Publisert i %1$s Redaktøren

– Når kommer kampanjen «Kloke grønne valg»?

–Kampanjen «Kloke valg» synes å ha blitt en suksess. Men når kommer «Kloke grønne valg?»

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 24.4.2019, oppdatert 25.4.2019

Klimaendringer er vår tids største helse­utfordring. The Lancet har til og med etablert et eget tidsskrift, Planetary Health, for å belyse sammenhengene mellom ernæring, helse, miljø og klima.  

Det er ikke lenger noen diskusjon om at kloden varmes opp. Effektene er mange.

  • Økning i vektorbårne sykdommer som malaria og skogflått-encefalitt (TBE)
  • Kraftig utvidet pollensesong 
  • Dødsfall, skader og psykiske lidelser som følge av naturkatastrofer  
  • Problemer med vannmangel og foruren­sing av drikkevann
  • Som studenter og leger kan vi engasjere oss på flere fronter. I grove trekk er det snakk om tre innfallsvinkler.
  • Som privatpersoner
  • I jobb- og studiesammenheng
  • Som samfunnsdebattanter

De fleste har en viss formening om de negative personlige klima- og miljøvalg som unødvendig plastemballering, bruk av diesel­bil i stedet for å ta trikk, og manglende kildesortering av søppel.

Men i hvilken grad er vi opptatt av klima- og miljøspørsmål i møte med pasientene? 

For egen del; ikke i det hele tatt. Som barnelege forsøker jeg å få ungdommer og foreldre til å slutte å røyke av hensyn til seg selv og barna sine. Men jeg har aldri begrunnet dette med annet enn risiko for astma og KOLS, aldri med at bønder kan dyrke noe mer fornuftig enn tobakk, som igjen kan ha andre positive miljø- og klimaeffekter. Til­svarende gir helsemyndighetene råd til pasienter om at de bør redusere inntaket av rødt kjøtt for å redusere sin egen kreft­risiko. Men ikke et ord om den viktige klima­effekten dette vil ha. Det sunneste valget er også det mest klimavennlige. Vi gir råd til inaktive om å gå eller sykle. Da går C02-utslippene og svevestøvet ned. Tør vi påpeke slike enkle sammenhenger mellom helse, klima og miljø, eller er vi redde for å påføre pasienter skyld og skam («legen sa jeg var skyld i global oppvarming»)? Slike ting har jeg aldri hørt diskutert i fagmiljøet.

Rollen som samfunnsdebattant, som er fremmed for mange, kan også kombineres med det å være fagperson. Økt forekomst av skogflåttencefalitt (TBE) på grunn av varmere klima vil kunne føre til økt press på sykehusenes intensivavdelinger, flere hjerne­skadde på rehabilitering og etter­spørsel etter en dyr vaksine som vi i dag ikke trenger. Er vi moralister om vi går ut med dette?

Suksess-kampanje

Legeforeningen har hatt suksess med kampanjen «Kloke valg». Kampanjen er egentlig en oversatt og bearbeidet versjon av kampanjen «Choosing wisely». Temaet er overbehandling.

Suksessfaktoren er at man har fått til en forankring i fagmiljøer. Flere av rådene går rett inn i den kliniske hverdagen. Jeg sender hjem barn med bronkiolitt som tidligere hadde fått ett døgn ekstra fordi de la seg under 92 % oksygenmetning ved dyp søvn. Nå er grensen satt ned til 90%. Jeg følger også rådene om å være mer tilbakeholden med røntgenbilder og blodprøver på denne pasientgruppen. Det sparer dem for unødvendig røntgenstråling, smertefulle stikk og prøver som må tas på ny.

Kampanjen har også bidratt til å profilere Legeforeningen som en faglig forening, og ikke bare en fagforening, ut i både fagmiljøene og offentligheten.

På Legeforeningens klima- og miljøfront står det dårligere til. Eller, det er høyst uklart hvordan det står til.

For to år siden ble rådet for menneske­rettigheter, klima og global helse lagt ned, til protester fra utvalgets medlemmer. Det ble fra sentralt hold sagt at arbeidet skulle fortsette, men i ulike organisasjonsledd. Lite tyder på at dette har skjedd, og da foreningens klimaengasjement ble etterlyst i Tidsskriftet i høst kom det ikke svar.

Det er ikke sikkert at løsningen er å samle lokalforeningsledere til klimaseminar eller opprette et nytt utvalg. Kanskje er svaret heller en ny kampanje?

Et søk på nettet viser at helseforetakene rapporterer på alt fra dieselforbruk og C02-utslipp. Men dette skjer over hodet på hver­dagens mange små og store valg. Tenker du på miljøprofilen når du velger ­antibiotika? Det hadde ikke vært vanske­ligere enn at legemidlene hadde et enkelt farge­system; rødt, gult og grønt, både i Felles­katalogen, i sykehusenes legemiddel­lister og i ­e-reseptsystemet. Men som i butikken; økologisk koster ofte mest. Og dagens bunnlinje er som kjent kroner og øre, ikke klima og miljø. Men kanskje er miljøvennlig likevel rimeligst – i hvert fall på sikt?

Nylig demonstrerte tusenvis av barn og ungdommer for klimasaken. En lege skrev legeerklæringer til de som ville demonstrere. Ut over det er norske legers innsats på dette området, og jeg snakker for meg selv, direkte pinlig. Det er det på tide å gjøre noe med.

Kanskje er det på tide å la kampanjen «Kloke valg» bli etterfulgt av «Kloke grønne valg»? Og la den bli eid i fellesskap av helseforetakene, Legeforeningen og universitetet? 

Det hadde vært et skritt i riktig retning, om ikke annet.

Del gjerne!

2 kommentarer til “– Når kommer kampanjen «Kloke grønne valg»?

  • Bente Jansen

    Har du sett at vi har miljøinformasjon om det enkelte virkestoff i Felleskatalogtekstene? Dette sier selvfølgelig ingenting om legemiddelproduksjonens miljøbelastning.

  • Bjørn Sletvold

    Takk Per Helge. Miljø og grønne valg er absolutt et tema som leger bør mene noe om. Det er folkehelse i begrepets rette forstand. Som profesjon kan leger gripe muligheten til å forsterke miljøinnsatsen fremfor å abdisere.

  • Legg inn en kommentar