Foto: Colorbox
Publisert i %1$s Redaktøren

På tide å snakke om korrupsjon?

Flere store korrupsjonssaker er avdekket i helsevesenet de senere årene. På Sykehuset i Østfold er antikorrupsjonsarbeid satt i system. Og nå vil riksrevisor Per Kristian Foss ha full åpenhet om interessekonflikter.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 16.10.2017

De fleste skjønner at de ikke bør kreve penger av pårørende og stikke dem i sin egen lomme for å holde pasientens respirator i gang. Men hva skal du gjøre når du har gitt ros til sykepleieren i Barnemottaket fordi hun korrekt har avvist et barn og bedt foreldrene oppsøke Legevakten, og så ser du at det er naboen som vinker i enden av den overfylte korridoren? Og betyr det noe hvorvidt naboen nettopp har hjulpet deg med å få tettet taket på garasjen uten å ta betalt?

Mange ansikter

Korrupsjon kan ha mange ansikter, avhengig av hvor i verden man befinner seg. Mens noen tilfeller er opplagte, som å reise på utenlandsferie betalt av en utstyrsleverandør, eller skrive legeerklæringer til friske mot god betaling, befinner andre tilfeller seg i et grenseland som mange av oss ikke er vant til å ferdes i, og der det kan oppleves vanskelig å sette foten ned for en «vennetjeneste».

Korrupsjonsbegrepet kom for alvor inn i norsk strafferett i 2003. Strafferammen er streng, inntil tre års fengsel. Og ved grov korrupsjon, der hvorvidt man er offentlig tjenestemann tillegges vekt, er strafferammen ti år. Det er en kategori leger i visse stillinger kan havne i. I tillegg kommer strenge straffer for bedrageri og økonomisk utroskap.

Det er på høy tid å få full åpenhet om bierverv og ulike ytelser fra legemiddel- og leverandørindustrien.

Hva vet egentlig leger flest om disse begrepene? Er det noe vi har grep om? På såkalt nyansattkurs får de fleste innføring i alt fra bruk av parkeringsautomater til journalsystemer. Men sykehusets antikorrupsjonsplan? Eksisterer den? Og vet du hvordan du skal gå fram for å vurdere om noe er korrupsjon eller ikke?

Fungerer som festbremser

En av de som har forsøkt å gjøre noe med dette er Just Ebbesen, administrerende direktør ved Sykehuset Østfold. Han opplyser at alle ansatte hvert tredje år ved innlogging på pc-en må kvittere ut at de er oppdatert på sykehusets korrupsjonsregler. Ansatte i utsatte posisjoner, med tett kontakt med leverandører, må kvittere ut årlig. I tillegg er antikorrupsjons-organisasjonen Transparency International (TI) inne med foredragsvirksomhet og rådgivning. Et annet tiltak er interne controllere som kan fungere som «festbremser». Ebbesen påpeker at selv om regelverket er blitt strengt, og handlingsrommet mindre, er det alltid mulig å påvirke en beslutning, for eksempel om kjøp av utstyr, i en eller annen retning.

En titt i «dilemma-samlingen» til den Transparency, som er noe av det overleger og ansatte i ledende posisjoner ved sykehuset må forholde seg til, viser at det kan være lettere enn man tror å havne i situasjoner som er på kant med både etiske regler og straffeloven.

Det kan oppleves vanskelig å sette foten ned for en «vennetjeneste»

Mer korrupt enn Dannmark, Sverie og Finland

I følge Transparencys årlige korrupsjonsindeks regnes Norge som et av de minst korrupte landene i verden. Selv om det er langt ned til Nord-Korea, Sør-Sudan og Somalia, er vi slått av både Danmark, New Zealand, Finland, Sverige og Sveits. Og i oversikten over rettskraftige korrupsjonsdommer i perioden 2003 til 2016 finner vi flere store saker med utgangspunkt i helsevesenet. De to mest kjente er saken der en lege ble idømt fengselsstraff i ti år og seks måneder, og mistet retten til å praktisere som lege etter at han sammen med en psykolog utstedte falske legeerklæringer til kriminelle.

Faglig prostitusjon?

En innkjøpsleder på Ullevål måtte sone i fengsel i ett år og ni måneder, og tilbakebetale et større pengebeløp etter å blant annet å ha deltatt på jakttur til Kiruna og golfreise til Malaga. I tillegg kommer korrupsjonsliknende saker som ikke nødvendigvis har ført til domfellelser. For noen år siden fikk barn diagnosen søvnapné for å skaffe et helseforetak urettmessige inntekter. Og i 2003 brøt Helse Nord loven om offentlige anskaffelser, da RHF-et bestemte å innføre Dips som pasientjournalsystem på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Uten anbudskonkurranse.

Lederen for Domstolsadministrasjonen anklaget leger for «faglig prostititusjon» da Journalen fikk tilgang til anonymiserte legeerklæringer som var utferdiget for at tiltalte i alvorlige straffesaker skulle slippe å møte i retten. En av dem var blitt «suicidal» av å tenke på restskatten sin, andre burde slippe å møte siden de ikke følte seg helt friske. Det var politiet som slo alarm, fra legehold var det stille.

Alvorlige saker

En av de mest omfattende kartleggingene av korrupsjon i Europa ble utført av EU i 2013. Mens korrupsjon er mest utbredte i Sørøst-Europa, finnes det nok av alvorlige saker også i våre naboland. Og selv om lovverket er strengt, og forholdet til legemiddelindustrien og gaver fra pasienter etter hvert er godt regulert, angis dobbeltroller, nettverk og nepotisme (favorisering av slekt og venner) som utfordringer i våre naboland. Forhold som er spesielle for helsevesenet er fordelingen av knapphetsgoder, store anskaffelser og stor rift om jobbene. En helseansatt tilbød lederen sin 10 000 kroner for å få flere sykehjemsvakter, opplyser Guro Slettemark, leder for Transparency.

Hvis man spør befolkningen hva de tror om norske forhold, så er gruppen som tror at «bestikkelser/smøring og favorisering av familie og venner skjer i offentlig sektor», mye større enn gruppen som ikke tror dette, i følge en undersøkelse fra Difi.

Ses på som tystere

Den svenske professoren Erik Amnå kategoriserer forebygging av korrupsjon som enten blind eller våken tillit, og peker på betydningen av høy risikobevissthet og hvordan vi ser på varslere som viktige korrupsjonshindrende tiltak. Mens organisasjoner som er på vakt mot korrupsjon ser på varslere som moralske ekkolodd, ses de oftere på som tystere i organisasjoner i korrupsjonsutsatte virksomheter. I kjølvannet av straffesaken mot politimannen Eirik Jensen kommer det nå flere og flere historier om bekymringsmeldinger internt i politiet som ble besvart med taushet, også et kjennetegn på korrupsjonsutsatte virksomheter.

Full åpenhet om interessekonflikter

De fleste har sett kjente foredragsholdere som starter med ett eller flere lysark med en lang rekke med interessekonflikter og firmaer de har mottatt penger fra. Vel og bra. Men hvem har man mottatt kulepenner fra, og fra hvem har man mottatt en halv årslønn fra?

Godt smurte «opinionsledere» kan ha stor medisinsk definisjonsmakt og ofte flere roller, blant annet for myndighetene. Det er grunn til å merke seg riksrevisor Per Kristian Foss’ ønske om større åpenhet over bierverv, fremsatt i Khrono. Slik er er det på Handelshøyskolen og ved juridisk fakultet ved UiO. Samtidig er søkbare oversikter over honorarer fra industrien er nå på vei inn i Sverige og USA.

Blind tillit og mangel på årvåkenhet kan bli korrupsjonens beste venn

Noen vil kanskje være redde for å bli kikket i kortene av allmennheten, men åpenhet og innsyn kan være viktige kontrollmekanismer for samfunnet. Derfor kan gode og søkbare registre over bierverv og økonomiske ytelser fra med relevans for arbeidet fungere som en viktig sikkerhetsventil mot maktmisbruk og ukultur. Registrering kan i seg selv også være enn skjerpende øvelse, som en holdningsskapende påminner i en hverdag der blind tillit og mangel på årvåkenhet kan bli korrupsjonens beste venn.

Legenes uavhengige posisjon

Særlig viktig er det med åpenhet i universitets- og forskningsinstitusjoner, som i kraft av sin tyngde som uavhengige kunnskapsleverandører kan gi legitimitet og argumenter til aktører med store økonomiske interesser.

Godt smurte «opinionsledere» kan ha stor medisinsk definisjonsmakt og ofte flere roller

Åpenhet og egenkontrol for institusjonere og enkeltpersoner er ikke bare et gode i seg selv, men kan bidra til å opprettholde legenes uavhengige posisjon i et helsevesen som stadig i stadig høyere grad måles og kontrolleres etter standarder som ikke er våre egne.

Spørsmålet er om vi skal sitte stille i båten og vente på den neste store avsløringen. Eller om vi skal begynne å snakke mer om hvordan vi kan forebygge korrupsjon i stort og smått. Å legge fram noen «dilemmaer» på et morgenmøte, og forankre dem i sykehusets antikorrupsjonsplan, dersom den finnes, kan kanskje være en god begynnelse?

Det er på høy tid å få full åpenhet om bierverv og ytelser fra blant annet legemiddel- og leverandørindustrien. Har man ingen ting å skjule, bør dét være uproblematisk.

Teksten i den trykte utgaven er noe kortere..

Del gjerne!

Legg inn en kommentar