Publisert i %1$s Tema

Mange liv kan reddes

Seks millioner liv kan reddes innen 2017 hvis fattige land sikres tilgang til 13 livsviktige medisiner for kvinner og barn. Det håper i alle fall statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (FrP) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). 

 date_range Publisert 22.6.2015

TEKST OG FOTO: TRYGVE MONSEN

Departementet la i mai frem den såkalte Legemiddelmeldingen hvor man blant annet behandler beredskapen når det gjelder legemidler i Norge. Pasienter skal ha sikker tilgang til effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne.

Statssekretær Brein-Karlsen er imidlertid meget klar over at sikker tilgang på legemidler er svært usikker i andre deler av verden. Nå sier hun at mye må gjøres også utenfor landets grenser.

­– Sammen med Nigeria hadde Norge en lederrolle i FNs kommisjon for livreddende medisiner. Vi ønsker å sikre tilgang til livsviktige medisiner til nettopp kvinner og barn i lavinntekstland, sier Brein-Karlsen.

– Tar Norge ansvar for å sørge for at fattige land får grunnleggende medisiner til en lavere pris?

– Ja, Norge legger mye ressurser og innsats i global helse. Vi gir store bidrag til et såkalt globalt trustfond og til bilaterale prosjekter som en oppfølging til arbeidet i FN-kommisjonens arbeid. Denne innsatsen er beregnet til å kunne redde seks millioner liv innen 2017, sier hun.

– Hva kan gjøres for å bedre leveringssikkerheten av legemidler her i Norge?

– Vi har blant annet fra 1. januar i år gitt helseforetakene i oppdrag å overta beredskapssikringen av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Nå har vi også på høring en ny beredskapsløsning ved at legemiddelgrossistene pålegges lagerhold for visse legemidler i primærhelsetjenesten. Vi håper å gjennomføre dette fra 1. januar 2016, sier hun.

Men det må et omfattende arbeid til for å redusere problemene som oppstår når det er svikt i leveringen av medisiner.

– God samhandling mellom etater og aktører er viktig. Derfor er det etablert en Nasjonal legemiddelberedskapskomité for å få på plass gode, felles rutiner. Vi mener at løsningene vi foreslår, kommer til å innEbære klarere ansvarsforhold og gi større leveringssikkerhet.

LEGEMIDDELBEREDSKAP

  • Apotekene har plikt til å forhandle alle legemidler som er tillatt solgt i landet.
  • De regionale helseforetakene fikk i 2014 i oppdrag å ta over bered­skapssikringen av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2015. Samtidig ble det nasjonale lageret, som ble forvaltet av Helsedirektoratet avviklet.
  • Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning, og har bered­skapsansvar for vaksiner, immunglobuliner og sera i henhold til smittevernloven.
  • Grossistene har leveringsplikt til alle apotek for de legemidler de fører innen 24 timer. I områder med vanskelige kommunikasjonsforhold er kravet levering innen 48 timer.
  • Helsedirektoratet opprettet i 2014 en legemiddelberedskapskomité og forlenget avtalen med Norsk Medisinaldepot om beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenes­ten ut 2015, men har anbefalt at ordningen avvikles og erstattes av et krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap.
  • Legemiddelfirmaene har ingen plikt til å levere legemidler, men de skal informere Statens legemiddelverk om alle tilfeller av avbrudd i lege– middelforsyningen.
  • Norsk Medisinaldepot har avtale om beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten ut 2015, men Helsedirektoratet har anbefalt at ordningen avvikles og erstattes av et krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap.
  • Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å utrede hvordan beredskapssikring av legemidler for primærhelsetjenesten kan ivaretas.

Kilde: Legemiddelmeldingen
(Meld. St. 28. (2014-15)).

Del gjerne!

Legg inn en kommentar