Publisert i %1$s Uncategorized

Opprettholder autorisasjonstap

Statens helsepersonellnemnd stadfester vedtaket fra Helsetilsynet som fratok Rolf Luneng autorisasjonen som lege. Nemnda antar at Luneng har behandlet 2000 pasienter mot såkalt kronisk borreliose. Luneng forsvarer sin tidligere legepraksis og vurderer rettsak mot myndighetene.

Skribent person PER HELGE MÅSEIDE   date_range Publisert 30.6.2014

TEKST: PER HELGE MÅSEIDE

Statens helsetilsyn fratok Luneng hans autoriasjon som lege i 2013, etter først å ha gitt han en advarsel året før. Helsetilsynet vedtok imidlertid at Luneng kunne utføre legearbeid under spesielt oppsyn. Dette fant han seg ikke i, og klaget i stedet avgjørelsen inn for Statens helsepersonellnemnd som er en uavhengig klageinstans for helsepersonell som tideles administrative avgjørelser av Helsetilsynet. I et nylig fattet vedtak stadfester klagenemnda autorisasjonstapet. Ordene som brukes om Luneng og hans tidligere legepraksis er:

  • Ikke korrigerbar
  • Grovt uforsvarlig

Det er spesielt behandlingen av tre pasienter som Helsepersonellnemnda legger til grunn for sitt vedtak, men den mener behandlingen er representativ for hans legepraksis.

Pasient A. Fikk bredspektret antibiotika (doxycyklin og  azitromycin) over lang tid uten legekonsultasjon, samtidig som pasienten fikk medisiner mot psykisk sykdom. Det var ingen kontakt med fastlegen som slo alarm blant annet fordi vedkommende fryktet at medisinene kunne kunne påvirke hverandre på en slik måte at risikoen for farlige bivirkninger økte.

Nemndas dom:

  • Eksperimentell behandling.

Pasient B. Behandlet med antibiotika og malariamedisin (plaquenil).

Nemndas dom:

  • Grovt uforsvarlig behandling og grov uforsvarlig avvik fra gjeldende retningslinjer. Klageren framstår med dette som ikke korrigerbar.

Pasient C. Utviklet alvorlig leversvikt og urinveisinfeksjon med meget behandlingsresistent bakterie (ASBL). Innlagt på sykehus i nesten tre kvart år.

Nemndas dom:

  • Eksperimentell behandling på et for usikkert grunnlag. Malarimedisinen er et legemiddel med potensielt svært alvorlige bivirninger, og krever streng klinisk kontroll. Klagerens oppfølging tilfredsstiller ikke et slikt krav.

Sykehistorien til pasient C ble behandlet av Helsetilsynet og Helsepersonellnemnda parallelt med klagesaken. I følge Helsepersonellnemnda har Rolf Luneng forsøkt å legge ansvaret over på pasienten, fordi vedkommende uteble fra en kontrolltime og blodprøvetaking. Dette fritar ham ikke for ansvar, sier den. På den annen side viser den til at Luneng siden innskjerpet kontrollopplegget ved Norsk borreliose senter, der han arbeidet.

2000 pasienter. Nemnda påpeker at den faglige svikten som er påvist i forhold til behandling og oppfølging av de tre pasientene ”ansees å være uttrykk for generell svikt i klagerens praksis…”. Under drøfitingen av pasient B skriver Helsepersonellnemnda følgende: «Meldingen representerer bare ett tilfelle, av over 2000 pasienter som har vært til behandling hos klageren.»

Antibiotikaresistens. I kritikken av Lungens legepraksis er nemnda opptatt av det store og økende problemet med antibiotika-resistens verden over. Samtidig presiserer den at lengden på behandlingen i seg selv ikke gjør antibiotika-behandling uforsvarlig, heller ikke når det gjelder den omstridte kroniske formen av borreliose. Nemnda er heller ikke avvisende til eksperimentell behandling hvis denne følger aksepterte faglige retningslinjer, noe den mener at Luneng ikke forholdt seg til. Det synes å være manglende faglige drøftinger av om behandling med medisiner bør iverksettes eller ikke, manglende konsultasjoner og kontroller, og en generell altfor slepphendt bruk av antibiotika og malariamedisiner, som er hovedinnvendingene mot legepraksisen.

Uforsvarlig praksis. Luneng har vist til at nyere internasjonal forskning har vist at behandlingen hans har effekt. Dette er ikke nemnda enig i. Derimot er den svært kritisk til at han ikke har tatt signalene fra helsemyndighetene på alvor: ”Nemnda ser svært alvorlig på at at ny tilsynssak har avdekket at klagerens uforsvarlige praksis overfor sine pasienter har vedvart også etter tidligere administrativ reaksjon fra tilsynsmyndighetene.” Her sikter nenmda til advarselen som Luneng fikk i 2012 etter å ha behandlet en pasient med multippel sklerose (MS) med antibiotika mot en antatt kronisk borreliose. Helsepersonellnemda skriver at den har mottatt en rekke støtteerklæringer til fordel for Luneng mens den har arbeidet med saken og at disse er blitt en del av saksgrunnlaget.

Luneng kommenterer vedtaket i Helsepersonellmenda i en egen sak.

Del gjerne!

1 kommentar til “Opprettholder autorisasjonstap

  • Nerthus

    I vanlig medisinsk praksis skjer det også at det er tilfeller som reagerer negativt på også godkjent behandling, eller som tar medisiner legen ikke er klar over, eller som uteblir fra sjekk og prøvetaking med konsekvenser. Finnes det statisikk på dette vs hvor mange som faktisk blir hjulpet?

    Uansett hva som blir sagt om Luneng uten hans hjelp ville jeg vært 100% ufør i dag, trygdet og hatt et tragisk liv jeg aller helst ville forsøkt slippe unna.

  • Svar på Nerthus Avbryt svar