Publisert i %1$s DebattKronikk

Vil pakkeforløp fjerne «den styggeste forskjellen»?

«Den største og styggeste forskjellen i den norske helsetjenesten», sier helseministeren om at pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer lever opptil 20 år kortere enn andre. Hva kan de nye pakkeforløpene gjøre med dette?

 date_range Publisert 10.12.2018, oppdatert 13.12.2018

Torhild Torjussen Hovdal, psykiater/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet
Mette Garvoll, avdelingsdirektør, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet

Mange har engasjert seg i pakkeforløpene innen psykisk helse og rus helt siden det ble lansert at disse skulle komme for tre år siden. Både behandlere, brukere, pasienter og pårørende har pekt på utfordringer innen psykisk helse og rus over lengre tid. Dette ønsket vi å ta på alvor da vi fikk oppdraget med pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Pakkeforløp handler først og fremst om organisering av tjenestetilbudet og beskriver god klinisk praksis. Fra å ha uønsket variasjon i behandlingstilbud, manglende brukermedvirkning og samhandling, går man over til mer forutsigbar organisering av tjenesten som skal bidra til nettopp mer likeverdig behandling, bedre samhandling og sikre brukermedvirkning i alle beslutninger. Ikke minst skal pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.

Utredning og behandling skal fortsatt utvikles i samarbeid mellom behandler og den enkelte pasient og tilpasses den enkeltes behov.

Pakkeforløpene er utarbeidet av arbeidsgrupper med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljøer. Det har vært arrangert rådslag, og utkastene til pakkeforløp har vært på høring. Helsedirektoratet har ledet og koordinert arbeidet etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

En del var skeptiske til de danske pakkeforløpene innen psykisk helse. Disse var svært detaljert om både behandlingstider og metoder.

Vi så derfor at det var behov for å utvikle en norsk modell for pakkeforløp innen psykisk helse og rus.

Utfordringer
Pakkeforløpene skal møte utfordringer som er avdekket gjennom tilsyn og beskrevet i ulike rapporter.

I tillegg til lavere levealder hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, har mange pekt på behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Hvis samhandlingen ikke virker, er det noen som ikke tar ansvar. Kanskje er det ikke tydelig hvem som har ansvaret. Derfor beskriver pakkeforløpene hvem som skal gjøre hva og når.

Pasientene skal oppleve bedre koordinerte forløp. Utredning, behandling og oppfølging skal skje som sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Det skal for eksempel ikke være opphold mellom avrusning og behandling.

Forløpskoordinatorer
Forløpskoordinatorer har vært en suksess i kreftpakkeforløpene. I pakkeforløp for psykisk helse og rus skal det være forløps-koordinatorer både i spesialisthelsetjenesten og kommunen. Disse skal være med på å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid. Det er en lederoppgave å sikre forløpskoordineringen og benytte ressursene best mulig.

Med forløpskoordinatorer slipper pasienter, brukere og pårørende å være koordinator.

Uønsket variasjon
En annen utfordring er uønsket variasjon i ventetid, utredning og behandling og oppfølging.

Avslagsprosenten i DPS varierer fra to til 50 prosent. Dette er eksempel på en ulikhet vi ikke kan ha. Det samme gjelder store variasjoner i tid og innhold i utredning.

Variasjon på bakgrunn av pasientens ønske og behov er nødvendig og bra, men ikke variasjon som skyldes ulik praksis.

En tredje utfordring er at mange pasienter har opplevd mangelfull innflytelse i behandlingen.

Pasienten skal være involvert i alle vurderinger og beslutninger og få god informasjon om behandlingsmulighetene. En pasient som er med på å utforme sin egen henvisning, vil ha større eierskap og forpliktelse til egen utredning og behandling.

Behandlingen skal evalueres med jevne mellomrom. Feedback-verktøy kan være med på å vise om behandlingen bidrar som ønsket, eller om det er behov for å endre kurs. En pasient som for eksempel har prøvd et behandlingsopplegg tre ganger uten at det har vært til hjelp, har verdifull innsikt i hva som kan fungere den fjerde gangen.

Bedre for fastlegene
Fastleger og andre som henviser skal gjøre dette på vanlig måte. I det enkelte pakkeforløpet og i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er det oversikter over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres, og forventninger til dialog med pasient og pårørende.

Spesialisthelsetjenesten vurderer på vanlig måte om pasienten har rett til helsehjelp. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon i henvisningen, og i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

En pasient som er med på å utforme sin egen henvisning, vil ha større eierskap og forpliktelse til egen utredning og behandling

Færre avslag
Henvisninger i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten. Henviser skal få en anbefaling om videre oppfølging dersom det vurderes at pasienten ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Henviser skal også få regelmessig tilbakemelding på behandlingsplan og ved større endringer i behandlingen. Ved avslutning av pakkeforløpet i spesialisthelsetjenesten skal spesialisthelsetjenesten lage en konkret skriftlig plan for videre oppfølging, for de pasientene som har behov for det.

Pakkeforløpet kan ikke avsluttes i spesialisthelsetjenesten før det er sendt epikrise til henviser og fastlege. I sum kan dette bidra til å lette fastlegenes hverdag.

Somatisk helse
Somatisk helse og levevaner er spesielt fremhevet for pakkeforløpene psykisk helse og rus.

Det er kanskje her kilden til den «største og styggeste forskjellen i den norske helse-tjenesten» ligger.

Det skyldes blant annet at somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer ikke blir sett eller fanget opp.

Slik kan vi ikke ha det.

Pakkeforløpene legger opp til at alle pasientene i psykisk helsevern og TSB får et helhetlig tilbud som også ivaretar somatisk helse og levevaner. Somatisk helse og levervaner skal kartlegges i alle forløpene. Ved behov for tiltak, lenkes det til konkrete anbefalinger om videre utredning, tiltak og hvem som har ansvar for å følge opp.

Løser ikke alt
Så er det viktig å huske at pakkeforløp ikke løser alle utfordringer. Vi må se dem i sammenheng med blant annet Nasjonal helse- og sykehusplan, opptrappings-planen for barn og unges psykiske helse, opptrappings-planen for rusfeltet og regjeringens strategi for god psykisk helse «Mestre hele livet».

Pakkeforløpene fjerner nok ikke «den største og styggeste forskjellen i den norske helsetjenesten» over natten. Men de vil kunne være viktige bidrag til økt levealder for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Del gjerne!

1 kommentar til “Vil pakkeforløp fjerne «den styggeste forskjellen»?

  • Kjell O.Skavdal

    Ideelt sett JA. Men de det gjennomførbart med alle sine individuelle varianter? Retningsgivende – kanskje!

  • Legg inn en kommentar