Publisert i %1$s Tema

– Lukket og urettferdig

Professor i helseøkonomi Erik Nord, er sterkt kritisk til Prioriteringsutvalgets forslag og omskriver utredningens tittel «åpent og rettferdig» til «lukket og urettferdig».

 date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: ANN CHRISTIANSEN

«Jeg tror at utvalget er i  konflikt med det som helsevesenets eiere – det vil si folk flest – mener er helsevesenets oppgave» ERIK NORD
«Jeg tror at utvalget er i
konflikt med det som helsevesenets eiere – det vil si folk flest – mener er helsevesenets oppgave»
ERIK NORD

Selv om utvalget hevder at alder i seg selv ikke skal være et direkte kriterium for priori-tering, mener Nord det blir det likevel fordi alder kan slå ut både via helsetaps-kriteriet og helsegevinstkriteriet. Og viser til følgende eksempel:

– En 40-åring og en 70-åring trenger en operasjon for hvert sitt problem. Pro-blemene nedsetter livskvaliteten like mye. Begge får varig god effekt av en operasjon. Prioriterings-utvalget vil legge vekt på at 40-åringen får glede av effekten i 40 år, mens 70-åringen får glede av den bare i 10 år. Utvalget vil videre legge vekt på at 40-åringen får et større helse-tap enn 70-åringen hvis operasjon ikke gis, fordi han vil gå med pro-blemet i 40 år i stedet for 10. Det foreslås med andre ord en form for dobbeltregning av alder. De nye kriteriene innebærer at yngre mennesker dobbeltvektes etter alder. Det er diskriminerende, mener Nord.

Han er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og arbeider også på Folkehelseinstituttet. Han presiserer at det er sine personlige meninger han fremfører.

Ensporet. Prioriteringsutvalgets arbeid er ensporet, mener Nord.

– De har latt være å besvare et hovedpunkt i mandatet – å konkretisere nåværende priori-teringskriterier, hevder han.

I mandatet står det at: «Utvalget skal vurdere om kriteriene fra Lønning II tilfredsstiller dagens prioriteringsutfordringer».

Dagens tre kriterier er: alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet.

Dette vil utvalget ha erstattet med tre nye: Helsegevinst, helsetap over livet og ressurs.

– Utvalget sto overfor to utrednings-oppgaver, men har bare gjort den ene. Det er det jeg mener med ensporethet, sier Nord.

 

– Mener du at gjeldende kriterier er bra nok?

– Personlig er jeg tilhenger av nåværende tenkemåter. Kriteriene er ikke bra nok, men de reflekterer et verdigrunnlag som helsevesenet er bygget på og som det ikke er grunnlag for å forandre på: At man vekt-legger sykdommers alvorlighet når man prioriterer, at man klarer å få gjort noe for folk og at man ikke bruker urimelig mye ressurser på det. Og det er uttrykkelig slik at alder bare er ett hensyn i spesielle tilfeller, sier Nord.

 

– Du mener at de yngre kommer best ut i mange tilfeller?

– Ja, og det er et klart brudd med dagens norm og praksis. Jeg tror at utvalget er i konflikt med det som helsevesenets eiere – det vil si folk flest – mener er helsevesenets oppgave, sier Erik Nord.

– Folk flest forventer at helsevesenet skal møte folk etter graden av behov de har når de blir syke, skadet eller får funksjonstap og prøve å gjøre det best mulig for hver enkelt innenfor rimelighetens grenser, mener han.

Folk flest forventer også at alder ikke skal bety noe bortsett fra i visse tilfeller, ifølge Nord. Unntakstilfellene omfatter situa-sjoner der høy alder vesentlig reduserer sjansene for at behandling virker, der målgruppen er barn og der pasientene er svært gamle og det er spørsmål om kostbare livsforlengende behandlinger.

– Ingen klager over at det i dag i hovedsak ikke foregår forskjellsbehandling etter alder utover dette, sier Nord, som synes det er en paradoksal tanke at når man blir eldre og sykdom blir mer og mer vanlig, skal man prioriteres ned sammenlignet med yngre voksne.

 

  • konomisk-rasjonelt. Han sier han er forbauset over hvor økonomisk-rasjonelt og nøkternt vurderende utvalget mener at leger skal opptre, og hvor langt de skal praktisere QALY-maksimering og teoretiske betraktninger om helsetap over livet i sine beslutninger.

– Det mangler drøfting av hva QALY egentlig måler. Er det effektstørrelse, nytte eller pasienters faktiske velferdsgevinst? spør han.

 

Diskriminerende. Og han mener at «den diskriminerende virkningen» av QALY ved livsforlengende behandling ikke er diskutert:

– Behandling som vinner leveår, anses å være mer verdifull hvis den gjelder personer med god helsestatus for øvrig enn hvis den gjelder personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming. For eksempel skal et tiltak som avverger død blant personer med alvorlig astma ha lavere prioritet enn tiltak som kurerer kreft og derved vinner like mange leveår blant ellers friske mennesker. Denne forskjellsbehandlingen er i dag ikke til stede på sykehus, ifølge Nord.

Han mener at Helse– og omsorgs-departementet bør sørge for at det blir lagt fram forslag til presisering av nåværende prioriteringskriterier.

– Dette vil også være lettere å forstå for brukere og det vil være mer i samsvar med nåværende verdier i norsk helsetjeneste. Så kan det føres en debatt om to alternative sett av kriterier basert på to ganske forskjellige verdisyn, avslutter han.

 

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar