Publisert i %1$s I forbifarten

«Pasientene er de viktigste endringsagentene våre»

Bent Høie (H) vil høre mer på pasientene og mindre på helselederne. Og han har planer om å sitte som helseminister lenge. Nå skal han lose Nasjonal helse- og sykehusplan gjennom i Stortinget.

 date_range Publisert 17.12.2015


Tekst: Trygve Monsen Foto: Paal Audestad

Statsminister Erna Solbergs mann i Helse- og omsorgsdepartementet har holdt det gående i to år nå. Som regel er han på kontoret litt over klokka 7. Der tilbringer han stort sett halvparten av døgnet. Hvis han da ikke er på farten.

Før valget i 2013 forsøkte Dagens Nærings­liv å fritte ut kolleger på Stortinget om hvem denne rogalendingen egentlig var. «En dyktig politiker» og «en kjernekar» som var godt forankret i det «lyseblå Stavanger». Da han i sin tid ble spurt om hvorfor han var med i Høyre, svarte Høie slik: «De spurte først».

Torbjørn Røe Isaksen sa det slik til Aftenposten for fem år siden: «Bent er noe så sjeldent som liberal og konservativ på én gang. Og han er det streiteste menneske jeg kjenner. Og så er han homofil, da».

Før valget var stalltipset at Høie garantert ville få plass ved Kongens bord i en eventuell regjering med Erna Solberg som sjef.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) trodde at Høie kunne blitt en fin Høyre-leder.

– Nei, vi har en strålende leder i Erna Solberg, ler Høie.

Men nå venter imidlertid Bent Høie spent på hva Stortinget gjør med hjertebarnet hans, Stortingsmelding nr. 11 (2015-2016) som kom for en knapp måned siden. Han foreslo ikke en omfattende nedleggelse av lokalsykehus, slik mange fryktet

– Jeg er tilfreds med mottakelsen. Vi har klart å få en forståelse for at det må skje endringer for å sikre at vi får en robust sykehusorganisasjon, sier Høie.

Protestene mot forslaget om å kutte i akuttkirurgien ved fem sykehus, plager ham ikke. Det er et sunnhetstegn at folk er opptatt av lokalsykehusene, mener han. Det hadde vært mye verre om folk ikke hadde engasjert seg.

– Min store visjon er å skape pasientenes helsevesen. Pasientenes perspektiv er et helt annet enn om du snakker med en leder ved et sykehus. Pasientene er de viktigste endrings­agentene våre. Når vi involverer dem når vi omorganiserer, får vi for det første en bedre pasientopplevelse, men også en mer effektiv utnyttelse av sykehusene, mener Høie.

– Pasientrettighetene som vi innførte fra 1. november, er et viktig verktøy. I det første brevet som sykehusene sender ut etter 10 dager, skal dato og klokkeslett for undersøkelse eller behandling stå. Det gjør at pasientene får tidlig og god informasjon om veien videre, og at sykehusene får en helt annen oversikt over egen kapasitet et halvt eller et helt år frem i tid.

– Noen har tatt til orde for å ha kveldsåpne sykehus slik at det kostbare utstyret ikke står ubrukt i altfor mange timer?

Bent Høye 2 Foto Paal AudestadHøie ler hjertelig.

– Ja, men jeg mener vi har kveldsåpne sykehus i dag. Jeg mener at vi også må få kveldsåpne poliklinikker flere steder.

– Dette handler ikke nødvendigvis om lengre arbeidsdager for de ansatte. Det handler i første rekke om å bruke arbeidsdagen bedre. Ofte er oppstarten av arbeidsdagen for dårlig planlagt. Det kan gå for lang tid før man kommer i gang med aktivitet. Ofte er aktivi­teten mindre på mandager og fredager. Det kan skyldes innarbeide rutiner. De er det fullt mulig å endre.

– Vi kan ikke bare tenke på at vi må ha lengre arbeidstid. Tiden må utnyttes bedre.

– Og da er det ikke lang vei over til hvordan helsevesenet organiseres? Eller om­organiseres!

– Stortinget inviteres til å ta noen viktige avgjørelser. Jeg opplever jo at det er kommet positive signaler også fra Arbeiderpartiet. Det vil være en stor fordel om vi får med Arbeider­partiet.

Opposisjonspolitikeren Høie tok til orde for å avvikle de regionale helseforetakene, men ville vente til den nasjonale helseplanen var lagt fram. Det er den nå.

– Vi må finne en bedre styringsmodell enn dagens regionale helseforetak. Det såkalte Kvinnsland-utvalget skal se på tre muligheter for å organisere spesialisthelsetjenesten bedre. Da kan det ende med at de regionale helseforetakene avvikles, det kan bli opprettet et eget direktorat eller man faller ned på at et nasjonalt helseforetak er beste løsning.

Utvalget ledes av Stener Kvinnsland, styreleder ved Oslo universitetssykehus. Og med seg har han blant andre en tidligere Ap-helseminister, Sylvia Brustad.

– Jeg ønsker tydeligere ansvarsforhold. Og flere av de lokale beslutningene må kunne tas lokalt, mener Høie. Han ser for seg at alt avklares før neste stortingsvalg i 2017.

– Dere har opprettet såkalte pakkeforløp for noen grupper av pasienter. Er dette et «gullkort» som skyver andre pasienter bakover i køen?

– Nei, ler 44-åringen som selv aldri har vært pasient.

– Pakkeforløpet er selve lokomotivet for hvordan vi skal organisere helsetjenesten. Vi har valgt å starte med kreftpasientene fordi dette er en ganske stor gruppe. Problemer i oppstartfasen har hatt alvorlige konsekvenser og altfor høy risiko for kreftpasienter. Det må også være mer bevissthet når det gjelder flaskehalser og kapasitet.

– Den rødgrønne regjeringen nærmest spiste helseministre de åtte årene de satt ved makten. Fire sosialdemokrater satt i stolen din før deg. Sitter du like utsatt?

– Nei, jeg har planer om å være helseminister lenge.

– Fire år frem til 2017 er jo lang tid?

– Ja, men jeg synes det jeg holder på med nå er veldig kjekt og spennende.

– Hvordan er forholdet ditt til Lege­foreningen?

– Veldig godt. Legeforeningen har en rolle både som faglig forening og fagforening. Hvis man erkjenner den rollen som Legeforeningen har, så er et det et godt utgangspunkt for et godt samarbeid.

– Men Legeforeningen mener jo at det trengs 44.000 flere personer i helsevesenet.

– Det er ikke bærekraftig med så mange nye årsverk. Vi må gjøre det attraktivt å jobbe i helsevesenet og ha riktig utdanningskapasitet. Et av hovedgrepene i nasjonal helseplan er å beregne hvor mange ansatte og hva slags kompetanse vi trenger.

– Vi har i altfor lang tid vært avhengig både av å ha mange norske studenter i utlandet og at utenlandske fagfolk søker seg til Norge. Det er noe av bakgrunnen for at vi øker antallet studieplasser i 2016.

Bent Høie har mange baller i lufta. Primærhelsemeldingen er levert. Det samme er den såkalte folkehelsemeldingen.

– Hvordan blir nattesøvnen oppi alt dette?

– Jeg har et godt sovehjerte, kommer det raskt. Og overbevisende.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar