Foto: Paal Audestad
Publisert i %1$s Tema

– Pasientene stritter i mot unødig behandling

Gode retningslinjer som ikke behøver å endres, er det beste på legekontorene. Det mener allmenlege-spesialistene Morten Øwre og Niels-Erik Landmark ved Din Lege på Frogner.

 date_range Publisert 27.6.2016

Tekst: Per Helge Seglsten Foto: Paal Audestad

Det er årets første dag med blodtrykks­hevende temperaturer i Oslo. Inne på sitt kontor hos Din Lege henter allmenspesia­list Morten Øwre fram en paperback fra skrivebordsskuffen. Det er Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Den er ikke lest i filler, men den er velbrukt.

– Hvis pasienten forstår hvor han ligger i risikotabellen, er det lettere å få ham med på hvorfor jeg tenker som jeg gjør, og få ham giret til å være med på behandlingen, sier Øwre.

Hvis risikotabellene endres, slik at pasienter som har vært på medisiner tas av disse, eller pasienter som har fått høre at de ikke behøver medisiner, plutselig må begynne på medisiner, kan det være vanskelig å forklare. Så det beste er at retningslinjer og tabeller holdes uendret så lenge som mulig, mener han.

Les også: – Blodtrykks­senkning kan spare millioner av liv

Heller ikke Øwres kollega Niels-Erik Landmark håper på endringer i de opp­graderte forskriftene.

– Vi venter ikke akkurat i åndeløs spenning. Vi har vært ganske fornøyde med behandlingsmålet på 140/90, sier han.

Vil ha få medisiner

De to erfarne legene har ikke opplevd noe press fra pasientene sine om å endre behandlingen, selv om flere studier har argumentert for å senke behandlingsmålet kraftig.

– Jeg opplever ikke at pasientene er veldig opptatt av ny medisinsk forskning, selv om de ofte har god kunnskap om egen sykdom, sier Landmark.

Les også: – Retningslinjene må være realistiske

Øwre opplever heller ikke noe pasientpress om en mer aggressiv behandling.

– Jeg møter ikke mange pasienter som er fornøyd med å skulle gå på mer enn tre-fire medikamenter. De stritter heller i mot å skulle ta flere medisiner.

Og her ligger kanskje legenes største utford­ring når det gjelder de faglige retnings­linjene, påpeker Øwre og Landmark.

– Retningslinjene er laget for en ideell verden, og passer ikke alltid i situasjonene vi møter i hverdagen, sier Landmark, og gir et eksempel: – Den eldste befolkningen er sjelden med i studiene som har foreslått dette, men retningslinjene skal jo gjelde for hele befolkningen. Mange av pasientene våre er eldre mennesker som skal behandles for flere lidelser samtidig. Hvis retningslinjene for de respektive lidelsene skal oppfylles, blir det mange medikamenter, interaksjoner og bivirkningspolitikk. Da kan vi som leger bli nødt til å si at nok er nok, og ikke følge retnings­linjene fullt ut.

– Som leger må vi bruke skjønn og fagkunnskap, også i møte med retningslinjene, sier Landmark. – Vi behandler mer aggressivt for å nå retningslinjemålene om pasienten er en 30 år gammel diabetiker, enn om det er en 85-åring, sier han.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar