Publisert i %1$s Nyheter

Ny nasjonal helse- og sykehusplan

 date_range Publisert 17.12.2019, oppdatert 10.3.2020

Dette er den overordnede planen med hovedpunkter på hva regjeringen ønsker å ha fokus på fremover. 


I den nye planen beskriver vi konkret hvordan vi skal jobbe for å møte utfordringene fremover, sier helseminister Bent Høie. Foto: Paal Audestad

Planen gir retning og rammer for utvikling av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten. Vi bør ha kjennskap til den, for å vite hvor vi bør være med som fagpersoner eller tillitsvalgte for å bidra til en god utvikling av helsetjenesten. Om du ikke har vært på nettsiden og lest den, anbefaler jeg å ta en kikk. Helse- og omsorgsdepartementet har valgt ut 5 fokusområder/utfordringer. Lege-rollen er i endring, og vi må være aktive deltakere for å kunne være med og forme vår egen hverdag. Det skal bl.a. opprettes nitten Helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak for å sikre bedre felles planlegging og utvikling av tjenestene. Jeg tror mye allerede er på plass, hvis vi bruker det riktig. Så det er viktig at vi ikke lager mange nye fora eller prosedyrer, men får konsentrere oss om vår hovedoppgave – å gi god behandling til pasientene. I Oslo legeforening vil vi følge opp hvordan Helsefellesskap følges opp i byen. Det er fokus på samhandling, og i Møteplass Oslo har vi et forum som jobber nettopp med dette. Reisevei er nok ikke den store utfordringen hos oss, men teknologi som fungerer er like viktig her som ellers i landet. Og vi må være med og si hvordan vi mener lege-kompetansen bør brukes best. 

Igjen løftes psykisk helse og barn/unge frem. Hvorfor klarer vi ikke å følge opp Høies stadige utspill om å prioritere psykisk helse? Legeforeningen peker på at planen også må være en investeringsplan, og utfordringen med at det planlegges flere nye finansieringsordninger. Det er bare andre gangen Nasjonal helse- og sykehusplan utgis. Helsemyndighetene skriver at det ikke er en fortsettelse av den forrige planen, men kanskje burde den vært det? Er fire år nok til å starte, avslutte og evaluere prioriterings-områder? Bli med på å konkretisere planen slik at den kan bli et verktøy for oss. 

Her følger først planen kort oppsummert slik departementet selv omtaler den. Deretter tar vi med Legeforeningens første omtale av rapporten. 

Samfunnspolitisk avdeling ved Knut E. Braaten/Legeforeningen

FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET:

Vi blir flere, vi blir eldre, flere av oss får kroniske sykdommer, og vi forventer mer av helsetjenesten. Mangel på arbeidskraft, spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere, setter grenser for hvordan vi kan løse oppgavene i helsetjenesten. Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen gir retning for hvordan vi møter utfordringene. 

– Skal vi bygge pasientens helsetjeneste forutsetter det at pasientene deltar aktivt i egen behandling, at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og løser oppgavene så effektivt som mulig. I den nye planen beskriver vi konkret hvordan vi skal jobbe for å møte utfordringene fremover, sier helseminister Bent Høie.

Helseministeren peker på fem hovedutfordringer, og hvordan vi kan møte disse i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen:

Helsefellesskap: – Pasientene skal ikke oppleve å være kasteballer mellom sykehus og kommuner. Regjeringen og KS skal derfor opprette 19 helsefellesskap for bedre samarbeid. Disse fire sårbare pasientgruppene skal prioriteres: Barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.

Kompetanse: – Det blir flere pasienter per ansatt i helsetjenesten. Dette kan vi ikke bemanne oss ut av. Kompetansen i helsetjenesten må planlegges og brukes bedre, både hos den enkelte, men også gjennom teamarbeid. Utdanningene skal endres i tråd med behovene, og det skal iverksettes særlige tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere.

Teknologi: – For mange pasienter kan det være belastende å reise til sykehuset for å få behandling. Nå vil regjeringen ha et skifte i måten behandlingen tilbys på. Flere tjenester skal flyttes nærmere pasienten. Det utadvendte sykehuset skal møte pasientene der de bor, og samarbeide tettere med kommunen og andre sykehus. Teknologi er et viktig verktøy for disse arbeidsmetodene.

Psykisk helse: – Vi har ikke nok kunn-skap om behovet for psykiske helsetjenester og hvordan dette behovet kan dekkes. Det prioriterer vi nå. Helsetjenesten skal utvikle nye arbeidsformer og innføre nye metoder raskere. Barn og unge og de alvorligst syke skal prioriteres. Det skal innføres ambulante tverrfaglige team på tvers av kommuner og sykehus.

Akuttmedisin: – Samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden er ikke god nok. Vi fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen og samhandlingen. Sykehusene skal sammen med kommunene i helsefellesskapene gå gjennom de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Det skal være like god tilgang til akutt helsehjelp for mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, som for dem med somatiske sykdommer.

Om de nasjonale helse- og sykehusplanene

Hovedtema i den første nasjonale helse- og sykehusplanen, som kom i 2015, var sykehusstruktur. Den andre planen handler om innholdet i tjenesten. Hovedtemaene er samhandling mellom kommuner og sykehus, psykisk helsevern, digitalisering, kompetanse og akuttmedisinske tjenester.

Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen viser hvordan pasientens helsetjeneste skal utvikles de neste fire årene, og hva helsetjenesten må gjøre for å få det til. Mange har bidratt i arbeidet med planen – pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus, kommuner og nasjonale helsemyndigheter.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-skal-vi-mote-utfordringene-i-helsetjenesten/id2679002/

LEGEFORENINGENS KOMMENTAR:

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan 

Som en pådriver for nasjonal helse- og sykehusplan, støtter Legeforeningen at det kommer nye planer hvert fjerde år. – Vi har hele tiden ment at nasjonal helse- og sykehusplan også må være en investeringsplan. Planen må ikke bli et redskap for innsparinger, advarer president Marit Hermansen. 

– Gode planer er viktige verktøy, og vi vil bidra med konstruktive løsninger slik at planene i større grad møter pasientenes behov. Skal vi ha reell politisk styring av helsetjenes-ten, må politikerne på Stortinget ha god oversikt over sektorens utfordringer. Det gjelder eksempelvis sykehusbygg, medisinsk-teknisk utstyr og andre investeringer. Her mener vi at den nye planen fortsatt ikke er god nok. Helsetjenesten trenger en tydeligere satsing, sier Hermansen.

Positiv til helsefellesskap og satsing på psykisk helse

Legeforeningen støtter ideen om helsefellesskap. Det er sårt tiltrengt å styrke relasjonen mellom sykehus og kommuner.

– Fastlegene må få en tydelig rolle når det nå skal legges til rette for bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner. Dette er viktig for å unngå at pasientene blir kasteballer i systemet. Det følger derimot ingen ressurser med til denne nyvinningen. Tross gode intensjoner og en god ide, gjenstår det å se hvor virksomme helsefellesskapene faktisk blir, påpeker Hermansen, og fortsetter:

– Det er også bra at planen prioriterer tjenester til alvorlig psykisk syke. Vi vil igjen understreke behovet for flere legespesialister på dette området.  

Usikkerhet om nye økonomiske virkemidler

Blant de mer radikale grepene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen, er en rekke nye finansieringsordninger.

– Det er nødvendig å prøve ut nye måter å finansiere helsetjenester på. I dag kan rigide finansieringsmodeller bli et hinder for nødvendig utvikling av helsetjenester nedenfra. Planen skisserer flere nye ulike finansierings-ordninger. Vår erfaring med innføring av økonomiske insentiver i helsetjenesten, er at dette kan gi en rekke utilsiktede effekter. Når så mange nye ulike finans-ieringsordninger skal etableres samtidig, øker denne risikoen, forklarer Hermansen.

Legeforeningen vil følge utviklingen av disse tiltakene nøye.

Må gjøre opp status fra forrige planperiode

Helsemyndighetene har varslet at den nye nasjonale helse- og sykehusplanen ikke er en fortsettelse av den forrige planen.

– Vi mener likevel det er avgjørende for planenes troverdighet at det gjøres opp tydelig status for forrige planperiode. Nasjonal helse- og sykehusplan må kunne dokumentere om beslutningene fra forrige periode er iverksatt som planlagt, avslutter Marit Hermansen.

https://beta.legeforeningen.no/nyheter/2019/ny-nasjonal-helse-og-sykehusplan/

Del gjerne!

Legg inn en kommentar