TEKST: TRYGVE MONSEN
– Vi fryktet at det skulle bli verre enn det faktisk ble da vi gikk over fra digitoksin til digoksin etter 2011, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.
Den store utfordringen den gang var at nye rutiner måtte innarbeides. Da det ble klart at hjertepasienter måtte over på en ny type legemidler, ble det blant annet satt i gang en stor informasjonskampanje.
– Det er alltid risikabelt når man går over fra én medisin til en annen. Dette er et kjent problem, sier Madsen.
Flaskehalser
Nå viser det seg at det oppstår flaskehalser for levering av riktig medisin i rett tid til utsatte pasienter. – Det er et økende problem, vi får stadig flere meldinger om at vi mangler viktige legemidler, understreker han.
I løpet av årets tre første måneder er antallet meldinger om manglende medisiner nesten halvparten av hva det var i hele 2014.
– Allerede i 2008 fikk Legemiddelverket 34 meldinger om at det manglet medisiner eller at innarbeidede medisiner var avregistrert, dvs ikke lenger var tilgjengelige. I fjor var det 112 slike meldinger. Ved utgangen av første kvartal i år var antallet oppe i 52. Norske myndigheter er klar over problemet. Men foreløpig er det lite vi kan gjøre fra norsk side, sier han.
Havner utenlands
Steinar Madsen understreker at leveringsproblemene er sammensatte. Løsningene er heller ikke alltid lett å finne. Og det må tas opp på et internasjonalt plan.
– Legemiddelindustrien er både problemet og løsningen, sier Madsen.
En av utfordringene har vært at legemidler har vært ganske rimelige i Norge. Dermed har norske grossister vært fristet til å eksportere noe av det de mottatt. Det har gitt god fortjeneste.
– Mange produsenter har ikke vært særlig tilfreds når de har oppdaget at legemidler beregnet på det norske marked har dukket opp i Frankrike, legger han til.
Mange frykter nå at det kan bli innført kvoter for hvor store mengder det norske helsevesenet skal få av visse medisiner.
– Det er viktig at vi sørger for at norske pasienter er sikret nok medisin, sier Madsen. Han ser ikke det problematiske i at det skjer en parallelleksport ut av Norge av noen legemidler så lenge norske pasienter får sine behov dekket.
Kostbar beredskap
For 20-25 år siden var legemiddelberedskapen omfattende i Norge. Det er en den ikke lenger. Det henger blant annet sammen med at det koster mye å opprettholde en omfattende beredskap. De mest omtalte problemene gjelder blant annet knappheten på anestesimiddelet tiopental, bortfallet av digitoksin til hjertepasienter og antibiotikumet erytromycin. Da det viste seg at det ble mangel på tiopental i 2011, blant annet på grunn av eksportforbud fordi det ble brukt ved henrettelser i USA, måtte norske sykehus rasjonere bruken av medisinen. Det ble også mangel på erytromycin i 2012 fordi etterspørselen ble tredoblet som følge av en mykoplasmaepedimi.
Piller som pressmiddel?
– Norge og Europa har vært et fredelig hjørne. Nå produseres mange legemidler i områder hvor det kan oppstå uro
– Leveranser av legemidler kan være et godt pressmiddel, men det har vi heldigvis ikke opplevd, avslutter fagdirektør Steinar Madsen.
Det pågår nå et arbeid for å få til en nasjonal legemiddelberedskap ved ulykker, katastrofer og krisetilstander. Det skal også legges opp til en beredskap ved langvarig forsyningssvikt.