Publisert i %1$s Redaktøren

På tide med mesling-ris bak speilet

Ved å ta inn meslinger på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer får helsemyndighetene det våpen de trenger for å bekjempe epidemier.

 date_range Publisert 18.3.2015

Per Helge Måseide
Redaktør Per Helge Måseide

En søndag i 1810 stilte Nils Larsen Aurdal seg opp på kirkebakken på Sykkylven på Sunnmøre. Koppevaksinasjon var innført, og Aurdal var kjent for å si sin oppriktige mening, noe han også gjorde denne dagen. Presten likte imidlertid ikke Aurdals uttalelser om at vaksinerings-påbudet var et påskudd fra myndighetene for å skaffe seg inntekter fra bøndene. Etter to runder i retten ble Aurdal idømt landsforvisning. I stedet for å få saken opp i Høyesterett ba han om nåde og fikk straffen nedsatt til en bot som var så stor at han måtte selge en del av gården.

De som nå tar til orde for obligatorisk barne­vaksinasjon står derfor på trygg historisk grunn. Tanken er at lav vaksinasjonsdekning i visse miljøer kan bøtes på med å påby vaksina­sjon. Hvordan dette skal følges opp, har ingen så langt gjort særlig rede for. Tiltaket har hentet inspirasjon fra USA, der en mesling­epidemi har brutt ut etter at sykdommen ble antatt å være utryddet. Der er vaksina­sjon også blitt brukt som inngangs­billett til skolestart.

I den norske debatten har det vært fokusert på alternative miljøer som er kritiske til så vel myndigheter som vaksineprodusenter. Etter å ha infiltrert diskusjonsgrupper for Nesodden-beboere på sosiale medier, er det bare å slå fast at vaksinemotstanderne møter større motbør enn hva man kan få inntrykk av i tradisjonelle medier. Og på kommunens offisielle nett­sider slår kommunelegen fast at vaksinasjons­dekningen totalt sett er over 90%. Det er ikke verst, selv om det er langt fra optimalt.

Spørsmålet er om Steinerskolen er det største problemet. Da det brøt ut meslinger i Oslo i 2011 var arnestedet et norsk-somalsk miljø i bydel Gamle Oslo. Hos de førstefødte barna var ikke vaksinasjonsdekningen så aller verst. Én teori er at somalierne etter hvert ble mer skeptiske til å vaksinere barna sine fordi de var redd for at dårlige språkferdigheter kunne ha en sammenheng med autisme.

Det kan være et stort problem å nå grupper som fra før har dårlig kontakt med helsevesenet, som romfolk og papirløse. Da hjelper det lite å nekte barnehageplass, slik enkelte har tatt til orde for i sosiale medier. Det er et drastisk tiltak som vil kunne ramme de uvaksi­nerte barna sterkere enn deres foreldre.

Selv om Folkehelsa er opptatt av at frivillig­het er det et problem at myndighetene ikke har noe ris bak speilet. Dette ble aktualisert da en klasse fra Steinerskolen i Tønsberg dro på skoletur til likesinnede i Tyskland midt under et meslingutbrudd i 2008. Vaksina­sjonsdekningen var under 70%, og selv om man lyktes å vaksinere opp en rekke barn og unge kom man ikke over 85% vaksinasjons­dekning. Da flere av de uvaksinerte ønsket å dra til Spania med fly, lyktes helsemyndighetene med å overtale dem til å bli hjemme, selv om sistemann først ble overtalt ved oppmøte på flyplassen.

Det mange kanskje ikke er klar over er at myndighetene har et fiks ferdig regelverk i smittevernloven for å håndtere allmennfarlige smittsomme sykdommer. Denne hjemler både muligheten for å stenge barnehage og skoler, sette i gang massevaksinasjon og ilegge bøter, til nød også fengselstraff.

Listen over allmennfarlige sykdommer inneholder alt fra historiske rariteter som flekktyfys og pest til moderne smittetrusler som EHEC og MRSA. Det er interessant at kikhoste, som dekkes av barnevaksinasjonsprogrammet, har klart å komme inn på listen selv om sykdommen er mindre smittsom og farlig enn meslinger.

Ved å føre opp meslinger på listen over allmennfarlig smittsomme sykdommer får myndig­hetene alle nødvendige fullmakter til å stanse et utbrudd. Men selve barnevaksina­sjonen vil fortsatt kunne være frivillig, noe som er gunstig for å opprettholde tilliten til myndighetene og skape en høyest mulig vaksina­sjons­dekning.

For over 200 år siden risikerte man lovens strengeste straff om man opponerte mot myndig­hetenes vaksinasjonspåbud. Det er ingen grunn til å vende tilbake til tiden før Grunnloven. Noen lærdommer bør vi kunne dra av historien om Lars Nilsen Aurdal.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar