Publisert i %1$s Tema

Revmatismesykehus mot strømmen

To av landets revmatismesykehus går motsatt vei av andre sykehus. De oppgraderer bassengene sine, i stedet for å legge dem ned. Og tilbudet er viktig, sier professor i revmatologi.

Skribent person Per Helge Seglsten Per Helge Måseide   Fotograf photo_camera Revmatismesykehuset i Haugesund (skjermdump). date_range Publisert 13.3.2017, oppdatert 14.3.2017

Revmatismesykehusene i Haugesund og Lillehammer mener at bassengtilbudet er viktig i behandlingen av revmatikerne. De har ingen planer om å legge ned varmtvannsbassengene sine. Tvert imot har sykehusene de siste årene brukt store ressurser på å oppgradere bassenganleggene. Det er nemlig et problem at den høye temperaturen fører til økt vedlikeholdsbehov sammenliknet med andre basseng. Også bassenget ved Martina Hansen i Bærum er stengt på ubestemt tid for oppussing, opplyser avdelingssjef, prof. dr.med. Glenn Haugeberg. – Om det vil bli gjenåpnet er et politisk spørsmål. Men jeg håper at det vil skje, sier han.

Fra Care til Cure

Mens revmatologi tidligere var det Haugeberg omtaler som et «trøste-og-lindre»-fag med et svært begrenset behandlingstilbudet, er det nå tidlig og aggressiv behandling av mer sykdomsmodifiserende medikamenter, såkalte biologiske legemidler, som står i fokus. – 70-80 prosent av pasientene går i remisjon i løpet av et halvt år, sier han.

Dilemmaet ved bassengbehandlingen er at det er vanskelig å dokumentere effekten av den, men både Haugeberg og andre vi har snakket med, er klare på at revmatikerne selv rapporterer om god effekt.

– Svært mange sier at de blir mykere og har det mye bedre i løpet av dagen, sier Haugeberg. Han sier at han «kan skrive under på» viktigheten av å opprettholde tilbudet til den gruppen som i mindre grad har effekt av biologiske legemidler, eller som ikke tolerer dem på grunn av bivirkninger.

Faglig erfarer vi at behandling i basseng for mange pasienter er betydningsfullt for resultatet av rehabili-teringsoppholdene vi tilbyr

Dagfinn Dahle, som er personalsjef, og tidligere enhetsleder for terapienheten ved Revmatismesykehuset i Haugesund, er klar på at bassengtilbudet er viktig.

– For oss er det en himla lang vei å gå å legge ned et så viktig tiltak som varmtvannsbassenget er. Fra pasientenes ståsted ville det helt klart medført et dårligere behandlingstilbud, og det tror jeg også et samlet fagmiljø på terapisiden ville sagt. Og det ville vært en forringelse av tilbudet for de som trenger det mest – de som er dårligst, og som responderer dårligst på de nye medisinene som revmatikerne har fått til rådighet de senere årene. For disse pasientene vil alle tiltak som har en subjektiv eller objektiv effekt – eller begge deler – ha en veldig viktig funksjon og misjon. For vi vet jo at ikke alle responderer like bra på de nye potente legemidlene, selv om de hjelper mange, sier han.

I en situasjon med fritt rehabiliteringsvalg, mener Dahle varmtvannsbassenget dessuten er viktig for å kunne konkurrere om pasientene med andre rehabiliteringsinstitusjoner.

Direktør Aage Westlie ved Revmatismesykehuset på Lillehammer sier til Journalen at behandling i basseng inngår som en viktig del av innholdet i sykehusets rehabiliterings-program for innlagte pasienter.

– Faglig erfarer vi at behandling i basseng for mange pasienter er betydningsfullt for resultatet av rehabiliteringsoppholdene vi tilbyr. Vi har også deltatt i et forskningsprosjekt initiert av NKRR (Nasjonal Kompetansetjeneste Revmatologisk Rehabilitering). Vi hadde pasienter med i prosjektet som sier at dette er betydningsfullt for bedring av blant annet fysisk funksjon, redusert smerte og fatigue (utmattelse, red.anm.). Prosjektet understøtter at denne delen av behandlingsopplegget vårt er sentralt, og at det i tillegg bør følges opp etter avsluttet rehabilitering hvis det skal gi effekt.

Westlie opplyser at pasienter med revmatisk sykdom har tilgang til bassenget når det ikke er i bruk til sykehusets egne behandlingsopplegg, og at slik egentrening er viktig for mange.

Vil kartlegge

Norsk Revmatikerforbund har begynt arbeidet med en nasjonal kartlegging.

– Vi mener jo å se en trend mot at det legges ned flere og flere bassenger, men det er for tidlig å si noe detaljert om dette før vi får inn flere tilbakemeldinger fra lokal- og fylkes-avdelingene våre, sier interessepolitisk rådgiver Merete Nielsen i Norsk Revmatikerforbund.

Revmatikerforbundet ber i sine krav til Statsbudsjettet for 2018 likevel regjeringen oppfordre kommunene til å prioritere utbygging av varmtvannsbasseng i forbindelse med bygging av idrettsanlegg og sykehjem, og om å tilby funksjonstrening i varmt vann.

– Slike bassenger vil det ikke bare være revmatikere som nyter godt av, sier Nielsen. – Flere andre lidelser behandles med øvelser i varmtvannsbasseng, og både opptrening fra idrettsskader og babysvømming gjøres bedre i varmtvannsbasseng enn i basseng med kaldere vann.

Revmatikerforbundet ber også regjeringen legge føringer for at kommunene overtar driften av basseng fra spesialisthelsetjenesten.

I svaret skriver kommunalminister Jan Tore Sanner at regjeringen er svært opptatt av et godt helsetilbud for personer med kroniske lidelser.

«Vi har derfor fremmet Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019, som blant annet skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne, og over tid overta flere rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten.», står det i brevet.

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen levner imidlertid ikke revmatikerne særlig håp om at opptrappingsplanen vil gi dem flere bassenger.

– Opptrappingen består i at staten sparer 175 millioner kroner, og pasientene må betale mer. Penger til kommunenes ramme er ikke øremerket, men helt avhengig av kommunal prioritering og pasientenes egenbetaling, skriver Andersen til Journalen, og betegner planen som «juks og fanteri».

Del gjerne!

Legg inn en kommentar