Publisert i %1$s Tema

«Jeg kan ikke la være å tenke på dette»

I perioden 2017 – 2018 ble det, i regi av HDir, utviklet en rekke pakkeforløp for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelse. Mange pasienter i disse målgruppene har oversykelighet av somatiske lidelser som blir for dårlig fulgt opp. 

Skribent person BENTE THORSEN   date_range Publisert 10.3.2020

Sitatet i tittelen er fra sykehustalen for 2019 ved Bent Høie:

«Jeg kan ikke la være å tenke på dette:

Mennesker som strever med alvorlige psykiske utfordringer og ruslidelser lever opptil tjue år kortere enn befolkningen for øvrig. Jeg mener at dette er en av de største og styggeste ulikhetene vi har i landet vårt, en ulikhet vi ikke kan leve med»

Helseministerens tiltak var å lage et eget pakkeforløp som skal sikre ivaretakelse av og samarbeid om somatisk helse og levevaner. Arbeidet skal foregå som en integrert del av hvert enkelt pakkeforløp. Hvordan skal vi klare å realisere dette? Er «pakkeforløp» det beste svaret på en så kompleks og vedvarende utfordring? Hvordan har vi nærmet oss oppgaven?

Det ble i perioden 2018 – 2019 gjort et omfattende arbeid i hovedstadsområdet, blant annet på Møteplass Oslo, for å beskrive samarbeidet mellom fastleger, øvrige kommunale tjenester og spesialist-helsetjenester for pasienter, pakkeforløp for psykisk helse og rus. Der det ble særlig lagt vekt på å beskrive hvordan somatisk helse og levevaner kunne ivaretas på en bedre måte enn i dag, integrert i pakkeforløpene. 

Resultatet av arbeidet er tre sentrale dokument, som alle er godkjent av samarbeidsutvalget for hovedstadsområdet:

• Pakkeforløp for psykisk helse og rus Anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og spesialisthelsetjeneste i hovedstadsområdet Anbefalingene skal særlig sikre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

• TIPS ved elektronisk henvisning til pakkeforløp for psykisk helse og rus basert på dagens maler i fastlegens EPJ

• Underavtale mellom sykehusene og Oslo kommune om Samhandling om pasienter med psykisk lidelse og/eller avhengighetslidelse som har behov for tjenester både fra bydel/etater og spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidsutvalget for hovedstadsområdet ga så, i juni 2019, mandat til å sette sammen en tverretatlig, tverrfaglig implementeringsgruppe for pakkeforløpene innen psykisk helse og rus. Gruppen ledes av Petter Bugge, prosjektleder, OUS, og startet sitt arbeid i november 2019. Dette er et stort og omfattende implementeringsarbeid, med mange utfordringer. Her er noen av dem: 

Pakkeforløpene er tidsavgrensede og når ikke alle i målgruppen

Mange pasientforløp knyttet til psykisk helse og rus er langvarige, til dels livslange. Pakkeforløpene er tidsavgrensede, av og til gjentatte intervensjoner fra spesialisthelsetjenesten i livsløp hvor fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste ofte følger pasienten gjennom mange år. En del av pasientene fastlegene og øvrig kommunehelsetjeneste tar hånd om, er svært syke, men faller likevel utenfor spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud, – dels fordi de ikke passer inn i prioriteringsveilederens kriterier, og dels fordi pasienten ikke ønsker spesialisthelsetjeneste

Vi må skille mellom somatisk sykdom, risikofaktorer og livsstil

For å kunne handle og prioritere riktig, trengs en bedre «sortering» av hva emneområdet «Somatisk helse og levevaner» inneholder enn det pakkeforløpet beskriver. 

Listen under er hentet fra «Anbefalinger om samarbeid». Listen kan hjelpe til å sortere hva som er viktigst å fokusere på når tiden er knapp, og hva som kan utsettes men ikke må glemmes.

• Somatisk sykdom/tilstand som utløser en psykisk lidelse eller bidrar til at en psykisk lidelse eller psykiske symptomer oppstår 

• Annen sykdom som det er viktig for behandleren å kjenne til (f.eks. stoffskiftelidelser, diabetes, nyre- eller hjertesvikt, KOLS, systemsykdommer, kreft)

• Øvrige somatiske tilstander som skal følges opp, (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, moderat/alvorlig overvekt). 

• Ny somatisk sykdom som oppstår i behandlingsforløpet

• Forverring av kjent somatisk sykdom

• Somatiske bivirkninger av legemidler

• Somatisk sykdom som er utløst av rusmiddelbruk

• Risikofaktorer knyttet til levevaner (f.eks. røyking, rusmiddelbruk, kosthold, fysisk aktivitet).

• Søvnhygiene

• Tannhelse

Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner skal skje med best mulig «timing», tilpasset pasientens situasjon, motivasjon og samtykke, og fortrinnsvis hos den aktøren som best kan utføre oppgaven. 

Har helseministeren tenkt på fastlegene? Og hva sier Oslo kommune? 

Fastlegen kjenner de fleste av pasientene med psykiske lidelser og ruslidelser på sin liste. Et mål med å bedre oppfølging av de sykeste, må være å hjelpe så mange som mulig til oppfølging nettopp hos fastlegen.  Fastlegen har et forskriftsfestet ansvar som medisinsk koordinator for pasienter på sin liste, og er ved det en sentral samhandlings-aktør. For å kunne gjøre sin del av jobben, er fastlegen helt avhengig av et godt samarbeid med øvrige kommunale tjenester, f. eks ruskonsulenter og psykisk helsetjeneste, og, ikke minst, personale i bemannede boliger. Dette samarbeidet finnes i noen bydeler, men mangler i andre, og må sannsynligvis bli mer oppsøkende enn hva det er i dag. Fastlegen beskrives som en sentral ressurs i pakkeforløpene, men verken helseministeren eller helsedirektoratet har «flagget» dette viktige oppdraget til dem. I Oslo kommunes planer («Rusmeldingen», «En Psykt bra by») er fastleger og øvrig legetjeneste knapt nevnt. Den bebudede legeplanen for Oslo vil, etter det vi kjenner til, være overordnet, og heller ikke si noe om dette. 

Hvis vi skal få fastleger og øvrige kommunale leger med i forbedringsarbeid, må det komme en skikkelig henvendelse til dem fra myndighetsnivå. I det videre arbeidet med utvikling av legeplan i hver enkelt bydel i Oslo, er det viktig at fastlegene inkluderes. Plan for utvikling av legetjenes-ten må henge sammen med de øvrige helseplanene som kommunen utvikler på feltet rus og psykisk helse. Samhandling i helsetjenesten må beskrives i planene.

Fastlegers deltakelse i utviklingsarbeidet må meritteres og finansieres. En mulighet kan være at bydelene spleiser – bruker noen midler fra potten «offentlig allmennmedisinsk arbeid», og etablerer kommune-PKO (praksiskonsulentordning), for eksempel én for hvert sykehusområde. Disse kan i sin tur knyttes til Møteplass Oslo og bli del av et stort nettverk for utvikling av samarbeid i hovedstadsområdet for dem som trenger oss mest. En tydelig satsing må til for at vi skal komme fra tanke til handling. Målet er vi enige om: Vi må få til et samarbeid som bedrer somatisk helse og leveutsikt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser.

https://oslo-universitetssykehus.no/Documents/Samhandling/Underavtale+Psykisk+helse+og+avhengighet+160919.pdf

Del gjerne!

Legg inn en kommentar