Publisert i %1$s Tema

– Retningslinjene må være realistiske

Steinar Madsen sitter i arbeidsgruppen som har lagt fram de nye retningslinjene for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Han advarer mot å lage retningslinjer med uoppnåelige behandlingsmål, selv om fersk forskning hevder det er mye å hente på å senke blodtrykksgrensene fra dagens 140/90.

 date_range Publisert 25.6.2016

Tekst: Per Helge Seglsten

– Hvis det settes opp mål som er veldig vanskelige å oppnå for store pasientgrupper, kan det skapes en mistillit mellom pasient og lege, der pasienten mener legen er ikke dyktig nok, eller legen mistenker pasienten for ikke å følge opp behandlingen, sier Steinar Madsen som er medisinsk fagdirektør i Legemiddel­verket.

– Sliter man med å oppnå behand­lingsmålet vil det også fort oppstå et stort ekstraforbruk av helseressurser, for eksempel stadige kontroller, legger han til.

Ikke sammenliknbare pasienter

Madsen understreker samtidig at pasientene i kliniske forskningsstudier ikke likner på pasientene som kommer til norske legekontorer.

– Kliniske studier har utvalgte pasienter som følges opp på en helt annen måte enn pasienter på en vanlig klinikk. De er som of­test mindre syke med mindre legemiddel­bruk enn den typiske blodtrykkspasienten. Mange av disse pasientene er eldre og bruker flere medisiner, med større risiko for bivirkninger.

– Om vi hadde satt målet for blodtrykksbehandlingen til under 130 mm Hg, ville vi trolig vunnet noe på mortalitet, men vi ville tapt masse på kompleksiteten av behandlingen, og retningslinjene ville ikke fungert i det daglige på legekontorene, sier Madsen, som trekker fram at målet har vært å lage enkle, gode og anvendelige regler som passer for behandlingen av de store gruppene pasienter.

– Det er det allmennlegene etterspør, og det er jo for dem retningslinjene lages, sier han.

Les også: – Blodtrykks­senkning kan spare millioner av liv

Grundig diskusjon

Madsen sier at medlemmene i arbeidsgruppen også har gjennomgått studiene som har argumentert for å redusere blodtrykksmålet.

– Vi har hatt en grundig diskusjon, men ingen mener at vi skal forandre intervensjons­grensen. Vi har enkle retningslinjer i Norge, som vi har anbefalt å videreføre: Ved systolisk blodtrykk over 160 anbefales medikamentell behandling, Ved 140-160 kan man diskutere det, og har man under 140/90, behandler man som hovedregel ikke med medikamenter.

– Så kommer det store spørsmålet: Hvilket måltrykk skal man satse på å ta trykket ned til hvis man har en pasient med 150-60 i blodtrykk? Tre grenser er blitt diskutert: 140 for vanlige pasienter, og 135/130 for diabetikere. Det er rundt disse tallene debatten har gått, og etter en helhetsvurdering har vi landet på å beholde måltallet for intervensjon på 140. Hvis vi tar alle forhold i betraktning, mener jeg den løsningen vi er kommet fram til, er den beste. Det betyr jo ikke at man ikke kan behandles til et blodtrykk under 140/90 – noen pasienter kommer jo under dette bare med enkel behandling. Men man kan jo ikke sette en 95-åring på fire forskjellige medikamenter for å få ham under 130.

Støtte på legekontoret

– Men i dag er det jo slik at ny forskning spres raskt på nettet og i dags­pressen. Risikerer man ikke bare at pasienter går til en annen lege hvis de ikke får behandling i tråd med forskningen de har lest om?

– Nei, jeg tror egentlig det motsatte som skjer. Det vil alltid komme studier med resultater som er motstridende i forhold til dagens praksis. Og selv om alle forskere trekker fram sin studie som noe nytt og flott, er jo ikke det som legges fram alltid banebrytende. Noe er faktisk tull, noe er ikke så nytt, og noe forskning er det for tidlig å trekke entydige konklusjoner av. I slike tilfeller vil pasientens lege kunne vise til en konkret veiledning som helsemyndighetene står bak.

– I hvor stor grad følges retningslinjene av legene? Mange av oss har vel for eksempel opplevd at retningslinjene for hvordan blodtrykk skal måles, kan virke grundigere enn det man opplever på legekontoret?

– Det er i utgangspunktet viktig at retningslinjene følges, for å oppnå enhetlig og god behandling. Og avvik fra behandlingen skal være godt begrunnet. Når det gjelder din erfaring med blodtrykksmålinger, så har du kanskje aldri hatt blodtrykk over 130/80? Det er jo unødvendig å måle flere ganger hvis den første målingen viser at blodtrykket er helt topp.

– Når det er sagt, er jeg helt enig i at i mange situasjoner følges ikke retningslinjene til punkt og prikke. Noe av det skyldes at en del retningslinjer som er laget opp gjennom årene, ikke er brukbare i praktisk medisin. En tilbakemelding vi får, er at retnings­linjer ikke er spesifikke nok. For eksempel når det ramses opp flere medikamenter som skal brukes i en behandling, men det ikke står noe om hvilket medikament som skal brukes først. Dette er et generelt problem, og ikke noe som bare gjelder blodtrykksbehandling.

Vil trolig stå i mange år

Tidligere var det Norsk selskap for allmenmedisin som laget retningslinjene, og de hadde i sin tid en glidende blodtrykksgrense som økte med aldreren. Dette ble endret i 2009.
– Retningslinjene ble forenklet på dette området, og alle leger i dag bør huske 140/90, sier Madsen, som ikke tror at nye medisiner vil bety vesentlig bedre behand­lingsresultater: – Så jeg tror retningslinjene vil være uforandret i flere år fremover.

Forslaget til nye nasjonale faglige retnings­linjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer er nå på intern høring i Helsedirektoratet. De vil så sendes på ekstern høring, før de sannsynligvis blir lagt fram like over sommeren. ■

Del gjerne!

2 kommentarer til “– Retningslinjene må være realistiske

Legg inn en kommentar