Publisert i %1$s Tema

Mener journalinnsyn kan stride mot menneske-rettighetene 

Hvis journalene blir offentlige dokumenter kan det bryte med Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK), mener helserettsekspert Anne Kjersti Befring. Hun mener det er opplagt at pasientjournalene ikke er omfattet av offentlighetsloven i dag. 

Skribent person Per Helge Seglsten   date_range Publisert 13.10.2017, oppdatert 16.10.2017

I fjor avslørte VG at bruk av tvangsmidler var dårlig og mangelfullt begrunnet og dokumentert etter at avisen brukte offentlig­hetsloven til å kreve utlevert tvangsprotokoller fra 20 norske helseinstitusjoner. VG begynte undersøkelsene sine etter at en pasient på Gaustad hadde gått rettens vei for å få slutt på en omfattende bruk av tvangsmidler.

VGs avsløringer om bruken av tvang i psykiatrien har ført til heftig debatt om innsyn i journalmateriale.

Dersom norske myndigheter tolker loven slik at enhver kan kreve innsyn, oppstår det høy risiko for at uvedkommende får tilgang til svært sensitive opplysninger.

Gjennomgangen av tvangs­protokollene viste også at tvangsbruken steg kraftig i ferier og perioder med økt vikarbruk.
Etter dette bestilte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en betenkning fra Helsedirektoratet om hvorvidt pasient­journaler fortsatt bør være omfattet av offentlighetsloven. Betenkningen ble levert HOD 15. august i år. I betenkningen slår direktoratet fast at pasientjournaler i dag omfattes av offentlighetsloven, noe som i etter direktoratets syn innebærer at pressen kan kreve å få innsyn i journaler, så lenge de er anonymiserte. Direktoratet konkluderer derfor med at regelverket bør endres for å ivareta folks tillit til at pasientopplysninger blir behandlet konfidensielt.


–  Menneskerettighetene har forrang

Stipendiat Anne Kjersti Befring ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo mener at Helsedirektoratet «kortslutter» når det anvender offentlighetsloven som gjeldende rett på dette området.
– Offentlighetsloven har til nå ikke vært praktisert slik at det er et allment offentlig innsyn i pasientjournaler, og det med god grunn. Med stadig større samlinger med pasientopplysninger, ja hele sykehistorien til pasienter, kreves det økt beskyttelse, ikke mindre. Når det nå er skapt tvil om gjeldende rett, kan det være hensiktsmessig å ta inn pasientjournaler i unntaket i forskriften til loven, sier hun.

Ble glemt

Når det ikke står noe i offentlighetsloven om unntak for pasientjournaler, er det sannsynligvis fordi det ble glemt, mener Befring. – Offentlighetsloven må tolkes i sammen­heng med de særskilte reguleringer av pasientjournaler. Det må tas utgangspunkt i de hensyn lovgiver har vektlagt når det gjelder pasientjournaler og som kommer til uttrykk i helselovene. I tillegg må den overordnede forpliktelsen staten har til å beskytte sensitive personopplysninger tas med i vurderingen, sier hun.

Den nye menneskerettigheten i Grunnloven § 102 om statens ansvar for å beskytte privatlivet, korresponderer med artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det betyr ifølge Befring at praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg kan få betydning for å definere innholdet i menneskerettigheten.

– Grunnloven har selvsagt forrang foran offentlighetsloven, og menneskerettsloven fra 1999 gir også EMK forrang foran norske lover når de kolliderer, sier Befring. Grunnlovens paragraf 102 slår blant annet fast at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon». Når staten samler inn betyde­lig og sensitiv informasjon har den også et ansvar for å beskytte denne informasjonen, sier Befring.

Unødvendig vurdering

Befring mener det ikke er noen grunn til at VG-avsløringene skulle gjøre det nødvendig å vurdere pasientjournalen som objekt for lovbestemt offentlig innsyn.
– Tvangsprotokollene som VG har brukt, er jo et helt annet dokument enn en pasientjournal. I likhet med andre registre med flere pasienter, for eksempel loggen fra AMK, er det enkeltstående opplysninger som ved sammenstilling blir egne registre, som blant annet vil være mye enklere å anonymisere enn en pasientjournal hvor man jo ofte vil finne hele pasientens medisinske livshistorie. Det vil si at det er større sannsynlighet for at retten kan komme til at tvangsprotokoller og andre registre som består av flere pasienter og behandlingstiltak, kan anses som offentlige dokumenter, sier hun.

– Dersom norske myndigheter tolker loven slik at enhver kan kreve innsyn, oppstår det høy risiko for at uvedkommende får tilgang til svært sensitive opplysninger. Det omfatter blant annet juristene som må ansettes for å lese gjennom journaler med sikte på å fjerne identifiserende kjennetegn. Også de som begjærer innsyn kan sitte med informasjon som gjør at pasienten kan identifiseres når den sammenstilles med informasjon fra pasientjournaler, selv om de er anonymiserte, sier Befring. Hun tror helselovene, sammen med Grunn­loven og menneskerettighetene kan bli brukt som grunnlag for søksmål mot den norske stat hvis det skapes en forståelse av at offentlighetsloven kan brukes til å kreve innsyn i pasientjournaler.

Finland ble dømt

– EMK artikkel 8 har allerede blitt brukt i slike søksmål, forteller Befring. – I 2008 ble Finland dømt av Den europeiske menneske­rettsdomstolen (EMD) etter at en HIV-smittet sykepleier oppdaget at opplysningene lå i journalen, som andre ansatte kunne få tilgang til. I finsk Høyesterett ble det ikke påvist noen krenkelse, altså at kolleger visste om sykdommen fordi de hadde hatt tilgang til pasientjournalen hennes. EMD la til grunn at det er tilstrekkelig at staten skapte en risiko for at andre kunne få opplysningene, og at finske myndigheter ikke hadde gjort nok for å beskytte journalene.

– EMD uttaler i saken mot Finland, at det kreves mer enn lov for å beskytte sensitive og taushetsbelagte pasientopplysninger. Med den nye personvernforordningen som gjelder fra mai 2018, kan det bli snakk om høye erstatningssummer og om styrkede rettigheter til å kreve seg slettet fra helsetjenestens pasientjournaler, sier Befring.

Splittet arbeidsgruppe

I forbindelse med utarbeidelsen av betenkningen til HOD, opprettet Helsedirektoratet en arbeidsgruppe med medlemmer fra helseforetakene, Den norske legeforening, Norsk redaktørforening, Norsk presseforbund og Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus. Medlemmene har kommet med skriftlige innspill, og ikke overraskende er de forskjellige fraksjonene delt i synet på i hvilken grad pasientjournaler skal omfattes av offentlighets­loven.

Presserepresentantene mener at offentlighetsloven bør gjelde for journalene, og at også journaler fra private helseinstitusjoner bør omfattes av loven. Helseforetakene og Legeforeningen mener at pasientjournalene ikke må omfattes av offentlighetsloven, eller at loven i alle fall må sikre at det kun gis tillatelse til nødvendig innsyn i anonymisert pasientjournaler. Pasient- og brukerombudet har under tvil landet på at offentlighetsloven bør omfatte pasientjournaler, men at det bør stilles krav om berettiget interesse for å få innsyn.

Jobber med gjennomgang

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en epost til Journalen at departementet jobber med å gjennomgå betenkningen fra Helsedirektoratet. De vil vurdere om direktoratets anbefalinger bør følges opp, og i tilfelle hvilke endringer som eventuelt bør foreslås videre. Departementet vil ikke anslå når dette arbeidet er ferdig. ■

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar