Publisert i %1$s Tema

– Jeg skjønner ikke helt at dette er uetisk

– Vi har et særlig ansvar for dem som har det verst, som er rammet av sykdom tidlig i livet og  har et plagsomt og smertefullt liv, sier professor Reidun Førde (bildet).

 date_range Publisert 19.12.2014

TEKST: ANN CHRISTIANSEN I FOTO: TRYGVE INDRELID

«Åpent og rettferdig – prioriteringer i helse-tjenesten» er tittelen på Prioriteringsutvalgets rapport. Men hvor rettferdig er det hvis yngre mennesker skal prioriteres fremfor eldre?

Førde, som er professor ved Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk, er en av de 14 personene i Prioriteringsutvalget som har vært ledet av professor Ole Frithjof Norheim.

– Hva er den store endringen sammenliknet med dagens kriterier?

– Vi mener at vi har fått større konkreti-sering av prinsippene som lå der fra Lønning II-utvalget. Vi har prøvd å gjøre disse allment aksepterte kriteriene mer tydelige, sier Førde.

 – Er det riktig at yngre mennesker vil bli prioritert fremfor eldre i forslaget?

– Det er ikke alder som sådan, men helse-tapet forbundet med en sykdom som er avgjørende. Utvalget følger en tankegang om at livet må ses i et livsløpsperspektiv. Vi vil redusere ulikheter i hva vi kaller «gode leveår». Mange sykdommer gir ikke forskjeller i helsetap, og da vil det ikke spille noen rolle om pasienten er ung eller gammel. Det er også slik at en eldre kroniker som har levd med store funksjonshem-ninger hele livet, vil kunne ha et større helsetap enn en yngre person som ikke har hatt slike plager. Da følger det at den eldre bør ha prio-ritet.

 – Dere sier at alder i seg selv ikke skal være et kriterium, men så blir det det likevel indirekte?

– Ja, det kan det bli i de situasjoner at grad av funksjonshemming er like stort for en ung og en eldre kroniker. Det er også ofte slik at helsegevinsten for en ung kroniker vil være større enn for en eldre kroniker. Også i dag gjøres det prioriteringer etter alder.

– Vi kan se på køen for organdonasjoner. Når det gjelder lunger, vil allerede i dag de som er over 65 år, normalt ikke få. De blir nedprioritert. Man må sette grenser et sted. De fleste vil forsvare å gi lungen til en 25-åring med småbarn fremfor en som er 60, sier hun.

 – Dere vil videreføre det matematiske begrepet QALY for å beregne helsegevinst. Hvorfor det?

– Helsegevinster kommer i form av økt livslengde og/eller forbedret livskvalitet. Vi er ikke opptatt av QALYs som sådan, men å ha sammenlignbare mål på helsegevinst og helse-tap. Ved prioritering på gruppenivå, må vi ta hensyn til helsegevinst og helsetap. Hvis vi ikke anvender sammenliknbare mål, vil prioritering bli tilfeldig. Utvalget erkjenner flere metodiske problemer, men mener metoden må utvikles – og at beregningene skal rapport-eres på en åpen og forståelig måte.

– Det dreier seg om folks helse – og hvordan og hvem som skal prioriteres. Det er viktig for alle å forstå. Hvorfor har dere ikke gjort dette mer konkret og forståelig?

– Fordi at dette er veldig vanskelig å konkretisere. Og utvalget er kanskje ikke engang sammensatt sånn. Her legges noen føringer som skal gjennom en bred debatt – noe blir kanskje forkastet. Eller kriteriene blir tatt inn i nye veiledere som fagmiljøet bruker. For meg har det vært et mål at vi måtte komme med noe som er begripelig for politikere og for dem som skal gjøre prioriteringen ved senga.

Arvid Heiberg, Jan Frich og John-Arne Røttingen har argumentert for at status som sjelden sykdom bør tillegges selvstendig vekt ved prioriteringer.

 – Hvorfor kan ikke sjeldne sykdommer ha egne kriterier?

– Man kan ha sjeldne sykdommer som ikke er alvorlige, da er det ingen grunn til at de skal prioriteres. Det som er problematisk med sjeldne sykdommer, er at det er vanskeligere å dokumentere effekt fordi det er så få å prøve det ut på. Man må vurdere sjeldenhet opp mot kriteriene helsetap, ressursbruk og helsegevinst.

– Blir det dyrere egenbetaling for visse tilstander?

– Vi har sagt at systemene for egenbetaling i dag er vilkårlig i forhold til kriteriene. Det betyr at noe behandling som ikke er veldig alvorlig, er gratis eller billig, mens andre behandlinger kan være belagt med til dels store egenbetalinger. Vi mener det er viktig å tilpasse systemet for egenbetaling så det stemmer overens med måten man vil prioritere på. Men vi mener ikke at pasientene skal betale mer totalt sett.

– Åpent og rettferdig er tittelen på forslaget – er dette systemet mer rettferdig?

– Rettferdighet er et vanskelig begrep. Men vi sier at vi har et særlig ansvar for dem som har det verst, som er rammet av sykdom tidlig i livet og har et plagsomt og smertefullt liv. Jeg skjønner ikke helt at folk synes dette er uetisk. Hva man mener er uetisk eller etisk må begrunnes med referanse til en etisk norm. Utvalget mener at «flere gode leveår for alle, rettferdig fordelt» er en god etisk norm.

Førde sier at utvalget etterlyser større ressurs-bevissthet.

– Hvis man tar inn en ny metode, ny medisin, fortrenger man noe annet. Det renner ikke inn penger i helsetjenesten. Priori-teringer gjøres hver dag, og vi ønsker at det skal gjøres åpent og etter demokratiske prinsipper.

 

FAKTA

Prioriteringsutvalget

  • 12. november i år la Prioriteringsutvalget frem sin utredning.
  • Departementet har sendt ut rapporten på høring. Det skal legges frem en stortingsmelding om prioritering i 2016.
  • Dagens kriterier for prioritering i helsetjenesten baserer seg på: Tilstandens alvorlighet, nytten av tiltaket og kravet om kostnadseffektivitet.
  • Utvalget ønsker å innføre tre nye kriterier:
    Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket.
    Ressurs: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
    Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den som får helsegevinst.
  • Disse tre kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og bør gjelde i hele helsetjenesten, ifølge utvalget.
  • Målsetningen er «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt».
  • Selv om QALY (kvalitetsjusterte leveår)
    neppe noensinne vil gi tall som alle kan bli enige om, mener utvalget at metodens kjerne er viktig å bygge videre på.

 

QALY

  • Kvalitetsjusterte leveår (QALY) er en måleenhet for helsegevinster som benyttes for kost/nytte-vurderinger.
  • Ett «perfekt» leveår gir 1 QALY. En 80-åring med forventet levetid på 5 år, med halv (0,5) livskvalitet, får 2,5 QALY. En 20-åring med samme livskvalitet får 32,5 QALY. Brukes for å kunne sammenligne nytten av forskjellige tiltak på tvers av pasientgrupper.
  • Benyttes særlig for å vurdere nytten av å ta i bruk nye legemidler eller ny teknologi.
  • Selv om grunnlaget for denne beregningsmåten er omstridt, har den vunnet innpass i medisinsk evalueringsforskning.
  • (Kilde: Wikipedia/Store medisinske leksikon)

 

Del gjerne!

Legg inn en kommentar