Illustrasjon: Tora Marie Norberg
Publisert i %1$s Redaktøren

Kirurgen som lurte en hel verden

Like utrolig som historien om Paolo Macchiarinis forskningsfusk og eksperimenter på mennesker er historien om hvordan han ikke ble stanset etter en lang rekke advarsler fra inn- og utland. 

 date_range Publisert 4.10.2016, oppdatert 21.12.2016

AV PER HELGE MÅSEIDE  I  ILLUSTRASJON: TORA MARIE NORBERG

Redaktør Per Helge Måseide
Redaktør Per Helge Måseide

Men nå ruller hodene i tur og orden på Karolinska Universitetssjukhuset og Karolinska Institutet (KI).

Historien startet i 2010 da Macchiarini ble headhuntet for å bygge opp en enhet for eksperimentell kirurgi. Som den første i verden hadde han i 2008 gjennomført en transplantajon av luftrøret (trakea) fra en avdød doner. Nå holdt han på med å utvikle en enda mer banebrytende teknikk: Luftrøret skulle erstattes med et plastrør innsatt med pasientens egne stamceller. Hvis dette virket kunne det revolusjonere transplantasjonskirurgien. I stedet for å benytte humane organer og kraftig immundempende behandling kunne nye, kunstige organer produseres utenfor kroppen og innopereres.

Gjennombruddet kom da islandske leger kontaktet Karolinska på vegne av den eritreiske studenten Andemariam Beyene. Han led av en langtsomtvoksende svulst som det var vanskelig å behandle. Macchiarini overtalte ham til å la seg operere som første pasient i verden, selv om metoden aldri var testet ut på dyr. Siden det i praksis ikke fantes bedre alternativer kom Karolinska fram til at metoden kunne defineres som medisinsk behandling, og ikke forskning. Dermed kunne man hoppe bukk over dyreforsøkene.

Teamet rundt italieneren var overbevist om at de var med på å skrive medisinsk verdenshistorie da de i 2011 skar ut og erstattet et stykke av Beyenes luftrør med et hvitt plastrør som hadde ligget i en rosa stamcelle-oppløsning i en plastbeholder kalt bioreaktor.

Andemariam Beyene ble det trofeet som Macchiarini trengte for å bli kirurgisk verdensstjerne. I The Lancet beskrev Macchiarini en pasient som var symptomfri fem måneder etter en vellykket operasjon. Det biosyntestiske «nanokomposittet» var uten lekkasjer, hadde fått innvekst av blodårer og var delvis dekket med en frisk slimhinne. Og før inngrepet var det innhentet etisk godkjenning, noe som var nødvendig for å få resultatet publisert. Så da var det kanskje forskning likevel? Senere kom sannheten fram; noen etikk-søknad ble aldri sendt.

På Island gikk Andemariam Beyene rundt med stadig mer uttalte luftveisplager. Video-opptak viser en trakea som liknet et infisert krater med lekkasje (fistel), arrvev (fibrose), og bare en ørliten åpning ned til venstre lunge. Høyre var i praksis nesten avstengt. Noe friskt sliminne-vev var ikke å se. Implantatet hadde delvis løsnet. Man forsøkte å redde situasjonen på Karolinska, men Beyene døde noe senere.

I Leuven i Belgia satt ØNH-professor Pierre Delaere. Han hadde ingen tro på at plastikk kunne omdannes til levende vev, selv ikke med nanoteknologi og stamceller. I et intervju med SVTs «Uppdrag granskning» som ble sendt i 2015 omtalte han metoden som den sikre død, medisinsk tortur og en av medisinens største løgner. Etter behandlingen av Beyene skrev han flere varslingsbrev om forskningsfusk til KIs rektor.

I 2013 fikk Macchiarini operasjonsforbud på Karolinska, etter at to av tre pasienter var døde. Men kunne årsaken være at de var for syke, da de ble operert? Han begynte å operere inn plastrør på pasienter med mindre uttalte plager, blant annet i Russland. I forkant var det foretatt forsøk på rotter, men ikke på større dyr. En ung kvinne som var trakeostomert etter en bilulykke ble et av ofrene og døde som en av åtte opererte pasien-ter totalt. Bare to av dem overlevde.

Etter obduksjonen av Andemariam Beyene ble det sendt flere interne bekymrings-meldinger om forskningsfusk på KI. Men ingen ting skjedde. Deretter gikk fire kolleger, hvor av tre medforfattere i The Lancet, systematisk gjennom pasientjournalene og sammenliknet dem med hva som var vitenskapelig publisert. Det viste seg å være to helt forskjellige historier. De fire oversendte en mer enn 500-siders rapport til ledelsen ved KI og forventet at dette ville slå ned som en bombe. De hørte ingen ting, selv om både New York Times og Nature begynte å skrive om Macchiarini. Så kom reaksjonene; de fire skulle politianmeldes for å ha skaffet seg tilgang på journaldokumentasjon, alternativt få en alvorlig advarsel.

KI bestemte seg nå for å be en pensjonert professor granske påstandene om forskningsfusk. Til tross for en krass rapport, stilte rektor seg bak Macchiarini; han hadde KIs tillit.

Macchiarini var også verdensstjerne sosialt. Vanity Fair skrev om hvordan han innledet et forhold til TV-journalisten Benita Alexander som skulle lage en dokumentar for NBC. Både ekteparene Obama og Clinton, og artisten Kenny Rogers, ble invitert da de to skulle gitte seg. Pave Frans skulle foreta vielsen, men bruden ble tipset om at paven i stedet ville oppholde seg i Sør-Amerika da vielsen skulle finne sted. Macchiarini forsøkte likevel å berolige ved å si at paven nok skulle rekke å komme innom likevel.

En av dem som har æren for at saken endelig ble ordentlig belyst er den svenske TV-produsenten Bosse Lindquist som fotfulgte Macchiarini i ett år, og som nylig fortalte norske forskningsjournalister om sitt arbeid som resulterte i tre timelange dokumentarer om «Stjärnkirurgen» som ble sendt på svensk TV i tidlig i år.

Snøballen har i høst rullet raskere og raskere, etter at Kjell Asplund, leverte en granskingsrapport for Karolinska Universitetssjukhusets del som har resultert i en handlingsplan på 33 punkter. En ekstern granskinskommisjon på Karolinska Institutet har konkludert med en rekke alvorlige brister, blant annet ved ansettelsen. Et mer kuriøst poeng er at Macchiarini fikk redegjøre for sine bierverv på svensk, selv om han ikke behersket språket. Og selv om han fikk operasjonsforbud i 2013 ble ansettelsesforholdet på KI forlenget både dette året og i 2015. Den svenske forskningsministeren har nå fjernet KIs styre, og både der og på sykehuset ruller nå hodene i tur og orden.

Men hvorfor tok det så lang tid før saken ble rullet opp i sin fulle bredde?

– Det var en stråleglans rundt ham. Alle ville danse rundt gullkalven, sa den ansvar-lige for Karolinska Universitetssjukhusets granskning, Kjell Asplund, til Expressen.

– Dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når varslingskjeden ikke fungerer, sa den pensjonerte professoren Dag S. Thelle til Dagbladet. – Macchiarini var ei stjerne. Hvem vil være en varsler?

De fire legene som varslet kan nok skrive under på det. De har måttet leve med trusler og trakassering. To er nå sluttet på Karolinska.

– Alle universiteter, også UiO, må være åpne og ta slike varsler på alvor: Hvordan behandler de en varslingssak? Hva er kutymen og rutinen, sa Thelle til Dagbladet.

Det er et godt spørsmål. KI mottok seks varslinger. De ble behandlet helt ulikt. Noen ble ikke en gang vurdert.

Saken er også publisert i en litt annen versjon i Morgenbladets nettutgave.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar