Alle som søker jobb i helsevesenet må være villige til å la seg vaksinere. Her blir sykehusdirektør Bjørn Erikstein influensa-vaksinert av overlege Ragnhild Raastad.
Publisert i %1$s NyheterTema

Møter motstand og uvitenhet

I flere år har Oslo universitetssykehus satset på vaksinering mot sesonginfluensa. – Vi møter fortsatt motstand og uvitenhet – også i legegruppa, sier overlege Ragnhild Raastad.

Skribent person KRISTIN STRØMSHEIM GRØNLI   Fotograf photo_camera PAAL AUDESTAD date_range Publisert 7.10.2018, oppdatert 8.10.2018

– Undersøkelser ved OUS og Vestre Viken viser at det også er noen leger som ikke vil ta vaksinen mot sesonginfluensa, sier overlege Ragnhild Raastad. 

En del av forklaringen på den lave vaksinasjonsdekningen kan være at influensavaksinen ikke er helt som mange andre vaksiner. Den er for eksempel mindre effektiv og gir ikke full beskyttelse, men reduserer sjansen for å få influensa.

Frykten for bivirkninger er en begrunnelse mange bruker for å ikke ta vaksinen

Ifølge Folkehelseinstituttet varierer effekten av vaksinen fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på rundt 60 prosent.I tillegg må vaksineringen gjentas hvert år.

Tror ikke de trenger
For å kartlegge årsakene til at helsepersonell velger å ikke vaksinere seg, har OUS og Vestre viken gjennomført en spørreundersøkelse hos alle ansatte. Funnene er enda ikke publisert, men disse to institusjonene vet nå en del om helsepersonellets grunner til å vaksinere seg eller ikke.

– De som er positive og tar vaksinen gjør det først og fremst av hensyn til pasientene, men også av hensyn til seg selv og egen omgangskrets, forteller Ragnhild Raastad, overlege på Avdeling for smittevern ved OUS.

Av helsepersonellet som sier de ikke vil ta vaksinen, er det mange som mener de ikke trenger den. De sier de er friske og aldri får influensa, eller at de ikke er i noen risikogruppe.

– Da har de ikke forstått hvorfor de blir anbefalt å ta vaksinen, sier Raastad.

Pandemrix
Andre er bekymret for at vaksinen skal gi bivirkninger.

I 2009 rammet svineinfluensa-pandemien. Det førte til rask godkjenning av vaksinen Pandemrix, som FHI etter hvert anbefalte til alle nordmenn. Kort tid etter viste det seg å være en sammenheng mellom denne vaksinen og narkolepsi.

Pandemrix-erfaringene er fremdeles et årvisst tema og et tilbakevendende argument, særlig fra helsepersonell, om å ikke ta influensavaksine. Det rapporterer Folkehelseinstituttet i en utredning om tiltak for å få opp vaksinedekningen, som nylig ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Frykten for bivirkninger er en begrunnelse mange bruker for å ikke ta vaksinen, og når jeg er ute og snakker med folk, er det mange som spør om narkolepsi, forteller Raastad.

Hun understreker at dette handler om en sammenblanding av vaksiner.

Forskjellen på Pandemrix og vaksinen mot sesonginfluensa er at førstnevnte var laget spesifikt mot pandemisk influensa. Den var tilsatt adjuvans, et stoff som forsterker effekten av vaksinen.

– Dette er et vanskelig budskap å få frem, men det var snakk om en helt annen vaksine, med andre innholdsstoffer og en annen produksjonsmåte, sier Raastad.

– Man skulle tro at i alle fall legene hadde fått det med seg. Dette er et budskap det er viktig at legene kommuniserer til både pasienter og helsepersonell, sier Raastad.

– Legene bør formidle
Vaksinen mot sesonginfluensa har vært i bruk i mange tiår. Det er gjort en rekke studier for å undersøke bivirkninger. For eksempel er det gjort registerstudier i systemene for bivirkningsmeldinger, og vaksinasjonsstatus er sjekket mot narkolepsi i amerikanske databaser.

– Det er ikke funnet noe som tyder på at sesonginfluensa-vaksinen kan forårsake narkolepsi, sier Kjersti Margrethe Rydland. Hun er senior-rådgiver ved FHIs avdeling for influensa.

Den årlige vaksinen mot sesonginfluensa er altså godt gjennomprøvd, og lages etter samme produksjonsmetode fra år til år, bortsett fra at man veksler litt på hvilke av de ulike influensastammene som inngår.

– Vaksinen mot sesonginfluensa er trygg, sier Raastad

– Den gir sjelden alvorlige bivirkninger, sier Rydland.

Virker ikke med én gang
At det er mulig å få influensa av å vaksinere seg, er en oppfatning som også finnes blant helsepersonell, ifølge Rydland.

– Det er en utbredt oppfatning at influensavaksinen kan gi influensasykdom. Det kan den ikke. Den inneholder ingen sykdomsfremkallende elementer eller levende virusmateriell, sier hun.

At vaksinen hos noen gir sykdomsfølelse et par dager etter vaksinasjon skyldes kun immunapparatets respons. Det tar inntil 14 dager etter vaksinasjon før et tilstrekkelig forsvar mot influensa er etablert. I denne perioden vil man fremdeles være sårbar for smitte,  opplyser Rydland.

– Det er dessverre mange som venter i det lengste med å ta vaksinen sier Rydland.

FAKTA OM INFLUENSA OG VAKSINASJON:
https://fagbladetjournalen.no/fakta-om-influensavaksine/

LES OGSÅ: Vil ha obligatorisk influensa-vaksinasjon.

LES OGSÅ: Uvaksinerte kan bli omplassert,

LES OGSÅ: Samarbeider om å få opp dekningen.

LES OGSÅ: Anbefaler gratis influensa-vaksinasjon.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar