Det koster å drive et moderne sykehus, men det er ikke alltid pengene som begrenser hvem som skal prioriteres. Foto: The Intervension Centre/OUS
Publisert i %1$s Tema

Medisinske hensyn er ofte viktigst

De vanskelige prioriteringsspørsmålene i den kliniske hverdagen handler om medisinsk-faglige avveininger mer enn økonomi, mener Øivind Molberg.

 date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: KRISTIN MACK-BORANDER I FOTO: THE INTERVENSION CENTRE/OUS

– Pasienter som for eksempel trenger en lunge-transplantasjon, har sjelden bare et sykt organ, det er mange hensyn å ta. Som oftest stoppes en behandling av rent medisinske hensyn, ikke økonomiske be-grensninger, fortsetter Molberg, overlege ved avdeling for revmatologi, hud og infeksjon på Rikshospitalet.

– Hva med systemisk sklerose-pasientene som har vært en mediesak i det siste. Representerer ikke de vanskelige prioriteringsdilemmaer?

– Så vidt jeg vet, har vi henvist to pasienter til autolog stamcellestøtte. De ble begge avslått med begrunnelse at det ikke finnes forskning som kan dokumentere effekt. I år er det imidlertid publisert en studie som viser at slik behandling har noe for seg, og dette har gjort hematologene mer positive. Når det gjelder det rent økonomiske aspektet, dreier dette seg om et så lite antall, cirka tre pasienter i året, at det ikke utgjør noe reelt økonomisk  prioriteringsproblem. Da blir det noe annet med for eksempel dyre MS-medisiner, fordi det er så mange flere av disse pasientene.

I revmatologien viser prioriterings-spørsmålet seg først og fremst i bruken av høyteknologisk utredning, ifølge Molberg.

– Med PET-scan kan vi visualisere hvor det er aktiv betennelse, noe som gjør det lettere å styre behandlingen. Men PET er veldig kostbart og derfor forbeholdt kreftpasientene. Det er selvfølgelig gode grunner til at denne pasientgruppen prioriteres, jeg respekterer at det er slik og skjønner at vi ikke kan få alt vi ber om. Men det bidrar like fullt til at vi ikke får gjort en optimal vurdering av pasientene våre. Med bedre kapasitet, kunne vi fått til begge deler. En annen situasjon hvor prioriteringsspørsmålet blir aktualisert er når vi overfører pasienter til sine respektive lokalsykehus, etter å ha satt dem på dyre medisiner. Lokalsykehusene lurer på hvor de skal ta pengene fra. I slike saker, hvor det er medisinsk indikasjon for behandlingen, lar vi administrasjonen overta. Det er det medisinske som er vår oppgave, sier han.

For Molberg er det største problemet lange ventelister, noe som også handler mye om prioritering.

– Vi har ikke kapasitet til å gi de sub-akutte pasientene time etter en uke eller to, slik de optimalt sett burde hatt. Det er ingen god situasjon. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde hatt mulighet til å kaste oss rundt og gitt dem som trenger det innkalling umiddelbart, sier han.

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar