vurdere å gjøre forsøk med immunterapi, selv om den ikke er godkjent med markedsføringstillatelse for den bestemte krefttypen, sier Normann.

Forutsetningen er at den eksperimentelle behandlingen ikke fortrenger en behandling med dokumentert effekt, opplyser Aleris-onkologen.

Forsikring og egenbetaling
Det tar rundt tre måneder og koster gjerne rundt 300 000 kroner å finne ut om immunterapien virker. Deretter er den totale behandlings-tiden på ett til to år. Den endelige prislappen kan altså bli på over to millioner kroner.

Pasientene betaler for behandlingen de får ved Kreftsenteret på ulike måter. Noen har helseforsikring som dekker kostnadene, mens andre må ta det fra egen lomme. Fordelingen varierer, men grovt sett betaler halvparten av pasientene selv, mens den andre halvparten får utgiftene dekket gjennom helseforsikringsordninger, ifølge Normann.

– Når det gjelder medisinene som ikke er godkjent for refusjon av det offentlige, dekker forsikringsselskapene i alle fall behandling på indikasjon. Når det gjelder «off-label»-behandling er dette mer varierende, forteller han.

Pasienter som betaler for behandlingen selv, øker uansett mest hos Aleris kreftsenter.

– Det betyr også at den eksperimentelle behandlingen øker mer enn behandling på indikasjon, sier Normann.

Aktuelt for flere sykdommer
Senteret har også vurdert egen import av medisiner som foreløpig ikke har fått markedsføringstillatelse i Norge, men har valgt å styre unna dette så langt.

– Det er ekstremt tidkrevende å importere uregistrerte preparater. Prosessen er byråratisk og blir for omstendelig å administrere innen et kommersielt system, sier Normann.

Utviklingen med økt persontilpasning og stadig flere nye, kostbare medisiner tilsier at det kan bli åpning for private satsinger på flere sykdomsfelt enn kreft.

Det finnes nemlig flere sykdomsområder hvor medisiner kommer på det norske markedet uten at de blir godkjent av Beslutningsforum for refusjon i det offentlige. Normann opplyser at Aleris nå vurderer disse mulighetene.

– Vi diskuterer om vi kan gjøre noe tilsvarende for andre typer sykdom enn kreft. Det vil de aktuelle faggruppene i Aleris ta stilling til, sier onkologen.

Økende gap
Normann tror det todelte helsevesenet er kommet for å bli, og at folk flest skjønner behovet for å prioritere i det offentlige.

– Man kan ikke si ja til alt til enhver pris. Den akselererende utviklingen av nye medikamenter gjør at gapet mellom det som er teknisk mulig å gjøre, og det man har økonomiske ressurser til, vil fortsette å øke, sier Aleris-onkologen.

Han understreker at dette skjer helt uavhengig av diskusjonen om hvorvidt det todelte helsevesenet er riktig eller galt.

– Jeg tror derfor det vil være en økende plass for private tilbud i dette gapet, sier han.

FAKTA:

Dette er noen av pasientgruppene som får immunterapi hos Aleris for tiden:

Kreftsvulster med MSI-high utrykk. Kreftsvulsten/vevsprøven undersøkes av patologene med spesielle fargemetoder. Indikasjonen er foreløpig ikke godkjent i Europa.

Eggstokkreft med spredning som ikke responderer på standard behandling.

Livmorhalskreft med spredning som ikke responderer på standard behandling.

Trippel negativ mammacancer med spredning (østrogen-, progesteron- og HER-negativ cancer).

Kreft i munnhule og svelg med spredning.

Kombinasjonsbehandling til pasienter med ikke-småcellet lungekreft.

Forebyggende tilleggsbehandling til føflekkreftpasienter som har gjennomgått operasjon.

LES OGSÅ:  Satser på dyr kreftbehandling.
LES OGSÅ:  
Henviser til avvist behandling.
LES OGSÅ:  De hybride kreftpasientene (kommentar).

Del gjerne!

Legg inn en kommentar