Publisert i %1$s Nyheter

Melderutiner for borreliose og hepatitt blir endret

Den kraftige økningen av meldte borreliose-tilfeller i år skyldtes feil. Nå har Folkehelsa fjernet usikre tall og innskjerpet rutinene for registrering av borreliose og noen hepatitt-former.   "Vi ser at de som er blitt meldt til MSIS hittil i år er preget av at en stor andel kun er meldt fra laboratorier, og ikke bekreftet med melding fra lege om kliniske symptomer forenlig med borreliose".

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 29.5.2014

«Andelen som er meldt både fra lege og laboratorium ligger på det normale for årstiden”, skriver Folkehelseinstituttet i en nettsak.

En opptelling på Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det fortsatt er en økning i fire fylker, men ikke i landet som helhet. Det ble meldt 18 tilfeller av borreliose i Oslo, Akershus, Vestfold og Rogaland, mot ni i fjor. Og tallene forventes å kunne øke: ”Etter hvert som MSIS mottar kliniske opplysninger fra legene vil tallene bli endret og antakelig stige”, skriver Folkehelsa.

Overlege varslet om tallene
Journalen skrev for noen dager siden om 10-dobling av antallet meldte tilfeller av Lyme borreliose i fire fylker. Det var overlege Dag Tveitnes ved Barneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus som i april måned, etter å ha lest om økningen i Stavanger Aftenblad, varslet Folkehelseinstituttet via Nasjonale kompetansetjenester for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus. Tveitnes lanserte en teori om at den omstridte tilstanden kronisk borreliose også ble meldt inn, en hypotese Folkehelsa imidlertid var skeptisk til.

Etter at også Aftenposten og Dagbladet hev seg på telefonen fant Folkehelseinstituttet ut at de hadde mottatt et stort antall laboratoriemeldinger uten ledsagende kliniske opplysninger fra lege, noe som er en forutsetning for korrekt innmelding av et sykdomstilfelle.

–  Vi er ganske sikre på at dette dreier seg om ett eller et fåtall laboratorier, sier avdelingsdirektør Karin Rønning ved Avdeling for infeksjonsovervåkning.

Folkehelseinstituttet var imidlertid klar over denne mulige feilkilden. Avdelingsdirektør Ingvild S. Aaberge ved avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi uttalte til Journalen at selv om man tilstrebet å dobbeltsjekke meldingene fra legene og laboratoriene opp mot hverandre, lot ikke dette seg alltid gjøre.

Nye rutiner
Nå har Folkehelseinstituttet lagt om rutinene. Karin Rønning opplyser at alle laboratoriemeldinger som gjelder borreliose, og som ikke er bekreftet av legeopplysninger, nå er tatt ut av statistikken på MSIS, og at kun laboratoriemeldinger som er ledsaget av opplysninger fra lege heretter vil bli registrert i statistikken som er offentlig tilgjengelig

Fortsatt vil det være usikkerhet knyttet til meldingene. – Det dreier seg dels om laboratorienes referanseområder for antistoff-verdier, hva som er kriterier for sykdom, melderutiner og hvor sikre laboratorienes metoder er, forklarer Karin Rønning. I tillegg kommer usikkerheten som følge av at det noen steder er svært mange som har antistoffer i blodet, men som ikke er syke.

– I områder der flått er svært vanlig forekommende kan det påvises et høyt antall antistoffer (IgG) i blodet hos personer som ble smittet langt tilbake i tid, men som nå er friske eller kanskje aldri ble syke, sier Rønning.

Gjelder også hepatitt
På sine nettsider opplyser Folkehelseinstituttet også at det finnes andre smittsomme sykdommer hvor problemstillingen er lik den ved borreliose, slik at tilfeller som ikke er bekreftet ved melding fra lege har fremstått som sykdom: “Denne situasjonen gjelder også et lite mindretall av andre meldepliktige sykdommer, hvor vi vil rette opp statistikken på msis.no tilsvarende”, heter det.

Hvilke sykdommer snakker vi konkret om?
– Det dreier seg for eksempel om noen av hepatitt-sykdommene, sier Rønning, uten å si hvilke.
– Noen av disse kan eksistere både i akutt og i kronisk form, en laboratoriemelding alene er ikke tilstrekkelig til å skille tilstandene. Opplysninger fra legen er oftest nødvendig for å avgjøre dette slik at statistikken blir riktig, sier hun. Rønning opplyser også at en tilsvarende situasjon oppstod for noen år siden, da det viste seg at flere kikhostemeldinger på samme person ble meldt med kort tid i mello: – En av forklaringene vi fant var at det var benyttet forskjellige metoder ved ulike laboratorier.

Vil forske
Folkehelseinstituttet gjør fra tid til annen en ”ring-test” for å se om laboratoriene finner riktig resultat i tilsendt prøvemateriale, og om de ville meldt resultatet dersom tilstanden er meldepliktig etter lovverket. Det er nylig gjennomført en slik test på borreliadiagnostikk. – Dette er viktig kvalitetskontroll for landets mikrobiologiske laboratorier, sier Rønning.

I tillegg planlegger Folkehelseinstituttet nå et forskningsprosjekt der hensikten nettopp er å kartlegge sammenhengen mellom opplysninger gitt av lege, laboratoriefunn og meldinger, slik at disse kan gjøres mer enhetlige og sikrere. – Vi ønsker å gå gjennom pasientjournaler, vurdere diagnostikken, og se om folk er meldt, eller burde vært meldt til MSIS, sier Rønning.

Rønning sier hun ikke kjenner til om eventuelle feil i laboratorienes analyser, som kan være en av flere årsaker til at for mange meldinger er sendt inn, kan ha ført til at friske personer er blitt unødig behandlet.

Borreliose er såkalt nominativt meldepliktig, og leger skal sende inn et eget skjema når de har en pasient som de mener fyller kriteriene for alvorlig sykdom, det vil si infeksjoner i hjernehinnene, nervesystemet, ledd eller andre av kroppens organer.  Utslett kort tid etter flåttbitt, erytema migrans, skal behandles med antibiotika, men er ikke meldepliktig.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar