Publisert i %1$s I forbifarten

Legen som ikke skyr tabubelagte temaer

Lege og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi er sex-ekspert og folkeopplyser, og har skrevet boken med Norges mest tåpelig tittel. Nå er han på road trip i USA. 

Skribent person SYNNE LOFSTAD   Fotograf photo_camera JORUNN VALLE NILSEN date_range Publisert 26.6.2019

Kaveh Rashidi er lege og holder på med sin spesialisering i allmennmedisin. I fjor kom han ut med sin første bok, Manus om anus. Den humoristiske boka mottok god kritikk for sin belysning av et tidligere lite omtalt organ. Kaveh skyr ikke tabubelagte temaer, og han har i mai i år stilt opp som ekspert i radioprogrammet Juntafil, P3 sitt sexopplysningsprogram. Han er fast spaltist i Tidsskrift for Den norske legeforening, og er også en aktiv samfunnsdebattant og folkeopplyser. Mannen er for tiden på road trip langs østkysten av USA, men tar seg tid til å bli intervjuet av Journalen

– Hvordan går road trip’en? 

– Veldig bra, veldig spennende. Kontrastene er så enorme i statene, det fascinerer meg. Et gigantisk land med vanvittige ressurser på den ene siden, men så utrolig skjevfordelt og følgelig mye fattigdom og dårlige levekår. 

– Klarer du å legge jobben fra deg mens du er på ferie?

– Nei, jeg gjør ikke det altså. Svarer på e-poster og er tilgjengelig, men på grunn av tidssoneforskjeller blir det naturligvis noe mindre. Og pasientkontakt blir det selvfølgelig ikke. 

En mann med mange jern i ilden

Kaveh er en mann med mange jern i ilden. Allmennlege, lektor ved Universitetet i Oslo og mange egne prosjekter. Undertegnede lurer veldig på hvordan hverdagen ser ut og hvordan han får den til å gå opp.

– Ja, altså nå tar jeg sideutdanningen min på Diakonhjemmet Sykehus som ledd i å bli spesialist i allmennmedisin. Og ja, det er mange jern i ilden! Det går også en god del tid til andre verv som styremedlem i Amathea og medlem av faggruppen i legeforeningen for medisinsk uforklarte symptomer og plager. Skrive gjør jeg også en god del av, både kronikker og spalter, og jeg er i gang med bok nummer to og tre også! Det går mye i neste bokprosjekt. Det skal være en bok retta mot folk flest om hvordan man kan vite hva som er sant og usant i mylderet av helseråd man får fra alle kanter. 

– Folk lurer jo ofte på hvordan jeg rekker alt, men jeg tror ikke det er noe hokus pokus. For det første har jeg ikke barn, det i seg selv rydder opp en god del tid. Og resten ordnes ved å være smånevrotisk, rastløs og dårlig til å legge seg på sofaen og slappe av. 

Folk lurer jo ofte på hvordan jeg rekker alt, men jeg tror ikke det er noe hokus pokus. For det første har jeg ikke barn, det i seg selv rydder opp en god del tid.

Den første boken hans, Manus om anus, som han har skrevet sammen med allmennlege og komiker Jonas Kinge Bergland, ble en suksess. Den har mottatt god kritikk, vært på bestselgerlisten til Bokhandlerforeningen, og undertegnede har fått den anbefalt fra kolleger (visstnok svært morsom). 

– Hva inspirerte dere til å skrive boka og hva ønsket dere å oppnå?

– Inspirasjonen var vel alle de andre bøkene med titler på rim. Gleden med skjeden, Sjarmen med tarmen, Hjernen er stjernen osv. Vi synes de titlene ble tullete etterhvert, så vi lurte på hva den aller mest tåpelige tittelen var. Og ja, tittelen kom først, deretter skrev vi en bok om det. På den ene siden ønsket vi bare å oppnå en morsom leseopplevelse for folk, men etter hvert ble det til en bok om noe mer. Det er mye god helse i en frisk anus, tro det eller ei. Og anus har spilt mange interessante roller i historien til oss mennesker. For eksempel i Mayakulturen var det å anse som et festorgan. Man brukte anus som inngangsport for rusmidler, og det er i grunn ganske lurt, for stoffene går da rett til hjernen i stedet for å svinge innom leveren hvor de blir nedbrutt. For ikke å snakke om anus sin rolle i seksualitet, og hvordan det historiske blikket gir perspektiv til alle fordommene vi har om seksualitet i disse dager. 

Det ryktes at Kavehs andre skriveprosjekt er en roman, men stemmer ryktene?

– Ja! Det er det vanskeligste jeg noen gang har forsøkt meg på. Jeg har i grunn skrevet ferdig en roman som handler om en kort periode i livet mitt der jeg mistet både min søster og far til kreft. Men å finpusse boken og få kvaliteten så høy at den kan publiseres virker som et uendelighetsprosjekt. Altså, jeg må finne tid og isolasjon fra resten av samfunnet og alt jeg holder på med, føler jeg, for å skrive den ferdig. Så nå har jeg omsider bestemt meg for å skrive en vitenskapelig bok først, som forhåpentligvis er klar til våren, før jeg igjen skal begi meg ut på romanen.

Ikke redd for tabubelagte temaer

Kaveh har vært engasjert i mange mer eller mindre tabubelagte temaer. Manus om anus er kanskje det han er mest kjent for. I mai i år var han i ekspertpanelet til radio-programmet Juntafil, P3s sexopplysningsprogram. Der har han fortalt om hormoner og prevensjon, men var også med på et tre timer langt program om onani (populært kalt «Nasjonal runkekveld»). Tidligere i Tidsskrift for Den norske legeforening har han også oppfordret leger til mer kommunikasjon med pasienter om hvordan sykdom har påvirket deres seksualliv.

– Tenker du at leger og andre er for redde for å snakke om «sex og sånn», selv i 2019? 

– Ja, jeg tror ikke det bare gjelder leger som profesjon, men oss alle. Sex spiller en stor rolle i livet til de fleste, og det spiller en stor rolle i helsa og livsgleden til mange – så burde det ikke derfor spille en større rolle i samtalen på legekontoret? 

– På Universitetet i Oslo jobber jeg blant annet som sensor for medisinstudenter, der har vi studentene i venerologi. Ett år fikk de i oppgave en pasient med herpessår på penis, og jeg ble så enormt imponert av anamnesen. Hver eneste student gikk inn i detaljene: hvordan har dette påvirket sexlivet ditt? Har du hatt samleie med menn, kvinner eller begge deler? Har du hatt oralsex, analsex eller vaginalsex? På den ene siden innlysende og relevante spørsmål, på en andre siden er det spørsmål jeg tenker at vi leger kvier oss for å stille. Og verre blir det når tema ikke er direkte sexrelatert. Når man for eksempel undersøker funksjonen til hjertesviktpasienter, spør man om hvor langt de kan gå eller hvor mange trappetrinn de kan gå opp, men spør man om seksualfunksjon? Hvis ikke vi leger tar det ansvaret, hvem skal gjøre det? 

– Løsningen tror jeg rett og slett er å kaste seg ut i det. Det er bare å snakke med pasientene om det, rett ut, så fjerner vi tabu på den måten. Selv har jeg et relativt grovt filter, det har jeg alltid hatt, så lenge det jeg sier ikke oppfattes som støtende eller for ubehagelig for pasientene, så kjører jeg på. For sannheten er vel ofte at vi ikke snakker om vanskelige ting fordi vi selv synes det er flaut, ikke fordi pasienten tenker det. 

– Jeg har følelsen at vi snakker mer i dag om kjønn, seksualitet og psykiske problemer. Tror du at det kan bli for mye? 

– Tja, jeg tror ikke det kan bli for mye, men jeg tror det kan bli feil vinkling på ting, ja. Når det blir mye om et tema vil det naturligvis også snike seg inn en del «søppel», om man kan si det sånn. Men det er fortsatt mange grunnleggende utfordringer i samfunnet knyttet til disse emnene, så å snakke mindre om det er i alle fall ikke løsningen. 

Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt av familie og venner. Etter å ha mistet en del nære mennesker har jeg blitt mer ydmyk for de jeg har igjen, og prøver å bruke mer tid på de gode forholdene som virkelig betyr noe i livet.

En del av det offentlige ordskiftet rundt seksualitet har dreid seg om et tema som aldri slutter å være hett: abort. Disku-sjonen trappet opp innenlands da Krf gikk i regjering i starten av året. Den siste tiden har lovforslag i Alabama og diskusjoner i flere andre delstater i USA skapt debatt på verdensbasis. Selv er Kaveh nylig valgt inn som styremedlem i Amathea, foreningen som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som har blitt ufrivillig gravide, og har uttalt seg på Twitter om utviklingen i amerikansk politikk. 

– Dette handler jo først og fremst om menneskerettigheter. Et felt der kvinner historisk har trukket et kort strå, sammenliknet med menn. Og med jamne mellomrom kommer det store tilbakeslag i den kampen vi mennesker må ta for å likestille kvinner og menn sine rettigheter, sier han. 

– Trump og konservative republikanere er et slikt tilbakeslag. Når de ønsker å fjerne og begrense kvinners abortrettigheter er det ikke bare etisk og moralsk forkastelig, det er historieløst og medisinsk idioti! Uavhengig av subjektive oppfatninger er det en objektiv sannhet at lovlige og trygge aborter, samt gratis informasjon og helsehjelp til kvinner, til syvende og sist fører til bedre helse både for kvinnene og barna. Så får man heller jobbe parallelt med å tilby kvinner gode prevensjonsmuligheter slik at de unngår å bli satt i vanskelige posisjoner.

– Hva ønsker du for din periode i Amathea? 

– I Norge har vi det godt hva angår kvinnerettigheter og mulighetene for abort. Likevel er det store sosiale ulikheter, og det er nok det jeg personlig er mest interessert i. Det vil si: Folk med lav inntekt, kort utdanning og bakgrunn fra utviklingsland trenger mer hjelp for å oppnå den samme gode helsen som den gjennomsnittlige norske kvinne har.

– Fra informasjon om pubertet, seksuelle rettigheter og prevensjon, til svangerskaps-omsorg, barseltid og overgangsalder: Det er systematiske skjevheter i kunnskapene kvinner har om disse temaene og derfor får vi ulikhet i helsevesenet selv om tilbudet av offentlige tjenester er likt, sier han. 

Samfunnsdebattant 

Kaveh er aktiv som samfunnsdebattant og folkeopplyser. Undertegnede er interessert i hvordan det hele startet. 

– Det startet vel med en enkel kronikk i Tidsskriftet for noen år siden. Det skapte en debatt. Så var det etterhvert de nasjonale avisene og riksdekkende debatter på TV og radio, og for hver runde merket jeg hvor underrepresenterte vi leger er som gruppe, sier Kaveh.

– Helse er et brennhett tema, og det er en drøss av profilerte figurer og kommersielle aktører som står for informasjonen. De offentlige etatene på sin side gjør et godt arbeid, men jeg synes den jamne lege kan ta et større ansvar i å popularisere og spre den kunnskapen og erfaringen hver og en av oss sitter på.  

Er du en person som har lett for å stikke hodet fram? Får du mye reaksjoner, positive eller negative?

– Ja, hvis det er noe jeg synes er interessant eller viktig, så vil jeg gjerne løfte tema. Jeg får veldig mye reaksjoner, det har vel nesten ikke gått en dag siste halvåret uten meldinger fra fremmede. Stort sett er det positivt, jeg vil anslå at det er rundt 95 prosent. Mye av det positive er kritikk, men da på en konstruktiv måte. Men en gang iblant kommer det hatefulle ytringer, rene rasistiske bemerkninger for eksempel – men det går heldigvis ikke innpå meg. Jeg ignorerer det, rett og slett. 

– Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å svare på alle tilbakemeldinger som ikke er direkte hatefulle, uten å invitere til lengre dialoger. Dessverre er det også en del fortvilte mennesker som er syke og søker hjelp hos meg, da gir jeg bare generelle råd om å kontakte egen lege. 

– Bortsett fra legelivet og alt som følger med, hva er det som er viktig for deg på privaten? 

– Det svinger veldig hva jeg bryr meg om. Jeg bryr meg om såpass mye og jeg blir veldig lett engasjert i ting. Den siste tiden har jeg vært veldig opptatt av familie og venner. Etter å ha mistet en del nære mennesker har jeg blitt mer ydmyk for de jeg har igjen, og prøver å bruke mer tid på de gode forholdene som virkelig betyr noe i livet. 

Kaveh Rashidi er klar for Norges-ferie. 

– Sommeren skal tilbringes i Norge. For det meste turer med telt og fiskestang rundt om i landet der været er godt. Ellers elsker jeg Oslo i fellesferien, det blir så stille og ganske folketomt, så jeg føler at jeg får byen min litt for meg selv. 

– Hva slags bok, musikk og TV-serie har du med deg på tur? 

– Bok: Per Petterson med Menn i Min Situasjon. Musikk: Forbereder meg til Øya-festivalen, så har en spilleliste gående med artister som skal dit. Og TV-serien som er neste på lista er Chernobyl.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar