Redaktør Per Helge Måseide
Publisert i %1$s Redaktøren

Rektor må fortsatt velges

Sterke krefter ønsker at ordningen med valgt rektor ved Universitetet i Oslo bør avvikles. Det er det liten grunn til.

 date_range Publisert 16.6.2016

Av redaktør Per Helge Måseide

Debatten om rektor bør velges eller ikke, er ikke ny. Men det kan gå mot en endelig avgjørelse i et møte i Universitetsstyret ved UiO 20. og 21. juni, etter at et stort flertall i Stortingets utdanningskomité har bestemt at en rektor som er ansatt, og som rapporter­er til en eksternt oppnevnt styreleder, bør bli den foretrukne ledelsesmodellen. Men det skal likevel være mulig for den enkelte institusjon å videreføre ordningen med valgt rektor.

Dagens modell består av at rektor velges, og leder universitetet, sammen med en ansatt universitetsdirektør. Modellen likner prinsipielt på hvordan et departement styres, med en valgt politisk ledelse, og et lojalt byråkrati.

Den alternative modellen er altså at rektor ansettes, som en administrerende direktør,
men at Universitetsstyret ledes av en ekstern styreleder, oppnevnt av Kunn­skapsdepartementet.

Profilerte medisinere står på hver sin side i striden. Nåværende universitetsrektor, Ole-Petter Ottersen, som er inne i sin siste periode og som uansett skal gå av i 2017, har vært en av de sterkeste talspersonene for ordningen med valgt rektor, mens dekanus ved Det medisinske fakultet, Frode Vartdal, er tilhenger av ansatt rektor.

«At en valgt rektor har mindre evne til strategisk tenkning er en like udokumentert påstand som at kvinner har lavere IQ enn menn.»

Det er vanskelig å finne noe dokumentasjon på at dagens ordning ikke fungerer, eller prinsipiell tenkning rundt viktigheten av et levende universitetsdemokrati blant dem som ønsker å forkaste dagens ordning. Den bakenforliggende årsaken synes å være et ønske om profesjonalisering og effektivisering. For eksempel argumenterte Vartdal med flere i en kronikk i Aftenposten 2. juni i fjor, at «en ansettelse av rektor vil gjøre Universitetsstyret, der de ansatte fortsatt har flertall, til en viktigere arena for strategiske beslutninger, samtidig som vi med større sikkerhet får kandidater som kan leve opp til de store krav dagens universitetshverdag stiller».

At en valgt rektor har mindre evne til strategisk tenkning er like udokumentert som at kvinner har lavere IQ enn menn. Og hva den «større sikkerheten» for å finne gode kandidater består i, er like udokumentert.

Erfaringene fra blant annet helsevesenet tilsier at det er god grunn til å frykte at en slik profesjonalisering vil føre til enda mer målstyring og rapportering.

Mange av motargumentene mot rektor­valg er noen av de samme som vi kan finne ved politiske valg; lav valgdeltakelse, lav kvinneandel og få kandidater. Men ingen vil bruke slike argumenter for å avskaffe demokratiet, og erstatte det med et enevelde. Alle disse forholdene er det mulig å gjøre noe med i praksis, dersom dette er ønskelig.
Motstanderne av valgt rektor, blant annet Aftenposten på lederplass, har også argumentert med at det er en dobbeltrolle dersom rektor også skal lede Universitetsstyret, i stedet for en eksternt oppnevnt styreleder. Hvem skulle ellers lede dette styret? Dette resonnementet er en ren sirkelargumentasjon der man argumenterer mot å velge en øverste leder fordi ved­kommende vil bli den øverste lederen. Forstå det den som kan.

Det politiske stortingsflertallet, som består av alle partier bortsett fra SV og Senterpartiet, har vist til at det fortsatt er fullt mulig for den enkelte institusjon å ha en ordning med valgt universitets­rektor. Man har til og med gjort det enklere å gå fra en modell til en annen, siden det heretter kun skal kreves simpelt flertall for å endre ordning, mot 2/3-flertall tidligere. Men dette vil i praksis kunne gjøre det enklere for eksterne representanter, opp­nevnt av departementet, å kaste en rektor man ikke er fornøyd med, for eksempel fordi vedkommende oppfattes som kontroversiell i viktige spørsmål.

Universitetet skal i sin natur være et uavhengig sted for kunnskapsbasert og kritisk tenkning , ikke minst rundt maktstrukturer i samfunnet. Denne rollen må styrkes, ikke svekkes. Da er ikke større makt til departementet og eksterne styremedlemmer veien å gå. Forhåpentligvis slår Universitetsstyret fast en gang for alle at universitetsdemokratiet må vernes om.

Er du enig eller uenig i at rektor skal velges?
Bruk kommentarfeltet nedenfor eller på Facebook.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar