I følge prosjektleder Erling Wold i Helse Sør-Øst er bruken av kjernejournal svært varierende. Foto: HSØ.
Publisert i %1$s NyheterTema

Kjernejournaler mangler kritisk informasjon

Kun 2,6 prosent av kritisk informasjon fra pasientjournalene er overført til kjernejournalene ved sykehusene i Helse Sør-Øst. Situasjonen er sannsynligvis den samme i resten av landet.

Skribent person Per Helge Måseide   date_range Publisert 22.10.2017, oppdatert 23.10.2017

Og tallene kan være enda lavere, i følge Lars-Petter Granan, konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og medisinsk fagansvarlig i det regionale prosjektet.

– Vi mister minst 97 % av all kritisk informasjon som skulle ha ligget i kjernejournalen, sier Granan til Journalen.

I en nettsak som Helse Sør-Øst publiserte i sommer framgikk det at kun 4 prosent av såkalt kritisk informasjon ble overført fra pasientjournalene til kjernejournalene. Kritisk informasjon kan være at pasienten ikke tåler et medikament, er vanskelig å intubere (skaffe fri luftvei ved narkose), og har implantater eller alvorlige sykdommer som det er viktig at helsepersonell er klar over. En ny gjennom­gang av tallene viser at det antakelig står enda dårligere til.

Gjelder hele landet

– Kun 2,6 prosent av kritisk informa­sjon er overført til kjernejournalene. Tallene er representative for Helse Sør-Øst, og sannsynligvis for hele landet. Det er rimelig å anta at de er enda lavere, sier Granan.

Løsningen som bl.a. skal sikre tryggere pasientbehandling, er implementert på alle helseforetakene i Helse Sør-Øst, samt Martina Hansens Hospital, Revma­tisme­­sykehuset og Betanien Hospital. Det regionale prosjektet har pågått siden 2015 fram til 2. mai i år, da Vestre Viken som det siste foretaket i regionen innførte kjernejournal.

Gjør ikke oppslag

I følge prosjektleder Erling Wold varier­er nivået på bruken betydelig mellom foretakene. – Noen bruker kjernejournal flittig, mens andre bruker den i svært liten grad. Enkelte foretak gjør mange oppslag, men registrerer knapt kritisk informasjon, heter det i nettsaken. Tallene viser også at det ved de ulike helseforetakene kun er mellom 7 og 19 prosent av legene som har gjort oppslag i kjernejournalen siste 30 dager. Akershus universitetssykehus er best i klassen på oppslag, men registrerer til gjengjeld i liten grad kritisk informasjon, heter det i nettsaken.

Tar sin tid

Maria Jahrmann Bjerke

– Det tar tid å implementere en ny løsning, og for helsepersonell å ta i bruk løsningen. Det tar også tid å legge inn nødvendig informasjon i en løsning, svarer statssekretær Maria Hjahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet på spørsmål om hvordan departementet ser på tallene, og hva det vil gjøre for å øke bruken av kjernejournal generelt, og sørge for at data overføres fra pasientjournalen til kjernejournalen.

Krever god ledelsesforankring

– Vi ønsker at kjernejournal skal tas i bruk i hele helsetjenesten raskest mulig. Helse- og omsorgsdepartementet stilte derfor krav til de regionale helsefore­takene om at de i mai skulle rapportere om status for innføring og bruk av kjernejournal. Alle helseforetakene har tatt løsningen i bruk, men det må fortsatt jobbes videre med å øke bruken og bedre datakvaliteten. Dette krever blant annet god ledelsesforankring, god opplæring og gode rutiner hos de enkelte brukerne, skriver statssekretæren i en epost.

– Flere grunner

– Det er flere grunner til at tallene er som de er. Størrelsen på helseforetaket og når de begynte innføring av kjernejournal er to viktige grunner. Vi ser også stor forskjell på hvor godt kjernejournal er leder­forankret og rutinebeskrevet på de ulike avdelingene ved sykehusene. Noen kan nok ha slått seg til ro med at kjerne­journal er teknisk tilgjengelig og ikke tatt jobben med endringsledelsen som kreves for å ta det i bruk, skriver avdelingsdirektør Rune Røren i Direktoratet for e-helse i en kommentar. ■

Del gjerne!

Legg inn en kommentar