Fire sykehusavdelinger ved Sørlandet sykehus i Kristiansand mistet strømmen under flommen i november. Foto: Sørlandet sykehus.
Publisert i %1$s Nyheter

Kritisk til sykehusenes beredskap

Flere helseforetak, blant annet OUS, har for lite konkrete risiko- og sårbarhetsanalyser for strøm, IKT og vann. Det sier Riksrevisjonen, som i sin årsrapport kritiserer en rekke helseforetak for manglende beredskapsplanlegging. 

Skribent person Ann Christiansen   date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: ANN CHRISTIANSEN I FOTO: SØRLANDET SYKEHUS

Skulle sykehuseierne hatt bedre beredskapsplaner? På Sørlandet sykehus kunne det gått riktig ille under storflommen. Foto: Sørlandet sykehus
Skulle sykehuseierne hatt bedre beredskapsplaner? På Sørlandet sykehus kunne det gått riktig ille under storflommen. Foto: Sørlandet sykehus

Risiko- og sårbarhetsanalysen er verktøyet som skal avdekke konsekvensene av at vann-forsyning bryter sammen, omfattende strømbrudd eller hacking av sykehusenes datasystemer. Det planleggingsverktøyet er altfor sjelden i bruk, ifølge Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har undersøkt om helseforetakene har tilstrekkelig beredskap for IKT vann- og strømforsyning – og mener at sykehusene «synes ikke å planlegge for det uventede». Det svekker evnen til å håndtere det uforutsette, hevdes det.

Bare fire av 19 undersøkte helseforetak har risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for både vann, strøm og IKT på alle sine lokasjoner: Ahus og sykehusene i Telemark, Vestfold og Stavanger.

Oslo universitetssykehus (OUS) har generelle analyser, men de er ikke detaljert nok.

I rapporten «Riksrevisjonens kontroll av statlige selskaper» konkluderer Stortingets kontrollorgan slik:

  • Helseforetakene mangler eller har mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm.
  • De gjennomfører få øvelser når det gjelde disse tre faktorene.
  • Ledelsen følger i liten grad opp bered-skapsarbeidet.
  • Oppfølging fra departementet og de regionale helseforetakene har vært svak.

Ni av de 19 undersøkte helseforetakene mangler risiko- og sårbarhetsanalyser for en eller flere av de tre faktorene. 13 helseforetak mangler én eller flere beredskapsplaner.

I forrige utgave av Journalen omhandlet temasaken sikkerhet på sykehusene, og nå kritiseres en rekke helseforetak for å ha manglende beredskapsplaner
I forrige utgave av Journalen omhandlet temasaken sikkerhet på sykehusene, og nå kritiseres en rekke helseforetak for å ha manglende beredskapsplaner

Svært få av analysene inneholder vurderinger av mulige alvorlige hendelser. Tilstrekkelige reserveløsninger er viktig. Men mange helseforetak har bare ett vann-inntak – og som regel er det fra én vannkilde. Gamle helsebygg gir også utfordringer for beredskapen, men dette kommer ikke tydelig frem i risikovurderingene, ifølge kontrollorganet.

De fire helseforetakene Ahus, Telemark, Vestfold og Stavanger som har analyser for alle tre faktorer på alle sine lokasjoner, har god oversikt over hendelse som kan føre til ekstra belastninger, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Ikke detaljerte nok. Oslo universitetssykehus har beredskapsplaner. De har også «en form for ROS-analyse», men det er mer på et overordnet plan. – De har ikke spesifikke analyser for de ulike lokasjonene, men de har en generell analyse, sier Johnsen.  Landets største sykehus mangler også ana-lyse for hver bygning, det gjelder spesielt for vann- og strømforsyningen.

– Er ikke analysen på det detaljnivået dere mener den bør være?
– Nei, det vil vi nok si at den ikke er. Det er ikke en veldig konkret analyse. Det store antall gamle bygninger kan være en årsak, sier ekspedi-sjonssjef Therese Johnsen i Riksrevi-sjonen.

Tomas Magnusson, virksomhetsleder for Eiendom i Oslo sykehusservice, OUS, sier at det gjøres løpende detaljerte ROS-analyser for bygningsmassen.

 – Hvor realistisk er det at man kan ha risiko- og sårbarhetsanalyser for alle bygningene til Oslo universitetssykehus?
– Vi har det for alle bygninger der dette er hensiktsmessig, sier Magnusson.

– Hvor mange analyser ville det i så fall bli?
– Det er mange lokasjoner, de største er Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker. Samlet i OUS har vi ca 300 bygninger.

På spørsmål om hvilken beredskap OUS har hvis vanntilførselen skulle svikte, svarer han at det er flere vanninntak på de større sykehusene. På Rikshospitalet er det tre og på Ullevål er det fem.

– Hvilken beredskap har OUS hvis strømmen skulle svikte? – Vi har nødstrømsaggregater og reserve-aggregater på alle de større lokasjonene som automatisk starter ved strømavbrudd. I tillegg er det mange batterianlegg (UPS-anlegg).

– Riksrevisjonen mener at mange helseforetak synes ikke å planlegge for det uventede. Hva sier dere til det?
– OUS har fokus på beredskap, gjør årlige risikovurderinger og lager handlingsplaner med risikoreduserende tiltak både kortsiktig og på lengre sikt.

Vil følge opp. I sin undersøkelse har Riks-revisjonen sendt spørsmål til alle helseforetakene, samt innhentet beredskapsplaner og ROS-analyser. Om noen år vil de foreta en oppfølgingsundersøkelse for å se hva som har skjedd, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen.

Riksrevisjonen understreker at det ikke bare er de som kontrollerer helseforetakene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjør også kontroller når det gjelder strømforsyning. Og når det gjelder vannforsyningen, er sykehusene avhengig av samarbeid med kommunene. n

FAKTA

Riksrevisjonens rapport

19 helseforetak ble undersøkt.  Rapporten viser blant annet:

  • 13 av sykehusene har risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for vann. Åtte av dem inneholder en vurdering av sannsynlighet og konsekvens av hendelsene.
  • 16 har utarbeidet ROS-analyser for strøm. 11 av dem med beregninger for sannsynlighet og konsekvens.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar