Foto: Wikipedia commons
Publisert i %1$s Tema

– Problemet er dårlig ledelse, ikke manglende ytringsfrihet

Fylkeslege Petter Schou mener ytringsfriheten er god i helsevesenet. Han tror at det mange leger opplever som manglende ytringsfrihet i stedet dreier seg om dårlig ledelse.

 date_range Publisert 5.4.2015

«Jeg tror det er lett for norske leger å si ifra. Opptrer de ryddig har  de både opinionen og media på sin side»  Petter Schou, Fylkeslege
– Jeg tror det er lett for norske leger å si ifra. Opptrer de ryddig har de både opinionen og media på sin side, sier fylkeslege Petter Schou. Foto: Sturlasson

KRISTIN MACK-BORANDER

– Min erfaring er at ytringsfriheten, som en hovedregel, er like god i offentlig norsk helsevesen som i all annen offentlig virksomhet.

Men jeg tror at mange leger og annet helsepersonell blander sammen dårlige styringssystemer og dårlig ledelse med mangel på ytringsfrihet. Gode ledere styrer ut fra signaler «nedenfra», ikke minst fra dyktige fagfolk. Svake og usikre ledere innfører et autoritært styresett med mange nivåer og med lite konstruktiv motstand i ledergruppen, sier fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.

Amatørmessig styring. – Jeg tror det er lett for norske leger å si ifra. Opptrer de ryddig har de både opinionen og media på sin side. Problemet er, og har vært lenge, at mange kolleger opptrer styringsmessig amatørmessig. De svir av en masse energi før noe som helst er under formell diskusjon og i feil fora, og de bruker i tillegg en masse energi på omkamper etter at et vedtak er fattet – enkelte ganger fordi prosessen har vært lite involverende, andre ganger ut fra ren særinteresse eller fordi man er uenig i flertallsvedtaket.

Pasientsikkerhet. I henhold til Helsepersonelloven, § 17, plikter leger og annet helsepersonell å melde fra til tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet.
– Jeg har ikke tall på hvor mange varslingssaker som kommer, men vi mottar i alle fall et to-sifret antall bekymrings­meldinger i året, og alle disse er jo i praksis en varsling. De fleste gjelder systemet, manglende ressurser og liknende, mens noen gjelder enkeltkolleger man mener begynner å svikte på en eller annen måte. Et fåtall dreier seg om seksuelle overgrep.
Alle varsler tas alvorlig, men vi forsøker skille ut hvilke som truer pasientsikkerheten og hvilke som er en budsjettdisku­sjon, sier Petter Schou. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar