Øyunn Holen i arbeid på Leger uten grensers difterisykehus i en flyktninge­leir for ­rohyngiaer i Cox Basar-provinsen i ­Bangladesh i januar 2018. FOTO: Sara Creta/Leger Uten Grenser
Publisert i %1$s I forbifarten

Med hjerte for verden

Feltarbeider og infeksjonsmedisiner Øyunn Holen satser på hjemmejul i år, i motsetning til i fjor da hun lille julaften fikk beskjed om å reise ut første juledag og kjempe mot en difteriepidemi blant flyktninger i Bangladesh.

Skribent person PER HELGE MÅSEIDE   date_range Publisert 10.12.2018, oppdatert 25.4.2019

Øyunn Holen brenner for antibiotikabruk, antibiotikaresistens, billige medisiner til fattige land og feltarbeid for Leger uten grenser. FOTO: Ryan Rodrick Beiler/Leger Uten Grenser

Epidemien ble slått tilbake ved hjelp av effektiv vaksinasjon, et av Holens spesialfelt. I tillegg er hun engasjert i arbeidet for riktig antibiotikabruk, antibiotikaresistens, og tilgang til rimeligere medisiner.

»

Øyunn Holen er først og fremst et navn som gir assosiasjoner til Leger uten grenser. Der arbeider hun for tiden i 70 prosent stilling som medisinsk fagansvarlig, en jobb hun har hatt i to år. De resterende 30 prosentene arbeider hun ved Folkehelseinstituttet, der hun har vært i fire år. Fra nyttår skal hun være der på heltid. Men engasjementet for Leger uten grenser vil ikke forsvinne, lover hun.

Tidligere i høst markerte hun seg på en debatt om tilgang til billigere medisiner.

I en kronikk i forrige nr. av Journalen skrev en av deltakerne i debatten, Eirin Udnæs fra «Universities Allied for Essential Medicines» (UAEM), om de viktigste utfordringene verden står overfor på dette feltet. Blant annet dør 10 millioner mennesker årlig av sykdommer som det finnes medisiner mot. Udnæs pekte på en av de viktigste utfordringene, prisen settes så høyt som mulig ut fra det et vestlig marked er villig til å betale. Og da får ikke de som trenger medisinen mest råd til den.

Nytt medikament
I 1999 vant Leger uten grenser Nobels fredspris. Pengene ble brukt til å danne fondet Drugs for neglected diseases initiative (DNDi). Leger uten grenser har også startet en kampanje for bedre tilgang til rimelige medisiner og at forskes på medisiner som bare rammer fattige, forklarer Holen.

Nylig kom et stort gjennombrudd: for første gang er et medikament i tablettform godkjent mot sovesyke. Sykdommen herjer utelukkende i de fattige landene i Afrika sør for Sahara, og for de fleste syke, som bor i små avsidesliggende landsbyer, er det i praksis ikke mulig å komme seg til sykehus for intravenøs behandling.

Allerede fra 2019 vil det nye medikamentet tas i bruk.

– Sykdommen er 100 % dødelig uten behandling. Dette gjør behandlingen enkel, sier hun.

For de som ikke kan sin infeksjons-medisin: Sykdommen, som egentlig heter trypanosomiasis, skyldes en parasitt som går gjennom blod-hjernebarrieren.

– Man blir sløv, trøtt, enkelte blir psykotiske, man mister interessen for mat og, går langsomt inn i koma før man dør. Det er helt tragisk for familien, sier Holen.

Solskinnshistorie
Medisinen mot sovesyke er en solskinnshistorie. DNDi tok over forskningen på en substans som viste seg å ha effekt mot parasitter. Substansen ble egentlig oppdaget på 1980-tallet, men den videre forskningen stoppet opp fordi man ikke fant bruk for substansen der det var et fungerende marked. Deretter gjenopptok DNDi forskningen sammen med Sanofi i 2005.

– Det eneste de kunne tjent penger på var å sitte på kunnskapen om substansen i håp om at det kunne brukes til noe annet i fremtiden, sier Øyunn Holen. I stedet ga altså Sanofi den bort.

– Det er den første medisinen DNDi har utviklet hele veien, og fra starten har det vært «non-profit»-fokus, sier hun.

– Det har kostet 535 millioner, en fjerde-del av hva legemiddelindustrien sier at utvikling av et legemiddel koster, sier hun.

– Når du får ned forekomsten, blir jo ikke nye smittet heller. Man kan utrydde denne sykdommen altså, dersom man virkelig sette inn støtet, sier hun.

Nye medisiner mot sykdommer uten et marked som vil betale en god pris hører til sjeldenhetene.– Et annet eksempel hvor du har en stor pasientgruppe uten betalingsevne er tuberkulose. Der har det kommet to medisiner nå, kun for multiresistente bakterier. Den forrige medisinen kom for 50 år siden, sier hun.

– Den andre utfordringen er når det endelig kommer et nytt legemiddel på markedet som er effektivt, som mot hepatitt C, og som er så hinsides dyrt at det er helt utenfor rekkevidde for de landene med høyest forekomst av sykdommen.

– De fleste pasientene er i fattige land, men du har også et marked i rike land, og da setter man en så høy pris som markedet kan tåle i de rike landene. Det betyr at de fleste ikke har ikke råd til medisinen, og sykdommen spres videre fordi folk ikke behandles.

– Man kunne behandlet alle mennesker i hele verden og satt en stopper for hepatitt C-epidemien, sier hun.
– Vi trenger systemer som i hvert fall moderer patentsystemet så det ikke bare er penger og profitt som styrer prisene på medisiner og bestemmer hvor det forskes.

– Hva mener du konkret bør gjøres?

– Vi må styrke partnerskap mellom offentlige og private, slik DNDi er et eksempel på. Og vi må i større grad sørge for offentlig finansiering der det er lite marked. Når noe er et folkehelseproblem bør ikke legemiddelindustrien kunne sette prisen akkurat der de vil, sier hun.

Norge støtter strenge regler
Leger uten grenser er opptatt av at handels-avtaler bør utformes slik at det legges til rette for produksjon av generiske legemidler i land med lav betalingsevne. Et av elementene er å ta vare på fleksibiliteten som ligger i TRIPS-avtalen i regi av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Det et stort problem at man handler bort den fleksibiliteten i nye bilaterale handelsavtaler, sier hun.

Som EFTA-land forhandler Norge fram handelsavtaler sammen med Island, Liechtenstein og Sveits.

  Norge forholder seg passivt til krav fra Sveits, et land med en sterk legemiddelindustri som ønsker enda sterkere patentregler enn hva som ligger i TRIPS-avtalen. Så der spiller ikke Norge en god rolle, sier hun. 

– Vi prøver å presse på i Sveits. Leger uten grenser i Sveits tar kontakt med oss fordi vi får mer informasjon fra norske myndigheter enn de får fra sine. For det skal Norge ha – det er større åpenhet. Men vi er veldig passive.

Øyunn Holen skal de neste årene arbeide på heltid med smittevern, rett antibiotikabruk og antibiotikaresistens.

Et av tiltakene er datainnsamling. To dager i året registreres nemlig all bruk av antibiotika på norske sykehus og sykehjem.

– Vi har lav antibiotikaresistens i Norge, men den er økende også hos oss. Men vi ser at vi har mer bruk av bredspektret antibiotika enn nødvendig.

Pasientarbeid
Øyunn arbeidet sist for to år siden med pasienter i Norge, da i et vikariat ved Lovisenberg. Hun Hun har jobbet et halvt år ved infeksjonsavdelingen ved UNN, ett år med mikrobiologi på Bærum sykehus og før det på Ahus.

– Det meste av min kliniske erfaring har jeg fra Ullevål, der jobbet jeg i 5–6 år. Og jeg hadde et vikariat på Lovisenberg for to år siden, sier hun.

– Er du litt rastløs?

– Nei, absolutt ikke.

– Jeg vet at min base er Norge. Og jeg har veldig behov for å komme tilbake og være hjemme i en viss periode før jeg reiser ut igjen.

En konsekvens av å si fra om at hun kun vil påta seg korte oppdrag for Leger uten grenser, tidfestet til maksimalt en måned, er kort forhåndsvarsling.
– Lenger enn det vil jeg ikke være borte fra sønnen og mannen min.

I fjor betydde det avreise på 1. juledag. Etter at hun sa ja på lille julaften.

– Så det var dén juleferien?

– Ja, men vi fikk julaften sammen, det var jo veldig fint!

– Det visste vi – dersom jeg sier ja til så korte oppdraget er det akuttoppdrag. Men at det skulle komme midt i jula, det visste vi jo ikke da.

Holen hadde da nylig kommet hjem fra det som hadde vært en viktig del av jobben i Leger uten grenser; kurset «Helping babies breath», utviklet i samarbeid med Lærdal-konsernet og den amerikanske barnelege-foreningen. Målet er å bedre overlevelsen av nyfødte ved å gi pustestøtte like etter fødselen. Eller som det heter: Train the trainers.

Det er synd at så mye desinformasjon får gjennomslag

Oppdraget i julen var et difteriutbrudd blant rohingyane som er fordrevet fra Myanmar til flyktningeleire i Bangladesh.

Kun flyktninger ble syke
Epidemien rammet kun flyktningene. Årsaken var et velfungerende vaksinasjonsprogram for fastboende i Bangladesh.

– Barna var vaksinert. Av nesten 1000 personer som vi behandlet i løpet av den måneden jeg var der, var kun to bangladeshere, en voksen og et barn.

– Flyktningene fra Myanmar var derimot ikke vaksinert, sier hun.

Det ble etablert et eget difterisykehus av smittevernhensyn. Og det ble satt i gang storstilet vaksinasjon.

– Det første utbrudd i slutten i november, og var på topp i begynnelsen av desember. Epidemien snudde da jeg var der.

– Hva mener du om den norske vaksinedebatten da?

– Det er synd at så mye desinformasjon får gjennomslag, sier hun.

– Vi har hatt så god vaksinasjonsdekning i så mange år at vi har mistet perspektivet på hvor farlig de er, de sykdommene vi vaksinerer mot. Det er jo ikke forkjølelse vi snakker om, ikke sant.

  Det er vel kanskje et større antall enn de rene vaksinemotstandere som tenker at det er lurt å «trimme immunsystemet litt»? jeg vil tro at det til og med er noen leger i den gruppa?

– Den beste måten å styrke immunsystemet på er vaksine. Det er å spille på lag med naturen og immunsystemet, slår hun fast.

I fall noen av våre lesere ikke har fått det med seg.

Meslingalarm
Nylig slo WHO meslingalarm. Holen har sett sykdommen på nært hold i Angola.

– Jeg har sett hvor hardt den kan ramme, hvor helt fryktelig det er, og hvor stor dødeligheten er når barna er underernært.

– Det som skjer er at meslinger slår ut immunsystemet. De syke, ofte barn, får en bakteriell pneumoni (lungebetennelse, red.anm.) som de dør av.

  Så det er sunt å ta meslingvaksine! De som ikke mener det, kunne ikke tatt mere feil!

Det er snart jul. Forhåpentlig blir den roligere enn i fjor. Men selv da rakk hun over julebaksten. Det ble én sort – pepper-kaker.

– Jeg er ikke mer husmor enn som så, sier hun og ler.

ØYUNN HOLEN
1999: Ferdig utdannet ved UiT.
2014: Hytte på Bleikøya i Oslo.
2015: Spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin siden 2015.
– Oppvokst i Skien, bor på Kampen i Oslo.
– Tilsammen fem oppdrag for Leger Uten Grenser: Angola, Kenya, Liberia og Bangladesh.

«Når medisiner blir for dyre for de syke» i forrige nummer var skrevet av Eirin Udnæs, ikke Erin Udnæs, slik vi kom i skade for å skrive.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar