Jan Bøhler hadde en av sine første sommerjobber på Aker, og staket opp tette vasker og rør rundt i bygningen. Dette var hans faste inngangsdør på morgenen. Den er lik som for førti år siden Foto: Paal Audestad
Publisert i %1$s I forbifarten

Jeg har vært innmari frustrert og sinna

Snart 10 års kamp for lokalsykehus i Oslo på Aker ser ut til å bli kronet med seier for Groruddals-forkjemper Jan Bøhler (AP).

 date_range Publisert 18.6.2016

Tekst: Aslaug Olette Klausen Foto: Paal Audestad

Stortingsrepresentant Jan Bøhler (AP) har vært engasjert i spørsmål rundt lokalsykehus i Oslo siden helseforetakene Sør og Øst ble slått sammen for snart 10 år siden.

Den gang ble det sendt tre modeller på høring. I november 2008 vedtok imidlertid styret i det nye helseforetaket Helse Sør-Øst en helt annen løsning enn hva høringsforslagene foreslo. Aker sykehus mistet sin lokalsykehusfunksjon, mens AHUS skulle ta over bydelene i Groruddalen i Oslo, samt Follo kommune i Akershus.

– Jeg reagerte veldig på det. Forslaget ble lagt fram bare noen få dager før styremøtet. I høringsprosessen virket det som om det var Ullevål som skulle miste lokalsykehus­funksjonen. Jeg forsvarte da Ullevål fordi jeg mener vi trenger all lokalsykehuskapasitet vi har i området, sier Bøhler.

Den mangeårige lederen i Oslo Arbeiderparti har siden vedtaket vært en forkjemper for å få tilbake lokalsykehusfunksjoner på Aker sykehus. 25. april i år ble det kjent at det igjen blir lokalsykehus på Aker.

– Hvordan er det som politiker å sitte å se på at helseforetakene gjør disse endringene?

– Jeg blir ganske frustrert. Jeg skjønte ikke hvordan de kunne mene at Ahus kunne overta hele Akers opptaksområde. De skulle øke med bare 107 sykehussenger, og Aker hadde på det meste hatt over fire hundre senger. Jeg skjønte ikke hvordan de kunne mene at de kunne effektivisere så mye. Og jeg skjønte ikke hvordan de kunne se bort fra den store befolkningsveksten, både i Oslo og Akershus.

– Sammenlikner du med størrelsen på lokalsykehus rundt om i landet trenger du her et nytt lokalsykehus hvert femte år frem­over. Det er ingen som har planer for det i det hele tatt. Så jeg var hoderystende til den planleggingen. Og når det da viste seg allerede under tre år etterpå at Ahus måtte kaste kortene og Ahus sine pasienter fra Groruddalen skulle sendes til Diakon­hjemmet, Lovisenberg eller Ullevål, så mener jeg at de som har gjennomført disse analysene burde utsettes for mye sterkere kritikk av hvordan det kunne gå så galt, og føre til så fatale feil.

Jan Bøhler Foto: Paal Audestad
Jan Bøhler Foto: Paal Audestad

Frustrert og sinna.

I fjor ble det lagt fram en ny rapport om lokalsykehusbehovet som skal være grunnlag for planleggingen framover. Den fremkaller like sterk hoderysting fra Bøhler. Så vidt han kjenner til er det samme institusjon og i stor grad de samme analytikerne som har ført i pennen rapporten om lokalsykehusenes fremtid, som de som lagde den forrige i 2007/-08. Den blir behandlet på styremøte i Helse Sørøst 16. juni.

– Jeg har vært innmari frustrert og sinna fordi de har skapt så mye problemer og uro blant folk som bor i Groruddalen, og enda mer irritert da det høsten 2014 viste seg hvordan de hadde bommet. Jeg har ikke tillit til at de konklusjonene de kommer med nå er holdbare. Anbefalingene i rapport­en er jo bare å bruke Diakon­hjemmet og Lovisenberg mer, og ingen nye grep for å bygge stor nok kapasitet.

– Det setter spørsmål ved styrings­systemet når de har tatt disse avgjørelsene. Til syvende og sist har de eiermøter med statstråden, og da har statsråden muligheter til å gripe inn. Jeg tror statsrådene kan få seg en smell om de alltid tenker at fore­taket har analysene og det rette svaret. Det gjelder også tidligere statsråder, som var fra Ap. Det gjelder på tvers av politisk farge å ha en nennsom hånd overfor helseforetak som har så stor makt.

– Men Aker skal nå bli lokalsykehus igjen?
– Ja. Nå føler jeg at vendepunktet er nådd. Det skal bli et stort lokalsykehus, et storbysykehus. Det skal bygges ut i flere faser, og etter hvert vil pasientene fra bydelene i Groruddalen bli flyttet dit. Og fra flere av bydelene i indre by.

– Det er en veldig lettelse når det skjer noe riktig og nødvendig. Man kan stå i mange politiske diskusjoner der en kan forstå argumentasjoner i begge retninger, men her er det så åpenbart hva som er riktig. Vi må ha planer om nye lokalsykehus i Oslo, og det er på Aker vi kan gjennomføre det raskest. Det ville bare være prestisje som ville hindre fornuften her. Det er en lettelse at fornuften til slutt kan seire, sier Bøhler.

Det har imidlertid altså vært en lang kamp for dem som har kjempet for nett­opp dette. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har tatt det opp med helseministeren. I perioder har følt at om han ikke har stått helt alene, så har det heller ikke vært for mye støtte. Han gir ros til Aker sykehus’ venner som har stått på, selv etter at alt håp så ut til å være ute.

– Er det mange andre saker du har vært like utholdende i?

– Ja. Jeg prøver å være det hele tida i saker jeg er sikker på. Jeg har en del saker jeg har prøvd å holde tråden i gjennom mange år. Jeg har for eksempel Groruddal-satsingen som har vart i ti år, og nå skal forlenges i 10 år til, som handler om opprusting av hele området med 140 000 innbyggere.

– Blir det en form for hjertesaker?

– Ja. Jeg liker å jobbe med hjertet. Så hvis jeg engasjerer meg for fullt, så er det hjertesaker.

Storebror og prygelknabe

Jan Bøhler har for øvrig en følelse av at det er få andre steder i landet det ville være mulig å få igjennom slike avgjørelser om lokalisering av lokalsykehus.

– Jeg husker at selv Senterpartiet, som er lokalsykehusenes forsvarer rundt i landet, i 2008/-09 sa at man kunne gjøre et unntak når det gjaldt nedleggelse av lokalsykehus i Oslo, siden det er så korte avstander her. De skjønte ikke argumentet med kapasitet og hva som er behovet framover. De har snudd kraftig på det senere.

– Det er en kombinasjon av at selv om Oslo er storebror, så er Oslo også litt prygelknabe på Stortinget. Det er nesten som om fordi Oslo er så stor og sterk, så fortjener vi å bli behandlet litt røft. Det har vært tynt med støttespillere for Aker i perioder. Så da konsentrerte vi oss først om at Aker ikke skulle selges, og å opprettholde tjenest­er og samhandlingsarenaen der. Jeg drev en opp­holdende strid med å legge tjenester dit også, som rusakutten og rehabilitering.

– Har ikke befolkningen Groruddalen fått det helsetilbudet de har krav på fordi det er Oslo øst?

– Det er i hvert fall noen symptomer på det. Ambulansetjenesten har flere overskridelser på uttrykningstid i bydeler som Stovner og Grorud. Hvert minutt teller når det er slagtilfeller. Det er også få andre steder i landet der du kan risikere å bli sendt til fire forskjellige lokalsykehus, noe som vil fortsette en god stund til. Jeg synes også at tiltakene for de med livsstilsykdommer er for sporadiske. Vi gjør ikke nok for å hindre at livsstilsykdommene blir mer alvorlige.

Jan Bøhler Foto: Paal Audestad
Jan Bøhler Foto: Paal Audestad

Groruddalen på godt og vondt

Bøhler er eneste stortingsrepresentant som bor og lever i Groruddalen. Han har med det følt på kroppen de utfordringer Oslo øst kan by på. Noe som også er årsaken til at han altså har jobbet for Groruddalssatsingen.

– Det er mye som har blitt bedre. Det har blitt mye hyggeligere uteområder, som det er tryggere å ferdes i. Kriminaliteten i områder som Furuset har gått ned, men det kommer stadig nye ting. Vi har forsatt vold i nære relasjoner, ungdomsvold og det er voksende problemer med kyniske narkonettverk. Det er også miljøer med religiøst begrunnet ekstremisme, som det ikke er så lett å få andre til å se hva betyr.

– Jeg føler at det er et sosialt engasjement og forståelse på Stortinget. Men det er klart det ville være bedre om det er flere som har de samme erfaringene og opplevelsene. Jeg bor i blokk i Groruddalen i et område med mange innvandrere, og jeg synes for eksempel ikke det er alle som forstår de forskjellige sidene ved integrering. Det er lettere å se når det er en del av hverdagen. Jeg opplever særlig at det er mange diskusjoner som blir fjerne i forhold til hva som er sakene for oss.

– Du har blitt beskrevet som Groruddalpatriot, blant annet etter flere musikkvideoer som hyller området. Hva er det som driver deg i det?

– Det er sjela mi. Vi flyttet til nybygde Kalbakken på 1950-tallet, som var et paradis etter å ha bodd trangbodd i indre by. Det var en opplevelsesrik oppvekst med fotball og lek i skogen. Det er veldig mange mennesker i Groruddalen som jeg føler har den samme avslappede, uhøytidelige tonen som meg. Det er ikke mye statussymboler. Jeg er veldig glad i det livet, blokklivet. Det er mine folk, min store familie. På godt og vondt.

– Her om dagen ble moren min utsatt for eldreran og ble frastjålet smykker og annet med stor affeksjonsverdi. Det går helt fint med henne, men det var ikke noe hygge­lig. Det er ikke noen usminket virkelighet vi lever i. Men vi kan ikke flytte inn i en skjønn­malt verden.

Selv gjør han også sitt utenfor politikken for bydelen. Han sto på scenen under Granit­trock i fjor, han er leder i idrettslaget og besøker jevnlig ungdomsklubber. Gitaristen Bøhler opplyser at han «spiller og tester ideer med et par-tre gode venner», er innom noen musikkmiljøer på besøk, men at han ikke har noe fast band. Senere, samme kveld som Journalen møter ham, skal han også spille i lokalmiljøet. Hvor forblir en hemmelighet.

– Det er viktig for meg å by på meg selv. Drivkraften er den følelsen av at vi er sammen om noe. Jeg har fått mange nye bekjente i innvandrermiljøene også. Jeg tenker ikke på hvem som har hvilken hudfarge lenger. Det er et miljø som ikke har fordommer. Vi har også mye undergrunn, og sultne ungdommer både i musikk og idrett. Det er idretter som drives fram av minoriteter med mye talent, som innebandy, basket, cricket og futsal.

– Jeg føler at jeg får frem at det er mye positivt her også. Jeg tror det er mange som har sans for den stemningen og den litt uvørne tonen og den direkte talen. Jeg vil anbefale mange flere å komme seg til Groruddalen.

Bøhlers fortjeneste?
Ved Stortingsvalget i 2013 fikk Arbeiderpartiet rundt 60 prosent av stemmene i Bøhlers valgkrets og opp mot det samme i nærliggende kretser. Var det hans fortjeneste?

– Det skal jeg ikke si. Men det er jo jeg som er kandidat der. Og tall som dette har vi ikke sett i området siden 50-tallet. Det er veldig hyggelig, og det fører til en forpliktelse. Det er noe annet å jobbe for et område med en slik støtte, enn om du bare får 20 prosent av stemmene. Du blir en tillitsvalgt på en annen måte.

JAN BØHLER

– Født: 1. mars 1952 i Oslo
– Oppvokst på Kalbakken i Groruddalen i Oslo
– Bor: Haugenstua i Groruddalen,
– Utdanning: Cand.mag fra Universitetet i Oslo
– Yrke: Sveiser og ungdomsarbeider
– Verv: Leder i Oslo Arbeiderparti 2004-2016. Stortingsrepresentant: 2005 – 2017, Sentralstyre medlem i AP fra 2002.
– Eneste Stortingsrepresentant fra Groruddalen, område i Oslo med rundt 130 000 innbyggere, og med det større enn de fleste norske byer.

Del gjerne!

Legg inn en kommentar