Publisert i %1$s I forbifarten

«Jeg er helt sikkert Yoav, den unge, jødiske tuniseren som ble drept»

 date_range Publisert 10.3.2015

– Jeg synes ikke tegningen er morsom! Den 11 år gamle datteren til norsk-egyptiske Nadya Yousef syntes ikke Muhammed-karrikaturene i det satiriske magasinet «Charlie Hebdo» var morsomme.

– Jasså,  syntes du det var bra at de ble drept, da? spør en av klassekameratene til 11-åring­en som går i en tysk/italiensk/arabisk klasse på en av skolene i Paris som tilbyr internasjonale linjer for flerspråklige barn.

Nesten to måneder etter at skuddene falt i redaksjonen i «Charlie Hebdo» og i en Kosher-butikk i den franske hovedstaden, oppsummerer den 43 år gamle barnelegen egne erfaringer. Da to bevæpnede menn trengte seg inn i redaksjonslokalene, var hun i gang med å legge inn et venekateter på en pasient på nyfødt-intensiv. Uhygge­stemningen bredte seg raskt, også her. I løpet av ett døgn var 17 personer døde.

Utdannet i Oslo med erfaringer fra Leger uten grenser, bosatt i Paris og gift med en egypter, reflekterer hun nå over det som skjedde 7. januar.

Deres eldste av tre barn har forlengst fått egne erfaringer etter terroraksjonene.

– Selvfølgelig sa min datter at hun ikke var tilhenger av terroraksjonene. Men det har blitt mye «svart/hvitt» etter de første dagene. Etter at vi alle gikk sammen i tog mot vold og hat har det blitt mer og mer «dem» og «oss», forteller Nadya Yousef. Hun har norsk mor og egyptisk far. Hennes mor og far bor og føler seg hjemme både i Egypt og Norge. Selv har hun i 12 år arbeidet som barnelege i Paris. Og hun er muslim.

– Det endte selvfølgelig godt. Ingen trodde at datteren min mente at noen i «Charlie Hebdo» fortjente å dø. Hun syntes bare ikke tegningene var gode.

– Hva er ditt eget forhold til ytringsfriheten?
– Selfølgelig er jeg for ytringsfriheten. Men det er et paradoks at alle sier «Je suis Charlie» for å forsvare ytringsfriheten, men mange opplever nå økt sensur etter handling­ene. Grensene for hva du kan si blir uklare.  En 8 år gammel gutt ble forleden bragt inn til avhør hos politiet, fordi han hadde sagt at «det var bra med terrorister». Jeg tror pro­blemet ligger hos foreldrene når et barn sier sånt, men man kan ikke bringe 8-årige barn inn til avhør for noe de har sagt, sier hun.

Ikke redd. Hverdagen er ikke spesielt endret for Nadya Yousef.
– Jeg er ikke bekymret for nye terror­aksjoner og er ikke redd for å ta T-banen. Jeg er mer bekymret for utviklingen av paralell­samfunn hvor ulike grupper lever side om side. Men jeg har også mange jødiske venner.

Hun har et hjertesukk…
– For meg er det like absurd å be muslimske enkeltpersoner om offentlig å ta avstand fra disse grusomme gjerningene som det ville vært å be en norsk kristen om å ta avstand fra handlingene til Anders Behring Breivik.

Og hun legger til:
– Jeg er ikke blant dem som jevnlig leste «Charlie Hebdo». Noen av tegningene syntes jeg var svært morsomme, andre var heller vulgære og usmakelig, etter min mening. Jeg er da kanskje «Charlie», men jeg er også helt sikker Yoav, den unge jødiske tuniseren som ble drept i det tredje attentatet, og Ahmed, politimannen som ble skutt da han prøvde å stoppe gjerningsmennene, og alle de andre ofrene, sier hun.

– Har terroraksjonene i Paris endret jobben din?
– Det er blitt flere sikkerhetstiltak på sykehuset, kontrollen av hvem som kommer inn, er blitt strengere.
Men jeg orker ikke lenger å følge med i all retorikken som har kommet i kjølvannet av disse fryktelige terrorhandlingene. Det blir skrevet altfor mye i avisene, sukker hun.

– Hvordan reagerer du og andre muslimer på det som har skjedd?
– Det pågår en viktig intern debatt i muslimske miljøer om det som skjer, så det er viktig å prate sammen. Jeg mener at vi må alle stå sammen mot vold og hat. Og vi må stå sammen mot jødehat og hat mot muslimer. Det er helt klart. Det er ikke lett for muslimer å gå på gaten mange steder i Frankrike i dag, legger hun til.

NADYA YOUSEF (43)

  • 1995: Cand.med. ved UiO
  • 1995-97: Turnuslege i Ålesund og Valldal
  • 1997-2000: Assistentlege ved barne­avdelingen i Ålesund
  • 1999: I Liberia med Leger uten grenser
  • 2000-08: Barnelege i Paris
  • 2008 – : Overlege på barne-og nyfødtintensiv ved Bicêtre universitetssykehus.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar