Publisert i %1$s Kronikk

Nye apotektjenester er god medisin

Apotek-farmasøyter bør i større grad veilede pasienter og levere ut medisiner som i dag er reseptpliktige, skriver Ragnar Hovland og Elin Rugnes Andersen.

 date_range Publisert 23.6.2015

Da den nye legemiddelmeldingen nylig ble presentert, 10 år etter den forrige, var mange spente på hva som sto på re­septen. Meldingen tar til orde for bedre bruk av farmasøytens kompetanse og foreslår nye apotektjenester. Forskning på effekt av apotektjenester pågår i Norge, og ser vi til andre land så finnes det klare holde­punkter for at dette er god medisin.

Meldingen har tre konkrete forslag til nye apotektjenester:

  • Oppstartsveiledning i apotek (Medisinstart)
  • Standardisert veiledningstjeneste for astma og kols-pasienter
  • Farmasøytutlevering.

Medisinstart er en tjeneste for pasienter som skal starte på langvarig legemiddel­behandling. Pasientene får to oppfølgingssamtaler med farmasøyt i løpet av de fem første ukene etter oppstart. Hensikten er å øke etterlevelsen ved å styrke pasientens trygghet ved behandlingen, og motivasjon til å ta legemidlene som forskrevet. For tiden pågår det en randomisert kontrollert studie i 67 norske apotek, og 1500 pasienter er inkludert i studien.

I legemiddelmeldingen legges det opp til at Medisin­start kan innføres som nasjonal tjeneste i apotek om resultatene fra studien tilsier det. Resultatene fra studien vil foreligge i 2016. En tilsvarende tjeneste, New Medicine Service, ble innført i engelske apotek i 2011. Engelske helsemyndigheter finansierer denne tjenesten med 55 millioner pund årlig. Legene kan henvise pasienter til denne tjenesten. En randomisert kontrollert studie har vist at den gir en signifikant økning i etterlevelse, og at tjenesten er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Astma og kols

Pasienter med astma og kols er en gruppe med et særlig stort informasjonsbehov. Det er dokumentert at 40-50 prosent av dem har dårlig etterlevelse av behandlingen. I legemiddel­meldingen foreslås en standardisert veiledningstjeneste fra apotekfarmasøyter. I Danmark har man hatt en slik tjeneste
på apotekene siden 2004; «Tjek på inhalation». Sertifiserte apotekfarmasøyter sjekker pasientens inhalasjonsteknikk, og gir tilpasset veiledning. En randomisert kontrollert studie på en lignende tjeneste for astmapasienter i Spania viser økt etterlevelse og bedre kontrollert astma for intervensjonsgruppen.

Farmasøytutlevering foreslås for å sikre bedre og enklere tilgang til utvalgte legemidler, samt å frigjøre ressurser hos fastlegen. Farmasøytutlevering er basert på «Pharmacist Only Medicine», en ordning som i dag finnes i England, Australia og New Zealand. Dette innebærer å innføre en tredje kategori av legemidler, mellom
de reseptpliktige og de reseptfrie; farmasøytpliktige legemidler. Legemidlene kan utleveres av farmasøyt, forutsatt at pasienten oppfyller forhåndsdefinerte kriterier og at kvalitetssikret, standardisert informasjon gis. Denne kategorien trenger ikke bare å bestå av legemidler som i dag er reseptpliktige. Reseptfrie legemidler der man ser behov for en bedre oppfølging av bruken kan også være aktuelle.

Ikke farmasøytrekvirering

Farmasøytutlevering må ikke forveksles med farmasøytrekvirering. Farmasøyt­rekvirering finnes i ulike former i flere land. I England kan farmasøyter kvalifisere seg til «Independent prescriber» og gis full forskrivningsrett, eller «Supplementary prescriber» som kan rekvirere etter en behandlingsplan som er utarbeidet i samarbeid med lege. En pilotstudie fra Nord-England konkluderer med at farmasøytrekvirering er trygt og klinisk hensiktsmessig.

Legemiddelmeldingen signaliserer at farmasøytrekvirering ikke tenkes innført for apotekfarmasøyter i denne omgang, men at det bør vurderes å gi denne retten til kliniske farmasøyter ved sykehusene.

Erfaringer fra andre land tilsier at apotek­tjenester er god medisin. For å få full effekt av denne medisinen mener vi det er viktig med godt samarbeid mellom leger og farmasøyter. Vi ønsker oss også bedre elektroniske løsninger for informasjonsut­veksling mellom lege og apotek. Da kan legen enkelt henvise de pasientene som har størst behov for tjenestene, og farmasøyten kan melde tilbake viktig informasjon til legen.

Ragnar Hovland og Elin Rugnes Andersen er ansatt i Apokus som utarbeider opplæringsprogrammer for ansatte i apotek, og utfører praksisnære forsknings– og utviklingsprosjekter. Apokus eies av Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi (66%) og Apotekforeningen (34%), er produsentuavhengig og drives ikke-kommersielt.
Apokus har utarbeidet rapporten «Farmasøyttjenester – en oversikt over status internasjonalt»

Del gjerne!

Legg inn en kommentar