Publisert i %1$s Tema

– Pasientene er kjempefornøyde!

Sigurd Sørås Jonassen hos Legene på Sinsen opplever at pasienter med stort behov for legetjenester kommer langt sjeldnere til lege dersom de har trådløst medisinsk-teknisk måleutstyr i hjemmet. – Nå ser jeg dem bare en eller to ganger i året, sier han. 

Skribent person Kristin Straumsheim Grønli   date_range Publisert 25.4.2019

I Oslo har prosjektet Velferdsteknologi i sentrum (VIS) gitt tilbud om avstands­oppfølging til innbyggere med kronisk sykdom siden 2014. Det gjør Oslo til en av de mest erfarne kommunene på dette området.

VIS er et samarbeid mellom Bydel Grünerløkka, Sagene, Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Lovisenberg Diakonale sykehus. Ved hjelp av teknologiske løsninger følges pasientene opp på avstand.

Fryktet merarbeid

– I starten var jeg skeptisk. Jeg tenkte at dette ville bety en ny arbeidsoppgave for meg som fastlege. Det slo ikke til, sier Jonassen.

Hjemme har pasientene nettbrett og medisinsk måleutstyr som blodtrykks­apparat, blodsukkermåler, pulsoksymeter, vekt og termometer.

De svarer på spørsmål og utfører målinger, som deretter overføres trådløst til nettbrettet og videre til et responssenter. Hver bydel har etablert et slikt senter hvor det sitter helsepersonell på dagtid.

– Jeg syns det er verdt å engasjere seg litt i dette med avstands-oppfølging og gjøre seg noen erfaringer, sier lege Sigurd Sørås Jonassen ved Legene på Sinsen. 

Oppfølgingen skjer gjennom planlagt kontakt med den enkelte via telefon eller meldinger på nettbrettet, eller dersom målingene viser en urovekkende endring.

Jonassen opplyser at han har nærmere 10 pasienter som i dag får denne typen avstands­oppfølging, men at han har rekruttert flere i årene som er gått.

– Dette har ikke medført økt arbeids­belastning for meg som fastlege, så jeg har blitt veldig positiv. Pasientene er også kjempe­fornøyde, sier han.

Prosjektet er del av Nasjonalt program for velferdsteknologi, og får derfor midler fra Helsedirektoratet.

Føler seg tryggere

Jonassen kan melde fra til hjemme­tjenesten om pasienter som passer til å være med. Hjemmetjenesten leverer deretter ut måleutstyret. VIS har konsentrert seg om pasienter med KOLS, diabetes og hjerte­svikt. Mange er multisyke.

– Dette er pasienter som i stor grad kan få hverdagen begrenset av sin kroniske ­sykdom, sier Jonassen.

Han har sett flere pasienter med KOLS som ikke torde å forlate leiligheten sin tidligere, men som nå kommer seg ut fordi de føler seg tryggere med avstandsoppfølging.

– Med denne oppfølgingen gjør de daglige målinger. De lærer også en hel del om sin egen sykdom og blir bedre i stand til å vurdere sitt eget funksjonsnivå, sier Jonassen.

Kanskje er det en pasient som føler seg tung i pusten når hun våkner om morgenen. Målingene viser at det ser stabilt ut, og dermed tør hun å gå ut likevel.

– En av mine pasienter isolerte seg inne i nesten ett år. Nå føler vedkommende seg trygg nok til å gå på eldresenteret flere ganger i uken, forteller Jonassen.

Grønn, gul og rød

En av målsetningene i prosjektet er å opp­dage forverring så tidlig at lokal behandling kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse.

Pasientene har en egen behandlingsplan hvor det er satt opp individuelle referanse­grenser. Disse grensene deler mulige målinger inn i grønn, gul og rød sone. Grønn sone betyr at resultatene er stabile, allmenntilstanden er som vanlig, og alt ser greit ut.

Kommer målingene over i gul sone, betyr det at noe er på gang. Kanskje blodtrykket eller pulsen går opp, eller oksygenmetningen går ned.

– Da vil de på responssenteret ringe ­pasienten og sjekke hvordan det går, sier Jonassen.

En av mine pasienter isolerte seg inne i nesten ett år. Nå føler vedkommende seg trygg nok til å gå på eldresenteret flere ganger i uken.

Dersom pasientene har måleresultater som er over i rød sone, er det et sett av ulike tiltak som kan bli satt i verk. Kanskje er det en hjertesviktpasient som plutselig går opp et par kilo i vekt, og der årsaken kan være en akutt forverring.

– Pasienten kan få beskjed om å ringe fastlegen. Om situasjonen virker kritisk, kan responssenteret ringe legevakt eller ambulanse. Responsplanen er satt opp individuelt for hver enkelt pasient ut fra ulike referanseparametere, forteller Jonassen.

I tillegg til å reagere når målingene forandrer seg, har ansatte ved responssenteret jevnlige samtaler med pasientene.

Siden pasienter med KOLS og hjerte­svikt blir gradvis dårligere over tid, kan man ikke si at de blir friskere med denne typen oppfølging.

– Vi håper at vi kan holde dem stabile lenger og utsette alvorlige forverringer. Kanskje kan de også bo hjemme lenger, sier Jonassen.

Seks kommuner

I Velferdsteknologiprogrammet er det fem kommuner i tillegg til de fire Oslo-bydelene som er med på den nåværende utprøvingen av avstandsoppfølging. Det er Bodø, Kvam, Eid, Ullensaker i samarbeid med Gjerdrum, og Kristiansand i samarbeid med Farsund, Arendal og Grimstad.

Tilsammen har 80 fastleger i de seks kommune­prosjektene forpliktet seg til å delta, og målet er at 600 pasienter skal være med i utprøvingen. Halvparten skal i en intervensjonsgruppe, og den andre halvparten i en kontrollgruppe.

– Hypotesen er at vi kan få bedre ressurs­utnyttelse og redusere innleggelser og fastlegebesøk. Med en gruppe på så mange pasienter, vil det bli mulig å si noe om effektene, sier Jonassen.

I tillegg til prosjektene i Nasjonalt ­program for velferdsteknologi, foregår det en rekke ulike prosjekter med medi­sinsk avstandsoppfølging i kommuner og spesialisthelsetjenesten her i landet.

Falsk trygghet

Jonassen tror ikke det er lurt å rulle ut avstandsoppfølging i stor skala før man har dokumentert positive effekter. ­Teoretisk ser han for seg en mulighet for at det kan oppstå en falsk form for trygg­het som for eksempel fører til forsinkelse av legekontakt.

– Men vi har ikke sett noen slike ­tilfeller hittil, sier han.

Jonassen er også tydelig på at kommunika­sjon alltid har mange lag. Om man kun ser på måleresultater uten å snakke med pasienten, bør man være oppmerksom på at dette ikke gjenspeiler hele pasientens virkelighet.

Snakker man med pasienten på ­telefon, får man et litt bedre inntrykk.

– Med en videosamtale vil dette bli enda bedre. Mest informasjon får du selvfølgelig når du sitter med pasienten foran deg, sier Jonassen.

Han tror ikke denne typen tjenester erstatter «de varme hendene», noe som har vært en vanlig innvending. 

– Dette er ikke pasienter som driver rundt på et ensomt hav. De er kronisk syke og har stort sett jevnlig fastlege­kontakt. Mitt inntrykk er at dette er stikk motsatt, ved at pasientene med avstands­oppfølging føler seg sett og hørt, sier Jonassen.

Reklamerer

Han har forsøkt å reklamere for avstands­oppfølging når han snakker med andre leger i bydelen, og merker at de gjerne er litt skeptiske. Mange er frustrerte over krisen i fastlegeordningen hvor legene drukner i arbeid.

– Jeg prøver å fortelle om min erfaring med at dette ikke har medført økt arbeidsmengde, sier Jonassen.

– Jeg blir pensjonert om fem år, men jeg kan ikke være så konservativ at jeg ikke vil forholde meg til dette, legger han til.

Forventninger

Fastlegen forteller at han merker en økende forventning fra pasientene om å kunne kommunisere med helsevesenet digitalt.

– De eldre ønsker å komme til legetime. De unge har helt andre forventninger. De ønsker kanskje ikke å bruke tid på å reise til og fra og sitte på vente­rommet, så de spør om jeg ikke har mulighet for videokonsultasjon, forteller fastlegen.

Det har han ikke i dag, men han ser for seg at det kan bli aktuelt i fremtiden for enkle problemstillinger, som for ­eksempel et migreneanfall eller en magesjau.

– Ved smittsomme magesykdomer er det kanskje ikke så lurt å få pasientene inn på venterommet uansett, sier han.

I en rapport til Helse- og omsorgs­departementet har Helsedirektoratet anbefalt at legene kan ta i bruk video­løsninger for e-konsultasjon som allerede er tilgjengelige i markedet, og at e-konsultasjon likestilles med fysisk konsultasjon.

– Foreløpig er det få legekontor som har plattform for dette, men vi ser at det er i ferd med å komme føringer på det, sier Jonassen.

Les mer: Fjernovervåkning uten dokumentert effekt.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar